– Det var så urettferdig, sier hun og har spolt tiden tilbake til da hun i slutten av 20-årene jobbet i finansbransjen. Det var møter, konferanser, selskaper. Kollegene hennes, ofte menn, brukte dress. Som kvinne syntes hun at hun måtte skifte til en hver anledning.
Ikke råd til garderobe
– Jeg var relativt nyutdannet og hadde ikke råd til en rålekker garderobe slik jeg følte at omgivelsene krevde, sier Syverud. Hennes forretningsinsidé går ut på å dele garderobe med flere.
Ros for variabler
Selvsagt er hun ikke den eneste kvinnen som har kjent på nettopp dette. I politikk, finans og i arbeidslivet generelt, skal man være representativ. For ikke å glemme hvis man havner på TV. Opptrer du to ganger i samme drakt, kan du risikere kritikk.
– Angela Merkel har fått pepper for dette. På den andre siden har vi Barack Obama, informerer Sigrun, – han har nok mer enn én dress, men det sies at alle dressene i skapet hans har samme snitt. Ingen setter ham til veggs for det.
Dine og mine klær landet rundt
Det var altså forventninger om variasjoner og et visst klesforbruk som paradoksalt nok fikk Sigrun Syverud til å tenke. Hva med å dele en garderobe med andre?
– Ideen er ikke ny, presiserer hun, som den 8. mars 2019 sikret seg tittelen Female Entrepreneur fra Innovasjon Norge og 250 000 kroner for å utfordre en av verdens mest forurensende bransjer.
– Men aldri er det blitt satset på en utleietjeneste i så stor skala.
Det du ikke vil bruke mer enn en gang, det leier du. Det du bruker daglig, det kjøper du.
Fjong kan i dag by på 4000 ulike plagg. På nettsidene er de kategorisert etter hverdag og fest. 60.000 brukere er registrert. Ti prosent av dem er stadig aktive. Det er mine klær og dine klær, det er brukere og utleiere, det er langtidsleie og korttidslån og via posttjenesten Helt hjem, blir kvalitetstøy fraktet til og fra i det ganske land. For å få til noe slikt, kreves en avansert teknologi.
Du får så jakka passer
Arkitekten bak plattformen Fjong bruker, heter James Larsen. Han har utviklet programvaren og står bak all koding.
– Utleie krever stor orden, opplyser Sigrun. Vi skal hele tiden vite hvor hvert plagg befinner seg. I god tid, før neste kunde må det, skal plagget henge på kleshengeren. Ikke bare må systemet fungere i dag – det skal også utvikles videre.
– Vi jobber for tiden fram et type klesabonnement, røper teknologigründeren og ønsker seg et personlig anbefalingssystem som skal koples til den enkeltes kundes stil, smak og aktiviteter. Sigrun ler, Dette ligger fortsatt et stykke unna, men det ville unektelig være fordelaktig, ikke bare for den enkelte, men også rent globalt.
Bruk og tast
På mikronivå vil en abonnementsordning lette på bekymringer, forenkle valg, fungere tidsbesparende, skåne deg for stress, feilkjøp og dårlig samvittighet.
Når klærne kan leies, er det ikke så farlig om en bare bruker det en gang. Dette kan også bremse masseproduksjonen – vi får mindre bruk av kjemikalier og mindre avfall.
Bestemorgenerasjonen tok vare på all slags klær. De eldre hadde respekt for materialene og kunne lage en kjole av gardiner.
– Det var ikke dette som var grunnideen min da jeg startet, vedkjenner Sigrun, men siden oppstarten i 2017, har hun innsett at gründerskapet tangerer den grønne bølgen og FNs bærekraftmål.
For å få konseptet skalerbart, kreves det tung avansert teknologi. Og til dette arbeidet har Fjong mottatt 16. millioner fra Norges forskningsråd. De har også knyttet seg til intet mindre enn tre undervisningsinstitusjoner der bedriften er case og under lupen.
Hvorfor eie når du kan leie?
Studenter ved BI forsker på kundenes motivasjon bak. Hvorfor leier folk ut et plagg? Og Hvorfor velger noen å leie? Universitetet i Agder forsker på en system som kan tilpasse tilbudet til kunden slik at denne kan bli anbefalt spesielle klesplagg tilpasset sine gjøremål og kalender. NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, tar for seg verdikjedens miljøfotavtrykk.
2700 liter vann for å produsere en t-skjorte
Foruten alle forskerne som er koplet på, brukerne og utleiere, har Fjong cirka 15 ansatte. – Det er en herlig logistikk, sier Sigrun, men synes det er godt å stå bak en bedrift som ikke bare fremmer god smak, men bevisstheten rundt klima.
– Det er ingen tvil om at vi må legge om, sier hun. – Tenk, bare for å produsere en simpel t-skjorte kreves det 2700 liter vann. Det er like mye som et menneske drikker i løpet av to og et halvt år! – Vann er en knapp ressurs i verden, fortsetter Sigrun og viser til sommeren 2018 der man Sør Afrika regelrett gikk tom for grunnvann.
Verdens fjerde største sjø er nå en ørken
Et annet eksempel er Aralsjøen i Sentral-Asia. På 80-tallet var dette verdens fjerde største innsjø. I dag er det bare ørken tilbake.
Å kle seg er et grunnleggende behov hos de fleste mennesker. Men det trenger ikke gå på bekostning av klima. Ved hjelp av en aktiv sirkulærøkonomi, kan du fortsatt føle deg fjong!