Hvorfor synes Kari Rueslåtten at norsk er så utfordrende å lage sangtekster på? Hvorfor gjorde hun det likevel for sin siste plate? Dette og mye mer hører du i ukens podkast. Trykk på avspilleren for å lytte.
Nytt, norsk og mørkt
Kari Rueslåtten var en av Norges første kvinnelige metallvokalister tidlig på 90-tallet med bandet «The Third and the Mortal». Siden forlot hun metallen helt og har i mer enn 20 år befunnet seg i sin egen mellomsjanger. Det er litt folk og americana, og i ny og ne en vokalmelodi som kunne passet i metall.
– Det forrige norske albumet mitt kom ut i 1997, og da lovte jeg meg selv at jeg aldri skulle skrive på norsk igjen.
Nå er sangeren ute med albumet «Sørgekåpe» (navngitt etter sommerfuglen), som er hennes første norskspråklige siden 1997. Albumet er preget av et melankolsk mørke, noe Rueslåtten ikke er ukjent med å bearbeide i musikken. Men med «Sørgekåpe» føles det mer nært enn før. Noe av grunnen til dette kan være at artisten synger på eget morsmål, som hun sier har vært en utfordring for henne.
– Det forrige norske albumet mitt kom ut i 1997, og da lovte jeg meg selv at jeg aldri skulle skrive på norsk igjen, forteller artisten i podkasten vår.
Hun forteller videre at sangene på «Sørgekåpe» rett og slett føltes som de var ment for å være norske og at hun derfor gikk tilbake på løftet sitt.
– Jeg synes vi skal tillate oss å dvele ved det som ikke alltid er så lett. Vi kan finne mange skatter i den siden av oss selv, sier artisten om tematikken på skiva.
Tilbake til sine uregelrette røtter
– Jeg ville tilbake til måten jeg skrev låter på helt i begynnelsen av solokarrieren min. Jeg var veldig intuitiv og skjønte ikke det med vers og refreng. Tema var mye viktigere, sier Rueslåtten. Hun viser til tittellåta på «Sørgekåpe», som er bygget rundt to forskjellige tema heller enn en vanlig struktur med vers og refreng.
– Jeg ville tilbake til måten jeg skrev låter på helt i begynnelsen av solokarrieren min. Jeg var veldig intuitiv og skjønte ikke det med vers og refreng.
Enda et eksempel på uvanlig låtstruktur finner vi i låta «Når mørket faller». Først oppleves den som en tradisjonell sang med vers og refreng, før artisten går bort fra dette og lar tekstløse vokalmelodier dominere resten av låta. Det får en til å lure på hvorfor ikke flere artister i nabosjangere gjør lignende trekk. I alle fall får Rueslåtten det til å virke som et innlysende kunstnerisk valg.
For å høre artisten fortelle mer om både prosessen og produksjonen av sitt åttende album kan du lytte til podkasten vår øverst i artikkelen. Der får du også smakebiter av låtene med artistens egne kommentarer og refleksjoner.