Fra gammelt av var dørvrideren smedens ansvar. Til kirker og offentlige innretninger ble den kunstferdig utformet i pakt med tidens moter. Utover 1800-tallet og industrialiseringen med økt boligbygging i storbyene, måtte produksjonen rasjonaliseres. Christiania Dørvriderfabrik ble etablert i 1866 og var en av flere produsenter. Norske dørvridere under første halvdel av 1900-tallet var gjerne kopier eller etterligninger av design fra kontinentet.
Fokus på industridesign
Etter andre verdenskrig ble det større fokus på industridesign som egen fagdisiplin. I 1955 ble Norsk Gruppe for Industriell Formgivning etablert. ID-gruppen som den ble kalt, fikk straks en viktig posisjon. Allerede i sitt første år deltok ID-gruppen på en utstilling på Kunstnernes Hus i Oslo, og i 1957 hadde de en egen utstilling under Triennalen i Milano. Tre av deres mest profilerte medlemmer var Birger Dahl, Bjørn A. Larsen og Tias Eckhoff.
Et ekstraordinært vellykket samarbeid
Omkring 1951 – 52 formga Bjørn A. Larsen en prototype i tre for Trio Fabrikker. I firmaets jubileumsskrift i 1952 ble den omtalt som en «dørvrider nylig tegnet for vår bedrift av interiørarkitekt Bjørn A. Larsen». Denne dørvrideren er et godt eksempel på ekstraordinært vellykket samarbeid mellom en norsk industribedrift og designer.
Juryen uttalte følgende om modellen: «Nett, avbalansert og fast form. Bearbeides noe».
Under Triennalen i Milano deltok Larsen med dørvrideren 2166 som ble tildelt gullmedalje. En annen av hans klassikere er den smekre 2168 som ble premiert med designprisen «Merket for god design» i 1961. Larsen er også kjent for Regjeringsvrideren til Høyblokka.
Tias Eckhoff designer dørvridere
Tias Eckhoff som er mesteren bak bestikket Maya har også designet flere dørvridere. Mest kjent er 2167 med vriderskiltet 2567. Denne og en annen dørvrider resulterte i gullmedalje under Triennalen i 1954. Da Trio Fabrikker reklamerte for 2167 skrev de at «god design er ikke dyrere å produsere enn dårlig. Tvert om vil den gode design også være bedre gjennomtenkt med produksjonstilpasning for øye». De siste årene har bygningsvernbutikken Molo i Oslo satt flere av Larsens og Eckhoffs modeller i nyproduksjon.
Birger Dahl og hverdagsklassikeren 8080
En annen sentral designer var Birger Dahl. Han huskes for sine armaturer for Sønnico. Mest kjent er pendellampen S-10053, som nå produseres av Northern under navnet Dokka. At han også tegnet dørvridere for Wilhelm Rosenvinge er derimot mindre kjent.
Elegant er 8069 i messing eller forkrommet messing. I tillegg formga han hverdagsklassikeren 8080 med vriderskiltet 844. Håndtaket til vrideren er utstyrt i plastmaterialet celluloseacetatbutyrat.
Dessverre er det vanskelig å redegjøre for hvilke andre modeller for Rosenvinge Birger Dahl og andre designere sto bak, men Ving-nett 856 med håndtak av nylon er ett av dem. I 1971 ble for øvrig Trio Fabrikker og Wilhelm Rosenvinge slått sammen til TrioVing.
Dørvrider-designerne får ingen kudos
Grorud Jernvarefabrikk var også en stor produsent av beslag og dørvridere. Dessverre navnga firmaet sjelden designerne. Men i anledning firmaets konkurranse i 1959 vet vi at Rolf Gabrielsen ble premiert for utkastet Masse og Lasse.
Juryen uttalte følgende om modellen: «Nett, avbalansert og fast form. Bearbeides noe». Den ble senere produsert under navnet Skyline og utført i messing med forskjellige overflatebehandlinger.
I dag annonserer sjelden beslagsindustrien i glossy tidsskrifter, og hvem som står bak slike alminnelige designperler forblir derfor ofte et mysterium. Kanskje er det på tide å utvise mer ærbødighet overfor den mest neglisjerte hverdagsdesignen av de alle.