Den digitale kulturmønstringen - PLNTY | kulturmagasinet

Den digitale kulturmønstringen

Er det mulig å se noe positivt i den tiden vi er inne i? Som at pandemien kan føre til kvantespranget som gjør at god kultur kan vises hvor vi enn er, og at det endelig kan føles godt å betale for det i digitale kanaler?

Kultur og teknologi er et spennende område som de aller fleste ikke har noe forhold til om man ikke er animatør, spillutvikler, jobber som lydtekniker eller med TV-produksjon. Men nå har det eksplodert!

Skeptisk til internett

Digitale scener har dukket opp og fått mange tilhengere. I noen timer etter at landet stengte ned hersket det rene anarki og det kokte rundt etableringen av disse. Raske hoder fikk på plass kanaler for distribusjon av digitalt kulturstoff. Kronerulling og vipps så er det penger på konto. Og i Norge kan man takke for svært god utbygging av det digitale tilbudet.
          At internett er kommet for å bli, vet vi nå. Men tilbake i år 2000 var ikke alle sikre på det, særlig ikke om man var redaktør i landets største aviser. Nå har man på kort tid krøllet sammen virksomhetens digitale femårsstrategi. I bøtta med den, kaste seg rundt. For det skjer nå. Publikum konsumerer digitale konserter, klare med like digitale penger å betale billetter med.

Trøtte virkelighetsserier er trøtte

Kulturanarkiet som nå skjer fører til at innholds-produsenter må skjerpe seg. Trøtte virkelighetsserier er virkelig trøtte. Og nå får de konkurranse fra alle kanter. Nå viser artistene frem kvalitet som aldri før, fra et enkelt hjemmestudio med publikum online fra hele landet.
          Så hva skjer? Teknologien har, som før, gjort det mulig for enkeltindivider å ta plass i verden – skaffe seg et publikum utenfor institusjonene. Alle kan kringkaste budskapet sitt fra et soverom og alt som skal til for å nå verden er en smarttelefon.

At internett er kommet for å bli, vet vi nå. Men tilbake i år 2000 var ikke alle sikre på det.

Det som skjer er at man nå kan ta betalt for det også. Så kanskje har pandemien tvunget oss inn i  et paradigmeskifte? Fra at alt skulle være gratis på nett, får vi nå innsikten vi trenger: nettet og teknologien bare er formidleren. Innholdet som kunstnere, artister og kulturarbeidere har skapt, har en verdi som vi nå er villige til å betale for. Vi registrerer at Instagram er bakpå og har ikke implementert betalingsløsning. 

Fredagsquiz fra hjemmekontoret

Demokratiet testes, og vi flokker oss sammen i digitale bundles. Fredagspils og quiz med kolleger foregår på skjermen hjemmefra. Teknologien som har ligget latent men urørt bidrar til å skape spennende og banebrytende kultur og bringer bare muligheter til torgs. 

Kanskje det neste steget er at man ikke kan få det i opptak etter at direktesendingen er over.

Er det lov å si at vinnerne så langt er musikkscenen i Norge? Vi har ennå tilgode å se en interessant maleriutstilling på en av de digitale scenene. Altså ennå ikke et sted for å vise visuell kunst. Men teatrene er på vei inn. Også forfatterne.
          På grunn av Covid19 lanserer Litteraturfestivalen i Lillehammer det de kaller Nordens største digitale litteraturfestival. Alle som vil får være med. Nå lærer vi raskt at det å ikke møtes fysisk likevel ikke er noen hindring.

Les Også:  Blir tunge kulturinstitusjoner lettere når de blir digitale?

Føles så godt å betale

Facebook er fortsatt stedet for å fange opp programmet. Men alltid når ikke gode nyhetene frem i tide. Å være der i tide til direktesendingen, er dog en stor del av poenget.
          I skrivende stund vises en konsert med vakre jazztoner fra Solveig Slettahjell og Pål Hausken på skjermen. Riktignok ses det i opptak fra Sentralens scene på YouTube. Kanskje det neste steget er at man ikke kan få forestillingen i opptak etter at direktesendingen er over, ellers blir den ikke unik. Likevel var det fristende å teste hvordan det føltes å betale hundre kroner for “billetten”. SMS «KR28» til 1990. «Tusen takk for at du bidrar til musikerne! Hilsen Kronerulling». Det føltes godt!

Close