– Vi må tilrettelegge innholdet. Dette innrømmer festivalsjef Marit Borkenhagen ved Norsk Litteraturfestival. Årets program var trykkeklart i midten av mars. Alt var spikret. Forfatterne sto parat. Flere mennesker tilhørende litteraturens disipler hadde festivalpasset i hånden.
– På det tidspunktet var det åpenbart at en festival med 300 arrangementer som samler et publikum på 30 000 på Lillehammer i mai ikke er mulig slik situasjonen er nå, sier hun. Sammen med styret besluttet hun å forlate opprinnelig plan og i stedet legge alle krefter og ressurser i en alternativ festival.
– I stedet for å sitte på gjerdet og vente på regjerningens beslutning, måtte vi ta valg, forklarer hun. – Ved å gå digitalt ble nye linjer lagt og ressurser frigjort.
Strammere, men fortsatt like seriøs
Komprimert, er et av ordene Borkenhagen bruker når hun skal skissere festivalens nye form. For ja, festivalsjefen erkjenner at de lange samtalene og de nære møtene nå utgår. I stedet vil man i den digitale utgaven, få et høyere tempo. Redigeringen blir strammere og tematikken mer spisset.
– Vi tenker mer TV og radio, sier Borkenhagen som nå går bort fra timelange forfattermøter til flater på maks 25 minutter. At dette også gjør noe med dybden og festivalens tyngde, ønsker festivalsjefen helst ikke, for som hun sier:
– Litterært sett skal festivalen fortsatt være like seriøs.
Fra fysisk til skjerm
Heller ikke Nasjonalmuseet trekker seg tilbake i husarrestens tid. I stedet går de bredt ut og inviterer publikum inn i et enormt stort digitalkunst-univers. 44 000 verk er nå digitalisert og tilgjengeliggjort. Museets kommunikasjonsdirektør Eirik Kydland sier at løsningen er inspirert av Rijeksmuseet i Nederland og Pintrest.
På lik linje som publikum er vant til å gå på skattejakt i denne kommersielle bildetjenesten, kan de fråtse i nasjonens kunst, arkitektur og design. Kydland mener at de ulike presentasjonene kanskje kan styrke hverandre. Begge er verdifulle, men som han sier:
– Det å se et maleri på kloss hold, så man nærmest kjenner lukten av det, er en helt egen opplevelse.
Reis med tastatur
Slik situasjonen er nå, er likevel en digital løsning museets eneste mulighet. På den ene siden fordi det det faktiske museet ikke skal åpne før i 2021, men også fordi publikum ikke skal samles i trange rom. Eirik Kydland sier det slik:
– Vi viser og formidler kunsten i samlingen på mange forskjellige digitale flater, enten det er på nettsiden eller i sosiale medier, og hver kanal krever at innholdet tilrettelegges ulike formater og publikumsgrupper.
Spredning, omfanget og tilgjengelighet er tre fordeler også Norsk litteraturfestival opplever ved den digitale løsningen.
– Mange har kanskje lenge hatt lyst, men har av praktiske årsaker aldri fått det til, sier Litteraturfestivalens Marit Borkenhagen. I år trenger ingen å reise til Lillehammer for å få litteraturen i fanget.
Lokker på nytt liv
Som navnet tilsier skal Nasjonalmuseet å være et museum for hele landet.
– Vi har et ansvar for å sørge for at alle får tilgang til vår felles samling av kunst, arkitektur og design, sier Eirik Kydland.
– Den nye digitale løsningen gjør det lettere for alle å ta verkene i bruk på helt nye måter.
Med tanke på årets digitale festival ser ikke Borkenhagen bare sort på situasjonen. Især ikke på framtiden. I stedet peker hun på mulighetene. Kanskje vil årets nye publikum, i neste omgang, velge å besøke festivalen?
Også Eirik Kydland løfter blikket:
– Vi håper at vi ved å tilby gode kunstopplevelser og engasjerende formidling på nett også kan senke terskelen for å besøke det nye museet når det åpner til neste år.