– Lenge før jeg var interessert i kunst, var jeg interessert i data. Det har jeg brukt mye tid og energi på. Konseptet «data» fascinerer meg og jeg liker for eksempel å spille. Og i det siste er det kommet flere muligheter for å bruke «machine learning» – populært kalt AI.
Intelligens som ikke finnes ennå
Å kalle AI «Artificial Intelligence» synes Reutz er prematurt. For intelligensen finnes ikke helt ennå. Men man kan skrive mange gode algoritmer som klarer å lære ganske mye. Og AI eller ei, så er kunstprosjektets hensikt å ende opp med analoge produkter. Silketrykk.
– Jeg har laget et par datasett hvor jeg for eksempel tok alle foto av bildene jeg har laget, som er noen hundre, og så vektet jeg de opp mot 20 000 kunstverk på nett.
Debututstillingen hadde han i mars 2019, da hovedsaklig maleri og skulptur. Denne våren, nærmere bestemt i mai skulle han ha utstilling i Galleri Kollekt og ytterligere to utstillinger i år. Det er ennå usikkert om den første blir gjennomført. Det jobbes med en backup-plan.
Utfordrer med egne datasett
RunwayML er nyheten innen programvare. Det har allerede en god del tung koding og skrevne grunnalgoritmer, kan han fortelle, likevel gir det brukeren frihet til å lage egne datasett.
– Jeg forsøker å skrive en egen kode for å få datamaskinen til å lage kunst, forklarer han.
Omgir oss med kunstig intelligens
Kunstig intelligens er noe vi omgir oss med til daglig og det handler om å simulere menneskelig intelligens. Vi bruker det i form av hjelpetjenester på telefonen, som Siri og Alexa eller Google Assistent.
Maskiner programmeres slik at de skal tenke som mennesker og herme etter deres handlinger. Slik fremstår datamaskinen tilsynelatende intelligent. På telefonen finner du «smarte apper» som forsøker å forutse ulike ting, for eksempel hvor lang tid du vil bruke til jobben i dag. Men hvordan kan den skape noe så avansert som kunst – uten følelser?
Skaper kunst via datamaskinen
– Jeg har laget et par datasett hvor jeg for eksempel tok alle foto av bildene jeg har laget, som er noen hundre, og så vektet jeg de opp mot 20 000 kunstverk på nett. Jeg sier at mine bilder har høyere verdi enn de andre bildene, og så sier jeg: «prøv å skape noe nytt».
Da går, ifølge Reutz, maskinen helt bananas. Den forsøker da å matche fargene i hans bilder opp mot eksempelvis Mona Lisa.
– Jeg maler for eksempel ofte firkanthoder – hvordan i huleste passer det inn med alt det andre?
Dum som et brød
Datamaskinen blir således kunstnerens assistent. Han gjør det ikke enkelt for den. Når han forsøker å gi farge til, eller sette bilder til ord, beskylder han den for å være dum som et brød. Ta for eksempel ordkombinasjonen «blå hund». Den forstår riktignok blå og den forstår hund. Men ikke kombinasjonen.
– Setter man et komma i mellom ordene blir den helt forvirra, mener Reutz. Men samtidig forklarer han at den fint kunne lage en perfekt blå hund, hvis han skriver det inn 20 000 ganger og den gjør feil eller rett. Han må bare lære den det først.
Blir det kunst?
På spørsmål om hva slags kunst det blir eller om det blir kunst av at en datamaskin sauser sammen noe informasjon, svarer Reutz at kunsten ligger i input – altså den informasjonen datamaskinen mates med. Det er jo hans egne bilder, ord, setninger og kode.
Til tross for datamaskinens lave kunnskapsnivå, har den ifølge sin mester noen knagger å henge budskapet på – og han virker litt mer tålmodig med den når den har svart kunstnerisk på hans input:«You are an insect that turns into something useless as oil».