Det er usikkert hva som er det mest spennende – at tekstilveven er utgangspunktet for utviklingen av datamaskinen slik vi kjenner den i dag, eller at tekstilkunstner Kristina Daukintyte Aas tar sine vevede verker inn i et virtuelt visningsrom på nettet.
Den menneskelige faktor
Kanskje er det et uadskillelig aspekt som går som en rød tråd gjennom historien fra vevstolens oppfinnelse fra den ble patentert i 1802 og frem til vår digitale hverdag:
Utstillingen heter Construction/Deconstruction og står frem til 30. april. Det kunne kanskje heller ikke passe bedre temamessig i disse dager, hvor land som Norge og Europa, snart hele verden har stengt ned i uoverskuelig fremtid og satt ut av funksjon på grunn av koronaviruset. Blikket er på menneskets oppførsel.
Å konstruere og å ta det fra hverandre
– Da jeg investerte i en digital vevstol i fjor sommer fikk jeg mer tid, sier Aas. Hun gikk ut med master fra kunst- og designhøyskolen i Bergen i 2011. – Det ga plass til mange tanker og ideer. Da materialiserte det seg et prosjekt som tok utgangspunkt i hvordan vi mennesker lever og behandler naturen rundt oss. Det ble en så tydelig kobling for meg mellom vev og hele tilværelsen. For det handler om å ha løse tråder som du setter i system og det systemet kan for eksempel bli et teppe. Men begynner du å plukke det fra hverandre, lage hull i det, som kan være veldig visuelt og fint – så kollapser det på et tidspunkt.
I et gallerirom i Moss skal Kristina D. Aas i august holde en performance med Destruction/Deconstruction hvor hun plukker fra hverandre store vevde flater i verket «Unveaving», tråd for tråd.
– Jeg håper det fortsatt blir noe av, sier hun.
Å stå i smerten
– Jeg bruker jo masse tid på å utvikle og få vevd en stor flate. Det blir en trist og smertefull opplevelse å plukke det fra hverandre tråd for tråd til det forsvinner. Noen arbeider har eggformede konstruksjoner, det føles også symbolsk fordi egget har forbindelse med universet og skapelsen. Men jeg ønsket en mer abstrahert form, og alle verkene har fått navnet «Untitled». Hullene er tilstede i dem alle.
– Jeg bruker jo masse tid på å utvikle og få vevd en stor flate. Det blir en trist og smertefull opplevelse å plukke det fra hverandre tråd for tråd til det forsvinner.
Plukke vekk. Kollaps. Er det verden hun dekonstruerer? Alle systemene vi har utarbeidet for å leve, normene, økonomien, reglene, hvem får, hvem får ikke. Insekterarter som forsvinner. Ved å lede oss gjennm kunsten viser hun oss kanskje – gjennom huller og rifter og snart kollaps – at verkene representerer alt vi må bygge ned for å finne nye konstruksjoner for måten vi lever på.
Fra analog utstilling til digital
Usikkerheten rundt om utstillingen i Moss fortsatt blir noe av, gjorde henne nysgjerrig på et «3D KunstMatrix»-program hun gjerne ville teste. I øyeblikket er tekstilkunstneren fornøyd med at det gjør det mulig for henne å vise den nå aktuelle utstillingen virtuelt. Hun er begeistret over romfølelsen det gir.
– Det ble interessant, for du får en litt annen fysisk følelse av verket enn hvis du publiserer et bilde av det. Så jeg valgte å legge ut ganske nye verk. Vanligvis sparer jeg dem til jeg får mulighet til å stille ut. Jeg føler alltid at verket blir ferdig når det først et møte med publikum, sier hun og stiller seg positiv til all verdens nuller og enere.
Vevstolen, datamaskinens opprinnelse
For hadde det ikke vært for den franske mekanikeren og veveren Joseph Marie Jacquard, hadde nok dataverdenen sett annerledes ut. Veven også. Vevstolen han laget var helt sentral for det som senere skulle bli datamaskinen slik vi kjenner den i dag.
Jacquards programmerbare maskin som ble patentert i 1802, fastsatte nemlig mønstre ved hjelp av serier med hullkort. Den var i bruk helt til computerstyringens introduksjon fra 1950-70-tallet, hvor også Jacquardveven ble digitalisert.
Kobler vevstolen med datamaskinen
– Når jeg jobber med vev nå, så heter det å lage vevhullkort. Det er egentlig en fil med hvite og svarte ruter som betyr senket eller løftet tråd. Så kobler man datamaskinen med en vevstol.
Hos Kristina står vevstolen «DC2». Den er utviklet i Norge. Hun snakker om kjæledeggen til en halv million kroner som hun skal fortsette å nedbetale med både utleie og kursaktivitet når bare verden blir konstruert på nytt.