– Jeg trodde «Sylvette» var satt opp for lenge siden, sier turistsjefen for Kristinehamn Linnéa Palmqvist. Kristinehamn er et tettsted beliggende ved Vänern i Värmland, ikke langt fra Karlskoga og sånn omtrent midt mellom Fredrikstad og Stockholm om du trekker en strek over kartet.
Er det samme skulptur?
Helt siden 1971, da det for første gang var snakk om å sette opp statuen «Sylvette» ved innseilingen av Larvik havn, har man ved det svenske kontoret fått utallige forespørsler. I Kristinehamn har man nemlig et verk som ligner. Kan det være snakk om samme skulptur?
– Nei, kan Palmqvist avkrefte. Men «Jacqueline», som er plassert på en odde, slik tanken var med «Sylvette», og tilhører den samme serien som Picasso skapte sammen med Carl Nesjar. Det ble brukt naturbetong som var utviklet av arkitekten Erling Viksjø. Sammen laget de tre også Y-blokka i regjeringskvartalet i Oslo.
Stor, større, størst
Lydia Corbette var modell for «Sylvette», men Picassos kones, Jacqueline Roque, var modell for «Jacqueline». Den påtenkte 14 meter høye «Sylvette» ble aldri laget. «Jacqueline» på kysten i øst, rager hele 15 meter over bakken og er en av verdens høyeste picassoskulpturer.
I Larvik møtte man motstand for «Sylvette», men det ble stor konkurranse om «Jacqueline». I New York hadde man fått snusen i arbeidet.
– «Jacqueline» er Kristinehamns mest berømte kjendis, sier Palmqvist. Omlag 110 788 turister gjester byen hvert år. Eksakt hvor mange av dem som kommer nettopp på grunn av «Jacqueline», er vanskelig å si. Skulpturen er plassert på Oden Vålöviken, sju kilometer fra byens sentrum, og er distriktets mest besøkte sted.
Denne våren planlegges også en utstilling med tittelen «Picasso valgte Kristinehamn». Utstillingen åpnet i februar og står fram til 25. april. Den blir vist ved Kristinehamn historiske museum. Hittil har 500 personer kunstinteresserte løst billett.
Feirer Picasso
Lederen for utstillingen, Lena Örtlund, mener «Jacqueline» er byens signatur.
– Skulpturen ligger veldig vakkert til, forteller hun. Som basis for utstillingen er foto fra maidagene i 1965 da «Jacqueline» ble reist. Fotograf Mats Holmstrands dokumentasjon var helt unik.
– Vi trenger ingen anledning eller jubileum for å måtte sette opp en slik utstilling som dette, sier Örtlund og mener historien er begrunnelse nok. Utstillingen heter «Picasso valgte Kristinehamn» men sannheten var at det nok også var omvendt.
Det var byens egen maler, grafiker og skulptør, Bengt Olson som trakk i trådene. Olson som i dag er 90 år, arbeidet på 60-tallet i Frankrike. Der ble han kjent med både Carl Nesjar og Picasso. Sammen med Nesjar fikk Olson tillatelse å lage en tredjedimensjonal skisse, en såkalt «maquette», i serien «La Madame Mougins».
Alle ville ha «Jaqueline
Men der man i Larvik møtte motstand for «Sylvette», ble det stor konkurranse om «Jacqueline». I New York hadde man fått snusen i arbeidet. Også denne byen ønsket skulpturen. Historien forteller at Olson skyndte seg tilbake til hjembyen og overbeviste kommunen om å legge 150 000 kroner i potten. På det viset sikret de seg en ekte Picasso.
På forslaget om plassering og kjøp, fikk de følgende svar fra kunstneren: «Oui, Picasso 7.7. 1964».
Carl Nesjar ble deretter med Olson tilbake til Sverige og utførte jobben med å sandblåse betongskulpturen.
Riv skiten
Slik gikk det til at en ganske alminnelig liten by i Sverige i dag kan pryde seg med et av de største Picassoverkene i verden. Et tankekors er det også at den er laget i stein fra Larvik.
Bergarten larvikitt er ikke det eneste fra Larvik som preger Kristinehamn. Larviks æresborger, Carl Nesjar står bak Kristinehamns stolte vann- og isfontene som ble satt opp og avduket i 2006.
Aftenposten dekket saken og påpekte – litt snurt – at Oslo aldri ble vurdert som destinasjon for dette verket. Godt er kanskje det. I den norske hovedstaden kan man jo aldri vite hvordan det går med spektakulær kunst.