Kunst digital, digital kunst, hvordan tar vi det i bruk? - PLNTY | kulturmagasinet

Kunst digital, digital kunst, hvordan tar vi det i bruk?

Forfatter Erlend Loe leser høyt i din egen stue – digitalt. Restauranter legger ut dagens rett – digitalt. Musikere holder konserter – digitalt. Er alle kulturopplevelser like gode på skjerm?

 

– Kultursektoren er en bred sektor, presiserer Ole Marius Hylland. Han er seniorforsker og kulturhistoriker ved Telemarksforsking og følger nå nøye med på hvordan kulturlivet tar nye veier. 

Raskt og sakte: Ole Marius Hylland er seniorforsker og kulturhistoriker ved Telemarksforsking og studerer teknologien i møte med kulturlivet i en viral tid. Hvilke sektorer tilpasser seg raskt? Hvilke sektorer ligger i bakevja? Foto: Telemarksforsking.

Kulturens digitale tilpasninger

I løpet av få dager har man opprettet et eget prosjekt som tar sikte på å overvåke nye digitale tilpasninger under koronakrisen. Programmet har fått tittelen: «Digital tilpasning i virusets tid, når kulturlivet går viralt». Forskerne skal spesielt konsentrere seg om hvordan kulturarbeidere arbeider i krisetider og hvilke metoder de velger å ta i bruk. 

Å komme med spesifikke eksempler er alt annet enn vanskelig. Som Hylland sier det: 

– Feeden min overfylles av arrangement og invitasjoner. 

Begynnelsen på slutten: Til direktelesingen har Loe valgt den treffende boka «Slutten på verden slik vi kjenner den». Foto: Storytel.

Kulturelt kvarter

Hvor lenge dette impulsive prosjektet skal vare er like usikkert som hvor lenge koronaviruset vil prege hverdagen vår. Ingen kjenner tidsaspektet. Ingen kjenner helt de faktiske følgene. Men at mye har endret seg på eksepsjonelt kort tid, det kan alle skrive under på. 

I programmet «Digital tilpasning i virusets tid, når kulturlivet går viralt» skal forskere konsentrere seg om hvordan kulturarbeidere jobber i krisetider og hvilke metoder de velger å ta i bruk.

Markedssjef ved Storytel Fride von Porat innrømmer at det er smittefare og virus som er pådriveren bak et nytt lesetilbud. Nå kan abonnentene ikke bare få forfatterens stemme i ørene, men også se en direktesendt film av forfatteren som leser høyt fra sin egen bok. 

Direkte: For Storytel Live leser forfatter Erlend Loe direkte. Foto: Anna Julia Granberg.

Eystein Hanssen var først ut

Først ut med eksperimentet var Eystein Hanssen, med krimmen «En kort evighet». Deretter fulgte man opp med barneboka «Zombie Bjarne». Nestemann på lista er Erlend Loe. Hver dag klokka 14.00, i fem dager på rad, leser han direkte fra sin egen roman med den alt for aktuelle tittelen «Slutten på verden slik vi kjenner den». 

Arrangementkonseptet streames på Facebook og har fått navnet Storytel Live. Også dem som tror at kultur er dugnad, kan Porat berolige: 

– Både forfattere og de som leser inn, får lønn i tråd med Forfattersentrums satser. 

Digital arkitektur: Seniorforsker og kulturhistoriker ved Telemarksforsking, Ole Marius Hylland, mener at arkitekturen nok har de største utfordringene i når det komme til å tilpasse seg en digitalt uttrykk. Foto: Andreas Lange.

Teknologisk sprik

Storytel har 15 års fartstid og har derfor et langt digitalt forsprang som de nå har sterk nytte av. Ikke alle sektorer er like heldige. 

– Ja, noen kulturtilbud har vært heldigitaliserte i 10-15 år, sier Ole Marius Hylland. 

– Andre deler av kulturlivet er mer avhengig av analoge og stedbundne. Deres mål er tradisjonelt sett å fylle en sal! 

Hylland minner oss om at det er vanskelig å snakke om kulturlivet som en homogen sektor.  Det er stor forskjell på en låt som skal strømmes og et kunstobjekt som skal oppleves. 

– Arkitekturen har kanskje den største utfordringen her, filosoferer Hylland, men legger til at forskerne ser et stort sprik mellom kulturinstitusjoner som tilpasses digitalt, og dem som ikke, av ulike årsaker, klarer å gjøre det samme. 

Sal og scene: Flere uttrykk har som mål å fylle en sal og baserer forestillingen sin på kommunikasjon mellom scene og publikum. Hvordan skal dette låses hvis eksempelvis danens skal vises digitalt? Foto: Lise Reng.

I front og bakevje

I desember 2019 fikk Telemarkforskning tildelt midler til prosjektet «Rapids and backwaters – adapting fast and slow to an digital cultural turn». Midlene kom fra KULMEDIA-programmet til Norges Forskingsråd. Fram til 2023 skal man på nasjonalt nivå studere koplingen mellom kultur- og mediesektoren og gi kunnskap om utfordringer og muligheter knyttet til endrede kulturelle og økonomiske rammebetingelser. 

Kulturfelt med en velutviklet digital plattform og tradisjon har et helt klart publikumsforsprang.

Ole Marius Hylland er prosjektleder, og skal se på hvor ulikt kultursektoren på den ene siden og kulturpolitikken på den andre siden håndterer og benytter digitale endringer. 

Datadans: De ulike kulturelle sektorene har forskjellige tradisjon med bruk av digitale løsninger. Foto: Marte Østmoe.

Publikumsforsprang

Kulturfelt med en velutviklet digital plattform og tradisjon har et helt klart publikumsforsprang. I dette spillet er det ingen som vinner, og foreløpig kjenner vi heller ikke konsekvensene som vil følge av utviklingen, men skal vi tro Ole Marius Hylland vil det i fremtiden legges vekt på digitale opplevelser for publikum som er hjemme, men likevel tilstede. 

– Graden av mulighet for å legge inn kommentarer og skape følelse av kollektiv deltakelse, vil garantert utvides, spår Hylland. 

I mellomtiden åpner vi skjermen for Erlend Loe. Brått sitter han i vår egen sofa og leser fra dystopien  «Slutten på verden slik vi kjenner den».

Close