I Gategalleriet gjenskapes magien de mener gatekunstneren Dolk sto for. 18 verker skal stilles ut frem til 14. mars til ære for gatekunstneren, og henter energi fra tiden da Dolk – sammen med sin makker Pøbel – fikk verdens oppmerksomhet med kunstprosjektet «Ghetto Spedalsk».
De stensilerte forlatte, skeive låver i Lofoten. I Henningsvær er de svært stolte over den de har fått malt i havnen.
– Dolk har vært med på å revolusjonere gatekunst, sier innehaver Christer Holm.
Så ble han også internasjonalt anerkjent da Banksy plukket ham opp og promoterte ham på nettsiden picturesonwalls.com, som viser gatekunst i veldig små opplag.
Kan leve av gatekunst
– Gatekunst er blitt populært blant folk. Mange gatekunstnere i dag selger godt; Martin Watson, Pøbel, Sinnsyk Shit, Joy og AFK her i Bergen – dette er folk som faktisk kan leve av å selge gatekunst. Det var helt uhørt for ti år siden, sier Holm. Dolk holdt sin siste gatekunstutstilling i 2013. Nå holdes utstillingen til ære for ham.
– Nå som gatekunsten har kommet inn i galleriene, hva er det da som skapes av gatekunst på gata?
– Livssyklusen til gatekunsten er ikke endret. Kunsten blir skapt på gaten, så kommer den gjerne for salg i galleri, forklarer galleristen. Men ikke alltid. – Sånn som for AFK og Joy sin del så er det langt i fra alt som er laget på gaten som kommer for salg. Men det som kanskje har endret seg er at det er kortere tid mellom gateverket og galleriverket.
Gøy og intern kommunikasjon
Holm forklarer det nærmere ved å spole tiden tilbake til da de to norske var på høyden – engelske Banksy og resten.
– De laget mange ting på gaten som i utgangspunktet var ment for gøy og intern kommunisering. De meldte «se hva jeg har gjort». Så solgte de noe av det. Forskjellen er at når man bare lager noe for gøy, har det ikke eksistert noen tanke om å selge. Du har brukt den kunstneriske evnen til å fremstille et kunstverk, fremfor å tenke: «hm, hva kan jeg lage nå for å selge godt?».
Går ikke dypt nok i gatekunsten
Til tross for at Dolk har åpnet dører etter seg, er Holm redd for at mange har kastet seg på bølgen og kanskje ikke går dypt nok i hva gatekunst er. At de skummer fløten av det de virkelige gatepøblene skapte: budskap med sting, gjort med sprayboks i en fei så de ikke skulle bli oppdaget og hanket inn av politiet. Det var også grunnen til at de var anonyme. Dolk var det i 15 år før han valgte å komme ut selv i 2018. Og i miljøet beskyttet man hverandre.
– Dolk har vært med på å revolusjonere gatekunst, sier galleri-innehaver Christer Holm.
– Nå er mange mest drevet av hva galleriene kan tilby, som plass på veggen. Noen kjører safe – kjente tema som David Bowie, mange bruker tegneseriefigurer som de setter inn i ny kontekst. Kanskje gøy i øyeblikket. Men er det varig kunst? Galleristen er redd de ferskeste på laget bruker gaten som reklameplakat isteden for et sted å protestere på verdenspolitikk og dårlig moral.
Vil være den som inviterer
Christer Holm er åpen for å ta debatten om dagens gatekunst til tross for at han som gallerieier sitter i glasshus.
– Jeg vil heller at folk lager kunst på gaten, og så kommer jeg som gallerist ut og inviterer dem inn, sier han. – Ikke motsatt.
– Men gatekunstnerne motsatte seg også å bli tørrskodde, komme innomhus?
– Ja, du var ikke ekte, du var en «sellout», sier han. Og det er fortsatt slik at gatekunsten skal være tilgjengelig for alle på gaten, uavhengig om man liker verket eller ikke. Han forteller også at folk blir glad i gatekunsten i nabolaget sitt.
– De blir steike forbannet hvis noen fjerner det. Det er gøy – da reagerer gaten på verkene, sier Holm, som håper å se mange Dolk-fans på utstillingen.