I løpet av de siste femten årene har Astrup Fearnley Museet produsert og organisert en serie utstillinger av kunstnere fra ulike land og kontinenter, som USA, Brasil, India, Kina og Europa. De har undersøkt områdenes kunstnere og presentert den store kompleksiteten og rikdommen i hver kunstscene. Turen er nå kommet til Afrika.
Alpha Crusis
Alpha Crucis er navnet på den klareste stjernen i Sydkors-konstellasjonen i Melkeveien. Det er en av de sterkeste og mest synlige stjernene på nattehimmelen, en ledestjerne som viser retningen mot sør og er benyttet av navigatører. I seg selv er det fascinerende. Nå er det også navnet på utstillingen som presenterer afrikansk samtidskunst.
Vesten har i århundrer vært orientert om seg selv. De gamle filosofiene speilet det de kjente best. At vi stammer fra Afrika har ikke vært så viktig å få frem. Men det er en historisk sannhet.
Afrikansk navigasjon
Utstillingen på Astrup Fearnley Museet representerer en ny navigasjon innen kunstverdenen og -trend i forhold til hvilke kontinenter som kanoniseres i den vestlige verden. At Afrika står for tur er høyst på tide.
På Astrup Feanley Museet serveres et fyrverkeri av en utstilling med 17 håndplukkede kunstnere fra syv afrikanske land. De representerer tre generasjoner som alle bor og jobber i storbyer sør for Sahara.
Burde vært i Afrika
Gjestekurator for utstillingen er franskmannen André Magnin. Blant annet var han en av kuratorene bak den legendariske utstillingen på Centre Pompidou Grande Halle de la Villette i Paris i 1989, utstillingen Magiciens de la Terre. Magnin har et langvarig og dypt forhold til Afrika. Vi burde vært i Afrika for lengst.
Her oppleves et mangfold av materialer, teknikker og fortellinger. Ikke noe nytt i seg selv, vi har bare ikke blitt presentert for det før.
Et rikt kontinent
Det er gjerne en feiltakelse at mange snakker om Afrika som om det er et land når vi vet at det er et rikt kontinent, bestående av stor populasjon og tradisjon. Et mangfold av land og kulturer. Hvorfor ikke afrikanske kunstnere har vært mer i vinden i den vestlige verden før nå, kan man bare undre seg over.
Men ringene brer seg i vannet. Det er en fryd å se at vi også her i Norge kan ta til oss og implementere hva vi kommer fra; et gigantisk mangfoldet på vår egen klode.
Afrikansk maskerade
Afrikanske masker finnes nesten ikke lenger. De må oppleves i store museer. Prisene øker og tilbudet minker. Fatale markedskrefter fanger og destruerer kunst basert på kulturelle historiske betingelser.
– Hvis dere vil ha masker, så vær så god. Jeg lar folk fra vesten kjøpe det som tilhører dem, det vil si skrapmetall fra forbrukersamfunnet.
De provoserende ordene kommer fra Porto-Novo-kunstneren Hazoumé, som er kjent for å lage masker av plastdunker. Hazoumé fører betrakteren gjennom sine teatrale installasjoner, med fotografier og skulpturer hvor kryptiske budskap fremstilles, slik som beninerne som er tvunget til å frakte smuglerbensin mellom Nigeria og Benin.
Skarp satire
Med skarp satire fordømmer han utnyttelsen av disse menneskene og tydeliggjør samfunnets hykleri når det snur ryggen til det som skjer.
Bensinsmuglingens tragiske konsekvenser understrekes av de resirkulerte plastkannenes groteske, oppsvulmede trekk. Når kunst blir ren kapital blir alle, også de som skal forholde seg til den, blir vår rikholdige klode avstumpet.
Kvarans siste utstilling
Astrup Fearnleys utstilling «Alpha Crucis» bringer en forfriskende vind inn på den norske kunstscenen. Den er spekket av fargeglede og temperament. Og kunsten å overleve – i seg selv. Den vises på Astrup Fearnley Museet frem til 17. mai 2020, og er den siste utstillingen som direktør Gunnar B. Kvaran kuraterer før han takker av. Han har vært direktør for Astrup Fearnley siden 2001.