Pippip Ferners samvittighet for plast - PLNTY

Pippip Ferner leker med et alvorlig globalt problem, og gjennom det hun selv plukker opp av plastgjenstander fra vei og langs strender, er det ikke rent lite hun skaper kunst av. Installasjonene kan virke naive, men det er i prinsippet plasten som grelt stirrer tilbake på oss. Bare litt mer lekent komponert, av alt vi har slengt fra oss. Bevisst eller ubevisst. Pippip Ferner tar det på alvor.

Pippip Ferner er opptatt av å lage kunst og andre ting av plasten hun finner, som her, en lang flette fra Florø.

Spøk i alvor

– Når jeg jobber med barn prøver jeg å bruke humor og estetikk, samtidig som ønsket er at det skal være litt in your face, sier Ferner. Pippip Ferner viser frem blant annet lokket til en matboks, som en av de unge besøkende på Oslofjordmuseet mente å dra kjensel på. Den henger nå pent på en snor, sammen med andre funn av samme substans. En ungdom har fått den ødelagte matboksen sin foreviget til kunst i regi av Ferner.

Som en del av Plastic Revisited blir installasjonene lagt tilbake på tilsvarende steder som plasten ble funnet for å dokumenteres. Litt som en rekonstruksjon av en krimsak, der man iscenesetter en forbrytelse. For eksempel blir en lang flette laget av funnet rundballplast lagt tilbake ved en gård i Lærdal.

Plastdumping

– Mesteparten av det dere ser her har jeg funnet på stranden, og da kan man begynne å lure på hvorfor det har havnet der, undrer plastkunstneren. Og hun presiserer at det hjelper lite å kjøpe vannflasker til gjenbruk når de blir parkert for godt på en strand.

Hun har tredd på en snor alt du kan tenke deg å dumpe. Av plast. Eller tilfeldigvis har mistet. En sandal. En snusboks. En lighter. En spade. En slippers. En sko. En flaske. Og enda flere.

Her er det tredd på snorer alt du har kastet eller mistet. Eller tilfeldigvis har glemt. En sandal. En snusboks. En lighter. En spade. En slippers. En sko. En flaske. Og enda flere. Alt i plast.

Pippip Ferners samvittighet

– Jeg klarer ikke å gå forbi uten å kjenne på samvittigheten, samtidig som jeg trenger mye plast for nettopp å rette søkelyset mot problemet gjennom det jeg skaper og ønsker å formidle. Hun viser en plastpose med små plastfunn hun har kuppet på veien. Det kunne vært Askeladden selv.

Pippip Ferner leker med et alvorlig globalt problem, og gjennom det hun selv plukker opp av plastgjenstander fra vei og langs strender, er det ikke rent lite hun skaper kunst av.

Kollektiv samvittighet

For å formidle bevisstheten om hva vi faktisk kaster fra oss av plast i havet, langs veien og på strender, trenger Ferner mye plast til sine største skulpturer, men det kan bli for mye. Selv for henne.

Hun har tredd på en snor alt du kan tenke deg å dumpe. Av plast. Eller tilfeldigvis har mistet.

– I høst fylte jeg hele kassevognen med plast fordi jeg tenkte at det var slitent og brukt så mye, at nå kan jeg kaste det, men det gjorde ikke det helt store utslaget i atelieret, som fortsatt består av et gigantisk lager, forteller hun. Pippip Ferner klarer rett og slett ikke å gå forbi uten å kjenne på samvittigheten, og håper stadig det finnes skatter blant søpla.

Vi forstår at hun er besatt, men at det er en positivt kraft som er kledd i kollektiv samvittighet på et personlig plan. Hun viser oss at vi alle kan ta ansvar for plasten og plukke den opp etter oss.

I fjor fylte plastkunstner Pippip Ferner opp en kassevogn med gammel plast for å kvitte seg med det. Men blir vi noen gang kvitt plasten? Her snusbokser hun har funnet og plukket med seg. Foto: Sofie Vesterøy.

Å plaske i plast

Utstillingen på Oslofjordmuseet, «Å plaske i plast», er en europeisk vandreutstilling om marin forsøpling. Marlisco-utstillingen vises i samarbeid med Oslofjordens Friluftsråd og står til 30. juni 2020, og Pippip Ferners utstilling «Plastic Revisited» er invitert inn og står i samme periode.

Pippip Ferner er en lokal ildsjel og kunstner som i årevis har vist et brennende engasjement rundt plastrydding gjennom sitt prosjekt Plastic Revisited. Her en ni meter lang plastremse strikket av plastposer hun har funnet. Til nå har hun plukket opp ca 3000 stk.

Det europeiske prosjektet Marlisco ble dannet blant annet for å øke bevisstheten om fremme medansvar rundt marin forsøpling. Vandreutstillingen er blitt vist i hele Europa. Etter at prosjektet ble avsluttet fikk Oslofjordens Friluftsråd Marlisco-utstillingen i gave, med ønske om å gi den et nytt liv i Norge.

Fra høsten 2019 vises utstillingen på Oslofjordmuseet i samarbeid med Oslofjordens Friluftsråd, Røyken kulturskole og Pippip Ferner.