I ukens podkastintervju hører vi smakebiter fra Inger Nordviks filmatiske debutalbum «Time». Nordvik selv tar oss med bak sceneteppet av verket sitt.
Et sammensurium av kultur blir til album
Hvordan høres det ut når en nordnorsk oppvekst preget av religiøse hymner møter Berlins jazzscene? Inger Nordvik er resultatet av denne spesielle kombinasjonen. Debutalbumet hennes «Time», som er spilt inn både i kirke og studio, er noe du bør oppleve.
– Faren min var prest, så jeg var mye i kirka og fikk inn den tonaliteten fra ung alder.
– Faren min var prest, så jeg var mye i kirka og fikk inn den tonaliteten fra ung alder. Så har jeg også hørt en del på Nina Simone, Ella Fitzgerald og lignende, sier Nordvik.
Etter å ha tatt utdanning i klassisk musikk ved Barratt Due i Oslo, dro sangeren til Berlin, hvor hun opplevde en frigjort og åpen musikkscene. Albumet «Time» ble dermed født. Både tyskere og nordmenn har bidratt til platens innspilling og låten «Elser» er til og med inspirert av en tysk folkehelt.
«Artpop» spilt inn i kirke
Nordviks sammensetning av klassiske instrumenter og spennende akkorder fungerer utmerket som bakteppe for hennes klokkeklare vokal. Ifølge Nordvik kaller noen tyskere musikken hennes for «artpop» eller sjangeroverskridende pop. Tekstene føles alltid personlige og fremføringen drar hele tiden oppmerksomheten din inn mot budskapet i låtene.
– Hele produksjonen har faktisk vært ganske billig! Marco Birkner tilbød seg å stille som lydtekniker bare fordi han hadde så lyst til å komme til Norge, sier Nordvik og ler.
Alle låtene på albumet som ikke har perkusjon er spilt inn i to nordnorske kirker (Trondenes kirke, Skanland kirke). Resten er gjort delvis i Polen og Tyskland.
Sluttresultatet av produksjonen er en fryd for øret som best oppleves ved å lytte selv. Du får smakebiter av enkeltlåter samt et dypere innblikk i bakgrunnen deres i podkasten øverst i artikkelen.