Anne-dukken og Tomtebilen – små leker, stor suksess - PLNTY | kulturmagasinet

Anne-dukken og Tomtebilen – små leker, stor suksess

I Europa er det krig, men i Stavanger etableres landets første bildebokforlag. Suksessen ruller videre, det blir leker i tre og plast. Barn fra hele verden ønsker seg Anne-dukken og Tomtebilen.

Det er tidlig på 40-tallet. Asmund S. Lærdal fra Stavanger sitter ved tegnebrettet og leker med tanken om å starte eget forlag. Ikke lenge etter kommer de første trykksakene. Han vet liksom hva markedet trenger. Han tror på ideene sine, tar risker og viser mot. 

Emballasje: Lenge før vi fikk reklame-utdannede i Norge, reiste idémaker og forretningsmannen Åsmund S. Lærdal til Danmark og ble diplomøkonom. Merkevarebyggingen gjennomsyrer både produkt og emballasje og varene solgte langt ut over Norges grenser.

God jul, antinazistisk propaganda

Illustrasjons-oppdragene til norske julekort gir han til kjente norske kunstnere. Motivene er typisk norske. Under 2. verdenskrig blir tradisjonelle og nasjonale symboler ansett som antinazistisk propaganda. Men produksjonen av kortene starter i 1941 og hele opplaget er ute før Lærdal blir anholdt i desember samme år.

I boka «Hjertet i arbeidet – Lærdals første 50 år», skriver Nina Tjomsland om pågripelsen. Her står det at Lærdal slapp ut etter noen dager, men da bar preg av en kraftig overhaling.

Med på leken: Åsmund S. Lærdal beskrives som en modig mann. Han satset stort og reiste blant annet til USA i håp om å anskaffe seg oppskriften på myk plast.

Forbudt å trykke røde nisseluer

Etter dette følger et forbud mot bruk av norske flagg på postsendinger. I februar 1942 blir det også forbudt å trykke røde nisseluer. Tyskerne anser nå bruk av rød nisselue som demonstrasjon.

Produksjonen av julekort starter i 1941. Hele opplaget er ute før Lærdal blir anholdt i desember samme år.

Derfor tegner Frank Wathne julekort – uten norske flagg året etter – med nisseluer i alle farger, unntatt røde. Tyskerne har imidlertid ikke glemt. Lille julaften 1942 banker det hardt på døra. Lærdal blir hentet av tyske soldater, forhørt og satt i kasjotten. 

Prinsesse: Dukken Anne kan ha vært oppkalt etter den engelske prinsessen Ann som ble født i 1950. Lekedukken er forløperen til dagens treningsdukke Resusci Anne som fortsatt benyttes i opplæring av livreddende førstehjelp.

Husmorens leksikon

De fleste norske som barn som ble født fra 1940 – 70-tallet, har nok lekt med en av Asmund S. Lærdal fargerike tomtebiler, eller også vugget en Anne-dukke i søvn. Mange har eid en og annen trykksak fra Åsmund S. Lærdal Forlag.  

Først ga han ut praktiske veiledere som Kjøpmannshåndboka og Husmorens leksikon. Den største satsingen lå likevel på barnekulturen, som på en kuletavle vi i ettertid kan regne opp flere artige produkter: Billedbøker, malebøker, puslespill og julekalendere! 

Verdensberømt: Hege Stormark ved Stavanger museum mener det er vanskelig å kategorisere Lærdals leker. Det var alt fra julekort til den superpopulære dukken Anne.

Norske leker, norske referanser

Julekalendere ble produsert i Tyskland allerede fra 1904, med luker som kunne åpnes. Men Lærdal løfter ideen flere hakk. I 1972 lanserer han kalendere som også inneholder små ting av plast: En ring, en perle, en ørliten grønn hund. 

– Lærdal var veldig opptatt av at norske barn skulle få norske referanser, sier konservator Hege Stormark ved Stavanger museum. 

Hun kan fortelle at han tidlig knyttet seg til flere kjente illustratører. Odd Brochmann, Frank Wathne, Henry Imsland, Arne Johnsen, Lars Wangen, Sten Berg og Kristian Kittelsen laget alle tegninger som norske barn kunne identifisere seg med. Ikke desto mindre kjøpte Lærdal også retten til å benytte ekte Disney-figurer. Kurt Arnøy får det ærefulle oppdrag å tegne Donald og Mikke.

Les Også:  Erik Pløen – grovest av dem alle
Sirene: Lærdal benyttet all kunnskapen på utviklingen av aktivitetsbøker og leker til barn. De første morsomme trykksakene kom ut i en tid der det ennå var krig i Europa.

Til USA på jakt etter hemmelig oppskrift

– Mange av bøkene og trykksakene hans heller over til å være leketøy, sier Stormark og tar fram en bok som kan bygges om til et hus. Papirproduktene ble svært populære, men Lærdal lot det ikke bli med det. 

– Alt han fant på og foretok seg overlapper hverandre og han var alltid i gang med noe nytt, sier Stormark. 

Lærdal blir landets største bildebokforlag og under perioden 1941 – 1970 gir han ut hele 163 titler. I løpet av 50-tallet blir han landets største leketøysprodusent.  

Pipeorkester: Badeender var de første lekene som Lærdal fikk produsert i myk plast. Når man trykket på dem, kom en liten pipelyd. På Stavanger museum er det i dag laget et helt orgel bestående av ender med ulik lyd. Ideen er helt i Lærdals ånd og konstruert av Nils Henrik Asheim.

Blander og steker mykplast på kjøkkenet 

Åsmund var gift med Margit og sammen fikk de tre barn, Astrid, Åge og Tore. Han beskrives av dem som kreativ, ofte opptatt av smådetaljer, utholdende og lydhør, men også omstillingsorientert og fremtidsrettet. 

Trelekene solgte godt, men så fikk Lærdal kjennskap til et nytt spennende materiale. I 1949 reiser barnefaren over dammen på jakt etter den hemmelige oppskriften på mykplast. Men han får den ikke med seg hjem. Han må derfor fortsette å eksperimentere. 

– Lærdal var veldig opptatt av at norske barn skulle få norske referanser.

– Det første han lager er en badeand, opplyser Stormark, og legger til at maskinparken oppfinneren brukte ofte var hentet fra annen industri. Med en gammel eltemaskin fra et bakeri og et rotasjonsaggrerat modifisert med sykkelkranser og sykkelkjeder lages den første dukken. Ved hjelp av en skomakers symaskin fester han håret på dukkens hode. Verden ser den første Anne-dukken.

Anne-dukken settes i produksjon samme år som den engelske prinsesse Anne blir født og navnet øker i popularitet. I 1953 Anne-dukken blir solgt til flere land i Europa og ender opp som en kjendis.

Kjendis-Anne 

Hege Stormark ler: – Det er nok en god del barn der ute som har en og annen skamklippet Anne-dukke. Håret var så naturlig at mange trodde det ville gro ut igjen! 

Anne-dukken settes i produksjon samme år som den engelske prinsesse Anne blir født og navnet øker i popularitet. I 1953 blir Anne-dukken solgt til flere land i Europa og ender opp som en kjendis. 

Lærdal, et naturtalent

Ingen reklame eller kommunikasjons- utdannelse eksisterer i Norge på denne tiden. Gründeren Lærdal har ikke engang Examen Artium. Dette til tross, reiser han til Danmark og blir diplomøkonom. 

– Ved handelshøyskolen i København får han seg en utdannelse innen marked og reklame, forteller Stormark. 

– Han var nøye ikke bare med produktenes holdbarhet, men også estetikk og emballasje. Uttrykket var lett å kjenne igjen. Fargene, sterke, fristende og tidsriktige.   

Rett i lomma: Tomtebilene ble solgt til over 100 land. De minste bilene hadde en størrelse slik at de passet rett i lomma og var lette å bære med seg.

 

Les Også:  Kathinka von der Lippe sterke engasjement resonnerer i design

Tomtebilen til 110 land

Tomtebilen kjøres opp på sidelinjen og blir i perioden 1959 – 1978 distribuert til 110 land. Den er en kopi av ekte biler, og kommer i seks forskjellige farger. Hege Stormark forteller at det skal ha blitt produsert hundre millioner av den. 

– Hvis du har 192 ulike av denne typen, da har du hele serien, sier hun og legger til at hun fremdeles får telefoner fra samlere. De minste tomtebilene ble konstruert slik at de passet perfekt ned i en bukselomme. 

Tut og kjør: På Stavanger museum har man forstørret noen av Lærdals modeller. Her er det ikke tomtebilen som er i guttens lomme, men gutten som sitter i bilen.

Satset på det som var gøy

Men de er praktiske på mer enn en måte. Karosseri, hjulaksler og gummihjul er nesten umulig å ta fra hverandre, så foreldre behøver ikke være redde for at små barn setter deler i halsen. I reklamen heter det også at bilene er såkalt «møbelvennlige». Påskriften bekrefter filosofien. Åsmund S. Lærdal var gründeren som startet opp i en alvorstynget tid, men som satset alt på å ha det gøy.

Close