Protest mot å rive Y-blokka startet kulturåret 2020 - PLNTY | kulturmagasinet

Protest mot å rive Y-blokka startet kulturåret 2020

Mer enn 1500 personer møtte frem da protestaksjonen mot riving av Y-blokken i regjeringskvartalet ble gjennomført 2. januar.

 

«La Y stå!». Aksjonistenes tale var klar da fakkeltoget gikk fra plassen foran Y-blokken i Akersgaten torsdag 2. januar. Slagordet runget foran Stortinget.

Men «hvorfor rive» er spørsmålet man stiller den sittende regjering når man nå forsøker å samle alle løse tråder i en prosess som har vart siden 22. juli 2011, bare to uker før Y-blokken skulle bevares av riksantikvaren. 

Mer enn 1500 personer hadde møtt frem på aksjonen «La Y stå!» for å stille seg bak oppropet om å bevare Y-blokken i regjeringskvartalet den 2. januar 2020. Foto: Jeppe von Düring.

Aksjonen appellerer til Erna Solberg

I aksjonen ble det også appellert personlig til statsminister Erna Solberg, som nå er den som kan snu vedtaket om riving.

Aksjonistene bar oransje plakater med «La Y stå!» og Picassos «Måken», kunstverket som befinner seg inni det rivningstruede bygget. På baksiden, bider av Erna Solberg. Akkopagnert av trommer, ropte de taktfast «La Y stå!» i toget som startet med appell fra kulturjournalist Lars Elton og aksjonist Mari Viksjø Grøstad. Deretter gikk toget til Stortinget med flere appeller. 

Mer enn 10 000 personer har stilt seg bak Støtteaksjon for å bevare Y-blokka. Et undertegnet opprop om å la den stå, har vært overlevert Fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland. Et brev er sendt Dronning Sonja med bønn om å benåde bygget. 

I fellesskap for bevaring: en kunststudent, tidligere direktør for Plan- og bygningsetaten Ellen de Vibe, aksjonistene Mari Viksjø Grøstad og Hilma Nikolaisen, lenket seg symbolsk fast til gjerdet foran inngangen til Stortinget. «Erna må snu», var budskapet.

Rivning utsatt i oktober

Etter planen skulle Y-blokken rives i oktober 2019, men flere fagmiljøer klaget rivingsvedtaket inn til Plan- og bygningsetaten og videre til Fylkesmannen. Alle klager er så langt avslått. Påstander om at rivningsvedtaket er feil, er uttalt fra Norske Arkitekters Landsforening, Oslo Arkitektforening og Fortidsminneforeningen. Både både Riks- og byantikvar anbefaler bevaring. 

– Kort sagt mener vi at vedtaket er fattet på feil grunnlag, og dermed må kjennes ugyldig, sa Ola H. Fjeldheim, generalsekretær i Fortidsminneforeningen, til Aftenposten i august. 

Mye frem og tilbake med planene i regjeringskvartalet, og nå det faktum at statsministeren likevel ikke skal ha kontor der, har gjort flere og flere oppmerksomme på at de ønsker å bevare Y-blokken med Nesjar og Picasso-kunsten.

Mye frem og tilbake i planleggingen

Sikkerhet har vært regjeringens største argument for å rive bygningen på grunn av trafikkforholdene i området. Debatten har pågått gjennom mange år. I fjor ble det også besluttet at statsministeren ikke lenger skal ha kontor i Høyblokka. 

18. september annonserer NRK at Erna Solberg har besluttet å ikke flytte tilbake dit, men å gi plassen til 22. juli-senteret. – Det vil bli departementskontorer der, sa statsministeren. 

Oransje er den symbolske fargen som Støtteaksjon for å bevare Y-blokka har gitt bygget. Strimler med oransje stoff ble knyttet fast til gjerdet foran inngangen til Stortinget.

«Erna må snu!»

Det ennå er uklart hva regjeringens trang til å rive Y-blokken faktisk er, i en tid hvor moderne arkitektur-løsninger eksempelvis kan inkorporere bygget i en fredsplass der norsk stødighet blir symbolet, og kunsten og arkitekturen hegner om det og minnestedet for 22. juli-terroren. Miljøspørsmålet ved riving og bygge nytt er også omdiskutert. Kulturdepartementet er tyst i saken. 

På spørsmål om bevaring kaster Statsministerens kontor ballen tilbake til Monica Mælands Kommunal- og moderniseringsdepartement. «Erna må snu!» oppfordret aktivistene foran Stortinget.

– Vi har ikke fått svaret på hvorfor de vil rive den, sa en av appellantene. – Det krever mot og styrke å snu. Har du denne styrken, Erna? spurte en annen.

Y-blokken, en sterk symbolverdi

De mange endringene i planene over år har bidratt til at flere og flere har engasjert seg med et ønske om å bevare Y-blokken. Det er flere årsaker til det:

For det første har de to byggene Y-blokken og Høyblokken i regjeringskvartalet fått en sterk symbolverdi etter terrorangrepet 22. juli. Terroristen klarte ikke å sprenge byggene i filler, og viser at det norske folk ikke lar seg dupere. Begge byggene er designet av arkitekt Erling Viksjø og har et forhold til hverandre. For det andre har kunsten en viktig internasjonal verdi, som ikke kan overses. 

Flere av aktivistene fortsatte ferden til Henie Onstad Kunstsenter, som 2.1. åpnet utstillingen «Picasso 347». Kunst- og kulturinstitusjonen er en av flere som stiller seg bak bevaring av Y-blokken. Foto: Martine Hoff Jensen / Henie Onstad Kunstsenter.

Kunstnerisk samarbeid av internasjonal kaliber

Carl Nesjar og Pablo Picasso jobbet sammen i 17 år, før Picasso gikk bort. Gavlveggen på Y-blokken som vender mot Akersgaten viser kunstverket «Fiskerne», som Picasso tegnet og Nesjar sandblåste inn i betongen. Samarbeidet har gitt kunstverk til byer som Barcelona, Paris, Marseilles, og Chicago i tillegg til Oslo, og gjør dermed hovedstaden i Norge spesiell. Fasaden er enestående, i den grad at naturbetongen er skapt av Erling Viksjø – som også samlet og blandet inn norsk elvesten som utgjør den ruglete overflaten. 

I utstillingen «Picasso 347» på Henie Onstad Kunstsenter kan man også få innblikk i kunstnerens arbeid på Y-blokken og hans samarbeid med Carl Nesjar. Her, Nesjar som sandblåser Picassos kunst.

Aktivister endte på Henie Onstad Kunstsenter 

Aktivistene avsluttet oppropet med en markering på Henie Onstad Kunstsenter, under åpningen av utstillingen «Picasso 347». Kunst- og kulturinstitusjonen Henie Onstad Kunstsenter støtter bevaring av Y-blokken. Utstillingen byr også på et innblikk i Carl Nesjar og Pablo Picassos arbeid med Y-blokken.

Close