– Fotografiet krever fysisk aksept. Det mener Antonio Cataldo. Han er kunstnerisk leder ved Fotogalleriet i Oslo.
Nå inviteres fotografer til å bidra med sine selvpubliserte fanziner. Disse skal supplere det første kapittelet i utstillingen Le Book Club som åpner 15 januar.
En fanzine er et engelsk begrep om et selvpublisert ikke-profesjonelt verk, i en litterær eller musikalsk sjanger. Kortversjonen er zine. Utstillingen er utviklet i samarbeid med kunstner Nina Strand og kuratorduoen Anna Planas og Pierre Hourquet fra Temple, Paris.
Et rom i fem kapitler
– Fotografiet har alltid hatt en tett tilknytning til papiret og fotobøker har lenge vært viktige visningsrom for fotografer. Det vi undersøker med denne utstillingen er boken som utstillingsrom. Le Book Club er en utstilling i fem ulike kapitler, forklarer Nina Strand.
– Det første kapittel er en Open Call etter fanziner hvor vi har invitert den franske gruppen Zines of the Zone til å stille ut sine, og også gå i dialog med skandinaviske kunstnere om deres prosjekter. Prosjektet Zines of the Zone er en nomadisk samling av selvutgitte bøker og fotorelaterte fanziner.
Basert i Frankrike, besøker gruppen de fjerneste hjørner av Europa for å møte lokale kunstnere, samle og vise publikasjoner. Zines of the Zone tar med sitt mobil-bibliotek til Fotogalleriet og inviterer uavhengige utgivere til å være med på utstillingen.
Selvpubliserte fotografer
Det gruppen ønsker seg til dette kapittelet er fanziner som norske fotografer har selvpublisert, det vil si prosjekter der fotografen ikke bare er kunstner, men også initiativtaker, forlegger og markedsfører av egen publikasjon.
– Kapittel to tar for seg den franske samleren Christophe Daviet-Théry store samling av Wolfgang Tillmans bøker, magasiner, og plakater, fortsetter Strand. – Det tredje kapittelet viser den norske fotografen Marie Sjøvolds nye bok The Practice of being Present, og det fjerde er viet til den kommende boken HEDDA av Fin Serck-Hanssen. I det aller siste kapittelet kan publikum bli kjent med boken Notes on Fundamental Joy av den amerikanske kunstneren Carmen Winant.
Norske bøker i biblioteket
Til det første kapittelet, Open Call for Zines, kan utvalget til Zines of the Zone utvides ytterligere og få norske bidragsytere. Det å ha et etablert forlag i ryggen er ingen forutsetning for dagens fotografer. Tvert i mot.
– For å få laget en egen bok bestående av arbeidet ditt, krever ikke bare at du er en god fotograf, sier Cataldo, – I tillegg til stoltheten over egen kunst, må du også være strukturert og organisert. Det er du som står for utvelgelsen av uttrykkene som skal være med. Det er du som står for redigeringen. Det er du som tar på deg kostnadene. Det er du som står for markedsføringen. Du må rett og slett ha tro på at produktet du lager har en verdi! Ikke bare fotografiene hver for seg, men som en samling og som et konkret produkt.
«Som trykk har fotografiene større nedslagskraft enn på nett.» Antonio Cataldo
Skal vi tro Cataldo, er det feil å tro at et forlag med godt resymé kan løfte en fotobok. En logo i venstre hjørne på et bokomslag er ikke alltid et kvalitetsstempel som kan garantere et interessant produkt. Kunstnerisk leder for Fotogalleriet mener det er helt feil å tro noe slikt.
Hardhet og glaserte flater
Like feil er det også at fotografiene nøyer seg med å bli spredt på internett. Som trykksak har de større nedslagskraft mener han. Nettopp fotografenes behov for å gi ut egne bøker er et tegn på dette. I en bok, trykket på et papir, kan fotografen velge kvalitet på flate og ytterligere jobbe fram et uttrykk som understreker budskapet. Ja, de digitale bildebehandlings-programmene på datamaskinen kan gjøre mye, men vi mister det taktile, og fysiske opplevelsen. Skjermen avgir dessuten en hardhet. Det digitale bildet står for seg. Tilskueren er på den andre siden.
Det uferdige, levende produkt
Antonio Cataldo ved Fotogalleriet presiserer også at bildene vist på nettet er helt ferdige. Perfekte.
Men er ikke dette litt kjedelig? I utstillingen Open Call for Zines møter publikum også uferdige produkt. Spesielt er fotograf Fin Serck-Hanssen utfordret her. Fotografen skal ikke bare vise fram ulike dummier og såkalte moodboards til sin kommende bok HEDDA, i tillegg, i en samtale med Nina Strand, gjøre det rede for hele utvelgelsesprosessen. For hvordan går en fotograf egentlig fram når han eller hun skal redigere et råmateriale om til ferdig bok?
Mange valg står for tur. Størresen på boka. Kvaliteten på papiret. Hvilket uttrykk understreker budskapet best?
– Det mest spennende er at Serck-Hanssens bok faktisk ennå ikke er klar, sier Antonio Cataldo. – Ikke bare inviterer kunstneren oss inn i arbeidet med boka, der både han og materiale står nakne fram, han risikerer også å bli forstyrret, eller også påvirket av publikums respons underveis.
Med dette understrekes fotografiet som en levende prosess.
– Fotografiet har sitt eget liv, sier Antonio Cataldo.
Bok som utstillingslokale
Antonio Cataldo lover et dynamisk uttrykk. Som hjulene på en bokbuss, skal innholdet i utstillingen rullere. I løpet av en fem ukers periode byttes innholdet ut hver sjuende dag.
– På dette viset deles fotografiene og bøkene, de tas fram, tas bort og reiser videre, forklarer Cataldo. I følge ham er papirets tid absolutt ikke døden nær, men i ferd med å ta revansje.
Fotografene tar makten tilbake
– For 10 år siden fikk vi en eksplosjon av iPader og nettbrett og digitale bilder, sier Cataldo. Vi har bilder overalt. Mye er bare flimmer. Når fotografer reagerer med å trykke sine egne bøker, kan dette leses som et tiltak for å ta makten tilbake.
Nina Strand presiserer at selvpublisering har vært en sterk trend innen feltet i de ti siste årene:
– Boken fungerer som det primære galleriet for mange fotografer i dag, og det vi undersøker i utstillingen, er boken potensiale som utstillingsrom.