2019 er året hvor vi oppsiktsvekkende nok opplevde at kunsten ble konfrontert med ytringsfriheten og beskyldt for å krenke privatlivets fred.
2019: Kunsten konfrontert med ytringsfriheten
I februar 2020 kan du se Susie Wangs oppsetning «Burnt Toast» på Black Box – samme teater hvor kunstnere og teatersjefen i 2019 ble siktet for å ha krenket privatlivets fred med forestillingen «Ways of Seeing».
Som et innslag i stykket hadde de filmet FrP-politiker og daværende justis- og innvandringsminister Tor Mikkel Waras hjem. «Politiet ba også Oslo tingrett om tillatelse til å ransake hjemmene og kontorene til teatersjefen og de tre ansatte», skrev Aftenposten i midten av mars.
2019 er året hvor kunsten ble konfrontert med ytringsfriheten.
Det er en skremmende tanke om kunsten skulle måtte ta forbehold for sin eksistens, for sitt kritiske blikk på og krasse kritikk av samfunn og politikk generelt. For er det ikke nettopp kunstens oppgave å gå i bresjen og stille de ubehagelige spørsmålene, skape debatt i samfunnet og avdekke tabuer?
2019: Regjeringen vil rive fredssymbolet Y-blokka
Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress advarer mot følelsesmessige reaksjoner når NRK nå sender TV-serien «22. juli» som starter den 5. januar 2020. – Serien kan være en sterk påminner om terrorangrepet 22. juli og tiden etterpå, uttaler Grete Dyb, prosjektleder for Utøyastudien.
Atter blir vi påminnet om en nåværende regjering som feier terrorhendelsen under teppet ved å ville rive kulturminnet Y-blokka i regjeringskvartalet og kunsten i den – representert ved viktige kunstnere som Carl Nesjar og Pablo Picasso, kunstnerkolleger som fant hverandre og jobbet sammen i 17 år før Picasso gikk bort. Ført sammen i et ikonisk bygg tegnet av Erling Viksjø, ferdig i 1969. Ved å rive vil de også fjerne minnesmerket for de drepte ungdommene på Utøya. Og akseptere terroren som skjedde, mener blant annet Støtteaksjon for bevaring av Y-blokken.
2019: Det sosialiserte samfunn
Rivningsvedtaket av Y-blokka står i sterk kontrast til en mer selvforherligende tone som oppstår når Nobelkomiteen årlig utpeker til belønning for viktig fredsarbeid verden over. Det samme Norge som vil rive et fredssymbol deler ut den prestisjefylte Fredsprisen.
Ved å akseptere at regjeringen river Y-blokken, feirer vi 22. juli under et teppe
Fredlige. Sosialiserte. Rettferdige. Slik ser verden vårt samfunn. Det er slik de applauderer oss. Et perfekt samfunn, mener mange. Oljeinntektene har gjort oss rike og uavhengige. Men nå truer oljeinntektene miljøet. I Bærumsavisen Budstikka leser vi om ungdommer som har gitt bort husvask i gave til jul. Klima står på timeplanen, til tross for politikeres forsøk på å bagatellisere miljøtrusselen. Visst er vi sosialiserte.
2019: Straffen vi gir
Men vi har litt igjen å jobbe for. Dessverre har årets NAV-skandale satt den sosialdemokratiske vektstangen i ny posisjon. Enorme ressurser og høyteknologisk utvikling til tross, vi klarer ikke å håndtere det menneskelige aspektet særlig godt. Vi tror på regler og teknologi. Når de som trenger systemet mest ikke er ressursterke, blir de straffet.
Likestilt? Holdninger sier at en full kvinne er verre enn en full mann
Heller ikke kvinnesynet er på plass selv om vi henger på oss likestillingsmedaljen. Et tabubelagt område er for eksempel kvinner og alkohol. Økt alkoholbruk henger sammen med økt velstand for kvinner. For kvinner har fått egne penger.
I årets siste utgave av magasinet Psykisk Helse uttaler psykolog Fanny Duckert seg om alkoholbruken i julehøytiden. Her deler hun en undersøkelse fra Statens institutt for rusmiddelforskning. Den viser at holdningen til alkoholbruk er kjønnet: kvinner skal ikke bli like beruset som menn. Berusede kvinner anses som utålelige.
Og tallene for likelønn er ikke lik: Gjennomsnittlig bruttoinntekt for kvinner i 2018 var 382 000 kroner, mens menn hadde 550 300 kroner i året, fordelt på 73 prosent menn i arbeidslivet og 67,2 prosent kvinner.
2019: Tabuene vi tviholder på
Står tabuene for fall i det vi entrer et nytt tiår? I årets siste uke tok den tidligere prinsgemalen, forfatter Ari Behn livet sitt. Bare han vet hvorfor. For andre er det ufattelig. Helt meningsløst. Selvmord – et tabubelagt område vi helst ikke snakker om. Det er uforståelig når noe slikt skjer. Og det er sammensatt og komplisert. Han var ikke alene om smerten.
2020: Si det som det er
– Alkoholikere tyr til flaska, andre kutter seg. Vi har ulike måter å takle smerte på. Jeg takler smerte ved å ikke spise nok, sa Lene Marie Fossen til NRK i et lengre portrettintervju i 2016. Lene gikk bort natt til den 22. oktober 2019, 33 år gammel. Hun ble en fantastisk fotograf og kunstner og portretterte seg selv for å snakke om det den vanskelige sykdommen.
– Norge har mistet en av sine modigste kunstnere, sier filmskaper Margreth Olin om Lene, som i januar 2020 vil være aktuell med filmen «Selvportrett» sammen med medregissører Katja Høgseth og Espen Wallin. Idet vi går inn i 2020 vil også sykdommen anoreksi få sin plass i avisspaltene. Som selvmordet, alkoholproblemet og andre tabuer.
Må den brutale virkeligheten være en inspirasjon til å åpne opp, akseptere hverandre, bidra til å se hverandre, inspirere til å skape kunst om alt det komplekse i året som kommer. Og alle år fremover.