Nynorsk-vesenet og robotnynorsk - PLNTY | kulturmagasinet

Nynorsk-vesenet og robotnynorsk

Om du legger denne teksten inn i et dataprogram kommer den ut som nynorsk. Wow. Teknologi er fantastisk. Og dette er garantert bedre enn Google Translate. Nå lurer vi på om det funker for poesi.

– Jeg greier nesten ikke å forholde meg til begreper som nynorskens vesen. Det sier dataanalytiker i Nynorsk pressekontor (NKP), Jo Christian Oterhals. Han har bidratt med å utvikle et automatisk oversettersystem sammen med NTB. 

– Som oftest er språk et verktøy, så la oss ikke gjøre dette mer mystisk enn det er, sier han videre og forklarer: – Softwaren er en kombinasjon av ordlister og grammatiske regler, herunder omskrivningsregler. Så ordstillinger byttes, elementer refraseres.

– Jeg greier nesten ikke å forholde meg til begreper som nynorskens vesen, sier dataanalytiker i Nynorsk pressekontor (NKP), Jo Christian Oterhals.

Krem nasjonal

Oterhals mener bestemt at programmet han har skapt ikke bare egner seg til å oversette enkle nyhetstekster, men også alle offentlige dokument. 

I 2020 gis det en million kroner fra statsbudsjettet til videreutvikling av systemet og gjøre det mer brukervennlig

Han presiserer at programmet så langt kun er et pilotprosjekt og er ikke til salgs, en pris er ikke satt, men legger til; – For dem som kan benytte seg av open source, og ikke har noe i mot å drifte en løsning de bygger selv på toppen av det, er prisen selvsagt kr 0.

Det nasjonale målet er at 25 prosent av alle offentlige dokument også skal publiseres på nynorsk. Dette er en av årsakene til at departementet i fjor sponset NPK med 800.000 kroner for å lage programvaren.

Brukervennlighet og lave kostnader

Brukervennlighet og dessuten lave kostnader kan kanskje friste flere til å også satse på nynorsken. Det nasjonale målet er nemlig at 25 prosent av alle offentlige dokument også skal publiseres på nynorsk. Dette er en av årsakene til at departementet i fjor sponset NPK med 800.000 kroner for å lage programvaren. 

I 2020 gis det fra statsbudsjettet nye penger. En million kroner skal gå til videreutvikling av systemet og gjøre det mer brukervennlig også for andre instanser. 

Oterhals kan fortelle at innen NKP går nå oversettelsene raskere og mener at programvaren er et flott alternativ for bedrifter der man ikke har noe nynorsk-kompetanse internt.

Vinnerloddet viser 25

I Norges mållov paragraf 1, står det nemlig at «bokmål og nynorsk er likeverdige målformer og skal være jamstilte skriftspråk i alle organ, for stat, fylkeskommune og kommune». 

NRK går her foran som et godt eksempel og har laget sin egen plakat som sier at 25 prosent  av alt de produserer skal være nynorsk. 

– Grensesnittet per i dag er rent programmatisk, sier Jo Christian Oterhals ved Nynorsk pressekontor

Tidligere språksjef i NRK, Ragnhild Bjørge, har sagt til Framtida.no at man i dag dessverre ikke klarer å oppnå denne 25 prosent-regelen. 

Bare en av fire program er teksta på nynorsk. NRK2 og NRK Super er likevel supre. Ved hjelp av Oterhals nynorskmaskin vil det være mulig å få opp prosentandelen enda ett hakk. Men hvor godt språk vil vi få? Hva er resultatet? 

Bare en av fire NRK-program er teksta på nynorsk. NRK2 og NRK Super er likevel supre. Ved hjelp av Oterhals nynorskmaskin vil det være mulig å få opp prosentandelen enda ett hakk.

Eg flyt, du flyt, arbeidsflyt

Oterhals kan fortelle at innen NKP går nå oversettelsene raskere og mener at programvaren er et flott alternativ for bedrifter der man ikke har noe nynorsk-kompetanse internt.

Man leker med tanken om at programvaren kan løse nynorskproblematikken i den norske skolen.

 – Grensesnittet per i dag er rent programmatisk, sier han og forklarer: Våre kunder kan la sine utviklere bygge funksjonaliteten inn i sine systemer, enten det er publiseringssystemer som Superdesk eller WordPress, saksbehandlingssystemer, Office 365-installasjoner eller Google Cloud. 

Den eneste forskjellen sluttbrukeren merker, er at det plutselig ligger en ny knapp i Office-toolbaren merker “Oversett” f.eks. I følge Jo Christian er det derfor et mål at oversetteren ikke skal ha et grensesnitt; 

– Den bør holde seg mest mulig i bakgrunnen og ikke vesentlig endre den eksisterende arbeidsflyten.  

Fra nå av trenger kanskje ikke elevene å lære seg uregelrette verb? I stedet vil de kunne trykke på en knapp.

Helt episk

Men vil arbeidsflyten også gjelde kreativ skriving som eksempelvis skolestiler? Blir nynorskundervisningen i skolen heretter helt overflødig? 

I Aftenpostens artikkel «Robot oversetter bokmål til nynorsk» leker man med tanken om at programvaren kan løse nynorskproblematikken i den norske skolen. Fra nå av trenger kanskje ikke elevene å lære seg uregelrette verb? I stedet vil de kunne trykke på en knapp. 

Flere vil nok likevel mene at det nynorsken egner seg best til dikt og poesi. Her kommer imidlertid Oterhals dataprogram til kort.

Men slik vi kjenner oversettelsesprogram i dag, eksempelvis Google Translate, blir ikke resultatet alltid like vellykket. 

– Jeg tør påstå at vi gjør det bedre, sier Oterhals. – Vår jobb er også enklere fordi vi jobber med nærstående språk. 

I motsetning til forenklede og rotete oversettelser fra Google Translate, er programmet til Oterhals i stand til å ikke bare endre ord, men stokke om på hele setningen. 

Forlagssjef i det nynorske forlaget Samlaget, Håkon Kolmannskog, mener bestemt at nynorsk fungerer i alle sjangre. Det være seg nyheter, sakprosa, barne- og ungdomslitteratur og selvsagt romaner.

Teknologi og poesi

Forlagssjef i det nynorske forlaget Samlaget, Håkon Kolmannskog, mener bestemt at nynorsk fungerer i alle sjangre. Det være seg nyheter, sakprosa, barne- og ungdomslitteratur og selvsagt romaner. Flere vil nok likevel mene at det nynorsken egner seg best til dikt og poesi. Her kommer imidlertid Oterhals dataprogram til kort. 

– Denne oversetteren plasserer seg trygt i et sakprosaområde på en tenkt språklig skala som går fra poesi til hverdagsspråk, sier utvikleren. Riktignok vil han ikke snakke om språkets vesen, og anser språk mer som et praktisk verktøy. Programutvikleren advarer mot å bruke teknologi i arbeidet med poesi. 

– Jeg ville under ingen omstendigheter oversatt mer «sjelfulle» tekster med verken denne eller andre oversetterprogrammer.

Close