Inspirert av kubismen og funkisstilen i kunst og arkitektur? Busserull. - PLNTY | kulturmagasinet

Inspirert av kubismen og funkisstilen i kunst og arkitektur? Busserull.

Den består av kvadrater og en historie som er over hundre år gammel. Vi snakker busserull. Men norske busseruller får du ikke kjøpt i Norge. Du må til USA.

– Jeg trengte et prosjekt, minnes Ingvill Kaasin Montgomery. Det var jula 2013. Etter flere år med studier i utlandet hadde hun bosatt seg med mann og barn i Portland i USA. Nå ville hun hjem til foreldre for å feire høytiden der.

Busserullgründer: Ingvill Kaasin Montgomery har en rekke år i utlandet bak seg og bor i Portland i USA med mann og barn. Må man kanskje utenfor Norges grenser for å se hvilke kulturelle skatter som finnes i eget hjemland?

Vinteren far fikk busserull

Hjem, det var Vingelen i Nord-Østerdalen. –  Ei bygd med sterke røtter og fokus på håndverk, historie og tradisjoner, kan Ingvill fortelle. Familien Kaasin var intet unntak. Denne vinteren hadde også Ingvills far fått det for seg at han skulle ha en busserull. 

En slik litt gammeldags skjorte med kinakrage og tynne striper. En slik skjorte han gjerne gikk med på 70-tallet og som i generasjoner før han hadde benyttet som arbeidstøy.

– Kunne det i Norge være så vanskelig å skaffe seg en ordinær busserull?

Hverdagsskorte med historisk sus

Da Ingvill kom hjem den julen ble hun møtt av faren sin ikledd splitter ny busserull. Han hadde så gode minner knyttet til dette plagget. Det var som om 70-tallet var vevd inn i stripene.

Først senere kunne han fortelle hvor mye slit det hadde vært å få tak i den. Ingen butikker førte dette plagget. Til slutt hadde faren tatt kontakt med en lokal syerske. Hun hadde fikset busserull til ham. Ingvill var ikke overrasket over farens vilje og pågangsmot. 

– Både foreldre og besteforeldre var håndverkere, men da på hobbybasis, forteller hun. Mye var hjemmelaget og alt kunne repareres. Ingvill undret seg:

– Kunne det i Norge være så vanskelig å skaffe seg en ordinær busserull? Hvorfor?

Fra arbeidere til akademikere: På 70-tallet foretok busserullen en kulturell reise fra alminnelig arbeidstøy til et plagg man i akademiske kretser mente var politisk korrekt.

Praktiske kvadrater

Disse tankene tok hun med seg tilbake i Portland. En venn av henne her hadde faktisk en sånn gammel skjorte liggende. Denne ble modell for Ingvills mønster. Raskt oppdaget hun at plagget kun besto av firkanter. 

Ganske unikt, mente Ingvill og måtte forske videre. I de enkle geometriske formene fant hun fant paralleller eksempelvis til kubismen og funkisstilen i kunst og arkitektur.

– Årsaken til at man laget plagget av kvadrater var at man på det viset unngikk rester og avfall, forteller Ingvill. Det var som om mønsteret ga henne et nytt historisk perspektiv.

Mønsterelev: I studiet av busserullen oppdaget Ingvill Kaasin Montgomery at skjortemønsteret kun består av kvadrater.

Mønstereleven

Skjortemønsteret regnes som flere 100 år gammelt og vitner om det livet vi levde da.

– Tenk så hardt de jobbet, sier Ingvill og vet at man først vevde stoffet, sydde skjorten og deretter lappet den når den ble slitt. Hvis den ble vasket, var det for hånd.

Her legger hun til at det på den tiden nok ikke fantes ett standardisert mønster, men at man gjerne laget sitt eget. Ingvill Kaasin Montgomery var i ferd med å ta opp en tradisjon som hadde ligget stille lenge.

–  Hipstermiljøet er også en nisje, forteller hun, i tillegg kommer det japanske markedet.

På dette tidspunktet kom en bachelor i historie og en master i Wine Business i skyggen av norsk husflidstradisjon. En aktiv leteaksjon startet, etter noen som kunne sy busseruller for henne. Spania ble neste stopp.

Spanske striper

– I dag blir de fleste busserullene blir syd i Pamplona i Spania, forteller Ingvill og legger til at produksjonen foregår ved en liten familiebedrift som spesialiserer seg på tradisjonelt tøy. I tillegg har Ingvill knyttet seg til syersker hjemme i Portland, men disse arbeider med stoff som er produsert i Kina: 

– Jeg liker at det er kort vei mellom idé og produsent, forteller Ingvill, men må innrømme at det er vanskelig å få gjennomført veving av tekstiler i USA. For 50 år siden var infrastrukturen i USA sterk nok til å håndtere jobben, men slik er det ikke lenger. Faktisk er det lettere å få tilsendt stoffrullene fra Kina.

Bussanlull: En busserull passer alle generasjoner og var førts ment som en type overall som skulle beskytte klærne.

Fra hippie til hipster

I 2014 Hadde Ingvill med seg 20 busseruller til et Skandinavisk midsommer-marked i Portland i Oregon.

– Noe så nydelig, utbrøt kundene. Mange innrømmet at de hadde lett lenge etter et slikt plagg. Ingvill traff et marked.

– De første busserullene fikk jeg sydd i flott lin, forteller hun, som nå hadde fått skikkelig busserulldilla og gikk i gang med en kickstartkampanje og BANG! Der var hun i gang.

Ingvill mener også at busserullen kan stå som en nyttig kontrast til dagens overflodssamfunn.

Sikter mot det amerikanske markedet

Bedriften ble Hovden Formal Farm Wear og Ingvill Kaasin Montgomery må innrømme at det norsk-amerikanske miljøet er det hun sikter mot.

–  Hipstermiljøet er også en nisje, forteller hun, i tillegg kommer det japanske markedet. – Vi har mange japanske turister her borte. 

Fram til nå har hun ikke turt å satse 100% på bedriften, men fristende er det. I så fall ville nok Japan reddet butikken. I dag er noen av busserullene hennes å finne i typiske skandinaviske forretninger der det selges nordisk kunst og design. Det meste går likevel via nettbutikken.

På rekke og rad: Busseruller kan sys i alle typer stoff, men gjerne litt fast og holdbart som tykk bomull eller lin.

Grønn bølge

Ved hjelp av nettbutikken kan det typisk norske og skandinaviske plagget i prinsippet spre seg over alle grenser. Ingvill har også noen teorier på hvorfor plagget nettopp nå øker sin popularitet.

– Flere variabler er med på å trekke busserullen fram i landskapet, sier hun. – Den grønne bølgen kan være et aspekt ved saken. Busserullen gir assosiasjoner til 70-tallet, et tiår der flere demonstrerte og det var stas å ytre sine sterke politiske meninger, akkurat som nå.

Kontrast til overflodssamfunnet

Ingvill mener også at busserullen kan stå som en nyttig kontrast til dagens overflodssamfunn.

– Her i USA er det nok artig å kunne ha en kommunikasjon med Norge via det man har på seg, sier hun. Mange har bilder av sine forfedre som kom hit først. De har på seg busseruller.

Vi trenger mer … connection, fastslår Ingvill Kaasin Montgomery og mister det norske ordet, men fanger det opp igjen. – Røtter er viktige. Identiteten vår bygges på kunnskap om historie, tradisjoner og håndverk. Mye av dette er vevd inn i busserullen.

Close