Er det lov å kaste råtne tomater på regjeringens miljøpolitikk i Y-blokk-saken?

I det vi avslutter Ombruksuka 2019, spør vi oss om kampen om Y-blokka er blitt en diskusjon om demokrati og politiske prosesser isteden for nedvekst innen bygg og og arkitektur. 60 millioner kroner skal det koste bare å rive Y-blokka. Med folkets øyne på seg, er Kommunaldepartementet nå i tenkeboksen.

Ifølge arkitektkontoret LPO står byggenæringen for 40 prosent av klimagassutslippene. Det gjelder avfall og bruk av energi- og materialressurser. I tillegg, forteller de, står transport av maskiner og materialer til byggeplasser for 25 prosent av tungtransporten i Norge. 

Norge kutter utstlipp med 40 prosent

Med den nye klimagassavtalen Norge gjorde med EU i høst, har vi tatt mål av oss å kutte utlipp med 40 prosent innen 2030. Så hvorfor ikke begynne med å rehabilitere Y-blokka i regjeringskvartalet istedet for å rive, som vil koste 60 millioner. 

Det er fristende å kaste råtne tomater på en regjering som tilsynelatende virker fullstendig fraværende i miljøperspektivet. Degrowth. Nedvekst. Gjenbruk. Ombruk. Hørt om det? I 2019 er Oslo miljøhovedstad og Norges hang til å snakke om hvor langt foran vi ligger i klima- og utslippspolitikken er stor. I dette er Y-blokka en skikkelig tannpine. 

Gjenbruk er tross alt en del av den internasjonale arkitektur- og byggetrenden. I London flytter teknologigiganten Apple for eksempel inn i Battersea Power Station i 2021.

Ressurskrevende byggeplaner i regjeringskvartalet

Så sent som i april i år står Statsbyggs prosjektdirektør Knut Jørgensen på markedskonferansen til Entreprenørforeningen bygg og anlegg (EBA). Han snakker om utbyggingsplanene. De blir vanskelig å prise på grunn av sikkerhetshensynene.

Første byggetrinn med kjeller vil være på omtrent 25.000 kvadratmeter. Det er estimert en entreprisekostnad på omtrent 1,2 milliarder kroner, kan han fortelle. Totalrehabilitering av høyblokken vil koste litt over én milliard kroner, og bygging av D-blokken til omtrent 950 millioner kroner. Det er nettsiden bygg.no som refererer Jørgensens foredrag. Og da er A-blokken ikke nevnt. 

Men som med all annen budsjettering skrapes det i overflaten. Ifølge tall fra Statsbygg selv, er det allerede brukt 7,9 milliarder kroner på arbeidet i regjeringskvartalet. 

Utbyggingsplanene. De blir vanskelig å prise på grunn av sikkerhetshensynene. Det er allerede brukt 7,9 milliarder kroner på arbeidet i regjeringskvartalet.

Arkitekturtriennalen snakker om byrom

Leiren fra gjørmen etter tungtransporten på byggeplassene i Bjørvika er såvidt vasket vekk og metallskogen av oransje heisekraner, som har utgjort Oslos skyline de siste fem årene, er knapt redusert når en av verdens viktige møteplasser for diskusjon av arkitektur og byutvikling – Oslo Arkitekturtriennale – har tatt plass denne høsten. 

Picasso Administration (AFP), som forvalter kunstnerens rettigheter, var tilbake i 2014 svært frustrert over norske myndigheters beslutning om å rive Y-blokka uten å ha konsultert dem.

Det skjer under nesen på Kommunaldepartementet, som av Oslo Arkitektforening på samme tid i 2016 gir en skikkelig karamell å kurere tannverken med: 

OAF påstår i sitt utkast til høringsuttalelse at planforslaget i stor grad er håndtert som en intern oppgave for statsforvaltningen, og ikke som en gjennomsiktig og demokratisk prosess. Er det greit for folket og demokratiet at statsforvaltningen tar egne, skjulte avgjørelser?

Oslo Arkitektforening kritiserer Kommunaldepartementet for å håndtere rivesaken som en intern oppgave for statsforvaltningen. En skramme i den demokratiske prosess?

Kommunaldepartementet utviser dårlig kulturforstand

Og ikke nok med det. – Kommunaldepartementet har utvist dårlig kultur-, miljø- og resursforvaltning som til slutt setter Norge i et forlegent lys internasjonalt! De kjefter. Det, etter at Picasso Administration (AFP), som forvalter kunstnerens rettigheter, tilbake i 2014 var svært frustrert over norske myndigheters beslutning om å rive Y-blokka uten å ha konsultert dem. 

Picasso- og Nesjar-kunsten er tross alt en integrert del av bygningen, og foruten Oslo du finner den i tre andre byer i verden: Barcelona, Marseille og Chicago. Kunstnerduoen samarbeidet i 16 år før Picasso døde. Har norske politikere røyket sokkene sine? Vi kaster flere råtne tomater.

Og for å klargjøre det kaotiske bildet i kampen om å la kulturminnet Y-blokka stå, ga Filminstituttet 17,1 millioner kroner til Netflix-filmen «Norway», regissert av mannen bak Jason Bourne-filmene, Paul Greengrass (62), i 2017. Filmen handler om terrorhandlingen den 22. juli 2011, hvor regjeringskvartalet er sentralt.

Motstand fra viktige offentlige instanser, faginstitusjoner og engasjerte folk har fått Kommunaldepartementet inn i tenkeboksen i Y-blokk-saken.

Formet av tid og levd liv

Under arkitekturtriennalen i høst er mye blitt diskutert. Særlig møteplasser i en by og definisjonen av disse. De inviterer oss inn i et nytenkende scenario:

«Triennalens arenaer forteller om en by formet av tid og liv levd. En bank fra 1800-tallet omgjort til museum og utvidet med en modernistisk paviljong i glass og betong». Her beskrives to gamle kraftstasjoner som er forvandlet til en tankesmie for designpolitikk og en arkitektur- og designhøgskole. Eller et arkitekturgalleri i en tidligere bilgarasje».

Gjenbruke eller bygge nytt? Miljøaspektet taler for seg: Til sammenligning har en skyskraper på Manhattan en gjennomsnittlig levetid på 30 år.

Rom er, ifølge triennalen, en organisk måte å se byen på. Bygninger som har et åpent livsløp, preget av tilpasning og vekslende behov. Men det viktige miljøaspektet ligger her: 

«Til sammenligning har en skyskraper på Manhattan en gjennomsnittlig levetid på 30 år. Når vi skal forestille oss morgendagens arkitektur, basert på nedvekst, kan vi lære av gamle og forunderlige kvaliteter i byene våre.»

Under arkitekturtriennalen i høst er mye blitt diskutert. Særlig møteplasser i en by og definisjonen av disse. De inviterer oss inn i et nytenkende scenario: Triennalens arenaer forteller om en by formet av tid og liv levd.

En internasjonal byggetrend

Slår vi oss på brystet fordi vi pusser opp det gamle Vestkantbadet? Gjenbruk er tross alt en del av den internasjonale arkitektur- og byggetrenden. I London flytter teknologigiganten Apple for eksempel inn i Battersea Power Station i 2021. Det tidligere elektrisitetsverket har stått tomt siden 1983. 

Liv levd har altså en større verdi enn noen gang før. Man behøver heller ikke strekke seg til langt for å forstå at byggematerialene man brukte en gang er av mye høyere kvalitet enn de man benytter i dag og dermed for det meste er gjenbrukbare. 

Om vi hadde revet Bakklandet eller Bryggen i Bergen

I Trondhjem lenket folk seg sammen for å redde Bakklandet fra å bli ringvei. Hadde man hørt på protestbevegelsen i Bergen på slutten av 70-tallet, hadde vi jevnet Bryggen i Bergen med jorden. «Et rottehøl», skrek de og kanskje hyttet de med nevene. I dag er begge stedene viktig norsk kulturhistorie og sistnevnte har tatt plass på Unescos verdensarvliste.

Det er sikkert lurt at Kommunaldepartementet har fjernet øreklokkene. Nå har de tatt en «time out» i saken. I mellomtiden kan vi som ikke har sett filmen «Norway» benke oss til. Film er tross alt gjenbrukbart. Vi lover å ikke kaste råtne tomater under tenkepausen.

Close