For 50 år siden var det ikke en gang et spørsmål. Hull ble stoppet. Punkterte dekk fikk en lapp. Et rustflekk ble pusset og lakket på nytt. En litt for lang lugg ble stusset hjemme og vaskemaskinen fikk en ny slange.

Reparerer ikke mer
I dag bruker vi minimalt med penger på reparasjon. Dette varsler forskningsinstituttet SIFO via OsloMET. Det er barne- og familiedepartementet som har ønsket seg denne undersøkelsen. Bestillingen går ikke på alle typer reparasjoner, men sikter seg spesifikt inn på klær og hvitevarer.
Resultatet av forskningen viser at 34 prosent av alle hvitevarer leveres inn for ønsket reparasjon. Ødelagte klær sender vi heller i søpla. Det lønner seg ikke å lappe og stoppe. Til det har tøyet for dårlig kvalitet.

Den gode kvaliteten
– I dag er det dessverre mulig å få tak i svært billige klær i kjedebutikker, dette sier Ellen Marie Tesaker. Hun har skrevet reparasjonsboka «Klær» og vil gjerne lære bort kunsten å stoppe, lappe og flikke. Men hva hjelper vel det når utgangspunktet er elendig?
Inntil den nye generasjonen selv lærer seg å stoppe og lappe, velger de kanskje en proff til å gjøre arbeidet.
Tesaker peker ikke bare på den dårlige kleskvaliteten som finnes i kjedebutikkene, men også på de elendige arbeidsvilkårene til dem som produserer klærne.

– Vi som forbrukere har mistet nødvendig kompetanse om hva som er kvalitet og godt håndverk, sier hun. Løsningen på dette kan være å sy klærne sine selv, for som Tesaker sier det:
– Når en lager sine egne klær ser en verdien av gode råvarer, erfarer viktigheten av solid håndverk, og får en erfaring med hva som er god kvalitet.

Strekkoder og arvegods
Ellen Marie Tesaker har sett noen tegne tellestreker i plagget for å vise hvor mange ganger plagget har gått i arv.
– En god idé, mener hun. Teknikken kan være en indikasjon på at det til syvende og sist lønner seg å kjøpe dyrt. – For meg gir det også en indre tilfredsstillelse å gi noe utslitt et nytt liv, sier forfatteren og gjør seg heller litt flid med å reparere slik at reparasjonen virkelig synes.

Får ikke bare nytt liv
På denne måten får ikke buksen bare et nytt liv, den blir på sett og vis litt ny. En annen bukse. Syeksperten tar også med et annet poeng: Å lappe slik at det synes krever som regel mindre forkunnskaper enn å sy slike tilsynelatende synlige sømmer.
I årets utgave av TV-programmet «Symesterskapet» var alle episodene basert på gjenbruk.
– Når jeg først har brukt tid på å fikse et plagg, synes jeg det fortjener oppmerksomhet, sier Tesaker og velger seg lapper i sjarmerende kontrastfarger, hun klipper ut hjerter og stjerner eller bruker en annen farge på tråden. Med slik triksing og miksing blir plagget helt unikt.

Symesternes mester
I årets utgave av TV-programmet «Symesterskapet» var alle episodene basert på gjenbruk.
Under forrige sesong var dette bare et av mange tema. Det er fristende å tenke at redesign er tingen. Forskningsinstituttet SIFO kan rapportere at 58 prosent av den norske befolkningen er villige til å sy om og reparere, men bare i de tilfellene der klærne har en viss kvalitet.
Til Forskning.no sier forsker Vilde Haugrønning at det norske folk ønsker seg bedre produkter, men at flere forbrukere er usikre på hvordan de går fram for å sjekke dette. En undersøkelse fra 2012 viser at 71 prosent av oss er villige til å betale litt mer hvis dette betyr at produktet har en lengre levetid. Men samtidig gis det jo ingen garanti.

Ny knapp eller lapp
Når det trengs en ny knapp eller lapp, kan Haugrønning fortelle at 72 prosent av oss gjerne fikser dette privat. Vi gjør det selv, spør mormor eller en gammel håndarbeidslærerinne. Men som forskeren sier:
– Skal prosenten stige, trenger vi mer kunnskap om reparasjon, dette grunnet på et reelt ønske om å reparere og da hjelper det lite at det er billigere, enklere og kanskje morsommere å kjøpe nytt.

Kjøpe-nytt-generasjonen
Ellen Marie Tesaker er 40 år og innrømmer at hun nok tilhører en generasjon som ikke har lært seg den grunnleggende kompetanse i å reparere. Verken foreldre eller skolen har hjulpet til med dette.
Ødelagte klær sender vi heller i søpla. Det lønner seg ikke å lappe og stoppe.
– Men nå ser vi heldigvis en holdningsendring i samfunnet, mener Tesaker og mener å se en økt bevissthet. Vi kan ikke bare bruke og kaste slik vi har gjort de siste tiårene! Positive tegn er reparasjons-kafeer og kule influensere som fronter redesign.
– Jeg ser med glede at det i de nye læreplanene legges opp til mer fokus på bærekraft, sier Tesaker som også regner med at grunnleggende kompetanse for å reparere vil bli implisert som en viktig del av kunst- og håndverksfaget.

Statstilskudd for reparasjon
Inntil den nye generasjonen selv lærer seg å stoppe og lappe, velger de kanskje en proff til å gjøre arbeidet. Men undersøkelsen gjort av SFO viser at mange synes det er dyrt med repetisjonstjenester.
Forsker Vilde Haugrønningen mener her det er viktig å se på hele bransjen. – De som arbeider med reparasjoner på profesjonelt nivå bør absolutt få et tilskudd fra staten. Når vi reparerer minsker jo dette også mengden avfall.

41 prosent har reparert noe
SIFOs rapport sier at 41 prosent av oss, i løpet av de to siste årene har reparert en eller annen type hvitevare, eller ett eller annet plagg. I denne potten havner alt fra det å skifte en knapp på ei skjorte, til å det å bytte innmaten på en oppvaskmaskin. I så måte mener forskerne at tallet ikke høyt nok. Hadde vi spurt en familie for 50 år siden ville både mor og far svart som Jokke: Alt kan repareres!