Slik gjør du når du skal kjøpe skulptur

I Stange har de kjøpt seg verden største sædcelle-statue. Det er ikke uvanlig at det offentlige utlyser konkurranser for å kjøpe inn skulpturer. Men hva med deg, skal du ikke ha en statue hjemme? Og hvis du skal, hvordan skal du kjøpe den, frakte den? Er du kunstneren Anja Carr, gjør du det enkelt og lager dem oppblåsbare.

 

Ordføreren av Stange kommune, Nils Røhne, er ikke redd for å kjøpe tung kunst. Det gjør ikke noe at den er dyr. At skulpturen er noe på kanten, det ser han bare som en fordel. Når kunstneren Linda Bakke kan levere verket, da kan kommunen skryte av å eie verdens største sædcelle-spire. Skulpturen blir 11,5 meter høy og 2,5 meter bred. Den koster 950.000 kroner. 

Linda Bakke er en norsk billedkunstner, bosatt på Stange. Hun er utdannet ved Oslo Tegne og Maleskole og Vestlandets kunstakademi i Bergen, og var steinhuggerassistent for Bård Breivik. Foto: Linda Bakke.

Celle-deling

Bakkes sædcelleverk er sponset med 168.00 kroner fra kommunens bedrifter. Resten tas fra kommunens disposisjonsfond. I bygda er alle politiske partier samlet om investeringen. Lokalpolitiker Bjarne H. Christiansen (Ap), sier til Nettavisen Økonomi at, – Dette er et kunstverk som er sugd ut av stangejorda, som representerer hvem vi er på en god måte. 

Skulpturen som er kjøpt inn ligner en sædcelle, men kan også være et hvilket som helst frø som spirer.

Kommentaren sikter til det faktum at kommunens bedrift Geno på Store Ree, er verdens mest moderne seminstasjon. De selger sæd til mer enn 20 ulike land. Skulpturen som er kjøpt inn ligner en sædcelle, men kan også være et hvilket som helst frø som spirer. I begge tilfeller gir direkte koplinger til kommunen som en landbrukskommune i vekst. 

Kunstner Anja Carrs skulptur ‘Lykketoll’ med samme høyde som kunstneren (165 cm), på hennes separatutstilling på QB Galllery, Oslo 2018.

Inseminering

Kunstneren Linda Bakke har solgt skinnet før bjørnen er skutt. Det vil si, skulpturen er solgt, men ennå ikke laget. Først om 4 – 5 måneder settes den opp. Kunstneren innrømmer at hun er god på å lete opp konkurranser og utlysninger. Hun er også god på å bruke presentasjoner i 3D. Denne teknikken gjør det lettere å både presentere og selge ideen. 

Når modellen kan ses på nett og fra alle vinkler, får kunden en opplevelse av verket og trenger strengt tatt ikke se det i virkeligheten. På dette viset kan skulpturen selvsagt også «lanseres» i utlandet. 

Ordføreren av Stange kommune, Nils Røhne, er ikke redd for å kjøpe tung kunst. Det gjør ikke noe at den er dyr. At skulpturen er noe på kanten, det ser han bare som en fordel. Foto: Linda Bakke.

Mer vanlig å kjøpe skulpturer

Norsk Billedhoggerforening, med sete i Hekkeveien 5 i Oslo, satser nå på 3D-teknologi. 1. desember i år, åpnes utstillingen de kaller «saftig maksimalistisk». 70 norske kunstnere er samlet og 120 tredjedimensjonale verk vises. I løpet av utstillingsperioden, 25.oktober til 8. desember, åpnes et digitalt showrom. 

Når modellen kan ses på nett og fra alle vinkler, får kunden en opplevelse av verket og trenger strengt tatt ikke se det i virkeligheten.

Dette er en ny og frisk salgskanal for skulpturer. Målet med utstillingen er at det skal bli mer alminnelig å kjøpe kunst. Da ikke i betydningen små akvareller med gullramme, men større, ruvende verk som tar plass og har en viss tyngde. 

Men hvordan få kunsten hjem? Fortsatt er transporten en utfordring. Skulptør Lene Kilde har i løpet av dette året sendt flere verk til Taiwan. Når verk skal reise så langt, velger hun sjøveien.

Skal pirre privatmarkedet

Showrommet er selvsagt ikke kun for offentlige instanser, men er også ment å pirre det private markedet. Kurator ved Norsk Silja Leifsdottir sier det slik: 

– Vi vil også vise, gjennom noen eksempler fra utvalgte lokasjoner, at det er fullt mulig å også samle på skulptur som privatperson. 

25. oktober åpnet Norsk Billedhoggerforening utstillingen “Villa Bazaar”.

Leifsdottir mener her at den gjengse kunstinteresserte har kommet inn i et spor og ikke ser mulighetene også i tredjedimensjonale investeringer. Her kan Billedhoggerforeningen hjelpe til. 

– Det er jo ofte slik at mange har enklere for å tenke seg et maleri, en akvarell og tegninger i sitt eget hjem, sier Leifsdottir. Med utstillingen vil hun vise at man ikke trenger å begrense seg, men tenke videre. Tenke stort. Tenke tungt. 

Norske Billedhoggerforening i Hekkeveien 5 i Oslo, satser nå på 3D-teknologi. 25.oktober åpnet utstillingen de kaller «saftig maksimalistisk». 70 norske kunstnere er samlet under tittelen: Villa Bazaar. Her, kurator Silja Leifsdottir. Foto: Marte Østmoe.

Slik reiser kunsten

Men hvordan få kunsten hjem? Fortsatt er transporten en utfordring. Skulptør Lene Kilde har i løpet av dette året sendt flere verk til Taiwan. Når verk skal reise så langt, velger hun sjøveien. 

– Et transportbyrå tar kassen fra verkstedet til båten, forklarer Kilde. Grunnet lavere pris prioriterer hun shipping. Kunstneren opplyser imidlertid at overfarten kan gi vibrasjoner som i sin tur kan skade verket. Dessuten tar det tid. 

Velges fly kan reisen ta to uker. Velger man båt, kan det ta to måneder. Men er kunden villig til å båre ta risken og vente på varene, da er båt best. Skulle noe skje underveis er det viktig at verket er forsikret. I de tilfeller Lene Kilde sender skulptur til gallerier, da er det galleriene som tar regningen. 

Anja Carrs installasjon ‘Peachy Blue’ med ponniskulpturer i ponnistørrelse, som blant annet er vist på Høstutstillingen og det siste året har vært utleid til Kulturtanken i Oslo. Foto: Anja Carr.

Blås i de

Kjøper du et verk av Anja Carr, er utfordringen mindre. Carr er en av 70 kunstnerne som deltar i Villa Bazsaar. Dette er navnet som Norsk Billedhoggerforening har tatt for denne spesielle anledningen. For skulpturer kan også presenteres på det åpne markedet. 

Et tredjedimensjonalt showrom åpner markedet. Å kjøpe en skulptur er snart en lett affære.

Det skal ikke være vanskelig å kjøpe store kunstverk. Carr har funnet en fin løsning. Hennes lykketrollskulpturer og skulpturer av My little ponnier er laget i materialet XPS. Dette er type hard isopor som ikke veier mye. Skulpturen hun jobber med nettopp nå er enda lettere.  Den kan nemlig blåses opp.

Andre verk av samme kunstner er myke som kosedyr.

– Jeg har trykket fotoportretter på PVC-duk og stoppet dem med vatt og sydd dem sammen, sier Carr. – Disse skulpturene er lette å håndtere og praktiske å frakte. 

Anja Carrs lette veggskulptur ‘imaginary posing as object of posing imaginary posing as object (Anahita)’ 2018, som for tiden vises på Villa Bazaar ved Norsk Billedhoggerforening i Oslo.

Skulpturen skal representere 

Litt verre er det med sædcellen til Linda Rakke. Skulpturen som skal markedsføre kommunen utad, er snart på vei. Kunstnerens 11,5 meters høye frø vil få plass i 40 store containere. Bare transporten er estimert til en pris på 60.000 kroner. 

Å kjøpe en skulptur er med andre ord ikke bare lett. Men et tredjedimensjonalt showrom åpner markedet. Å kjøpe en skulptur er snart en lett affære. 

Close