Han hadde gått gjennom hele sjekklista. Gang på gang. Det var 2017. Det var sommer, mulighetenes sesong. Likevel var det tungt.
– Ingenting jeg gjorde var på størrelse med ideen, innrømmer Renberg. At det er lekende lett å skrive, nei, det vil han ikke påstå. Men han var ikke vant til at det buttet på denne måten. Altså måtte han gå igjennom denne sjekklisten.
– Ja, ja, innrømmer han, – det ble gjort mer eller mindre systematisk, men likevel: 1. Var jeg en dårlig forfatter? 2. Var ideen dårlig? 3. Handlet det om selve språket?

Løsningen lå i språket
Når Renberg snakker har han dialektord som «eg» og «ikkje». Likevel poengterer han at man i Stavanger ikke har nynorsk som språkform nummer en. Tvert i mot. Da forfatteren vokste opp og gikk på skole på 80-tallet, var det bare en nynorskklasse.
– Nynorsken har flytta på seg, bekrefter Tore Renberg og ser at det som før, i finere kretser ble karakterisert som sirompa bondekultur, nå også kan bli kommersielle suksesser.
– De var noen raringer, sier Renberg og mener det på den tiden var en kultur som sa at nynorsk skulle hates. Forakten mener Renberg ikke bare har å gjøre noe med ungdommelig behov for å protestere, men også var nedfelt i samfunnet. Hatet var politisk relatert.
– Det handlet like mye om hva som var fint og ikke fint, mener Tore Renberg og vet at ordet «borgerskap» høres litt Ibsen ut. Likevel var det her kimen lå. Nynorsken hørte bondekulturen til. Noe slikt passet ikke inn i det urbane Stavanger.

– Nynorsk går til alt, mener han. Foto: Kristin Aafloen Opdan.
Den nynorske kneika
Det var med andre ord er på tross av, enn på grunn av, at Tore Renberg til slutt fant løsningen i sidemålet. Han husker han tenkte «Herre Gud, hva med nynorsk?». Jammen skjedde det ikke et lite under.
– Dialogene fløyt, handlingen fløyt og det ble lett!
Overgangen fra bokmål til nynorsk var i følge forfatteren en ren lettelse. Han beskriver opplevelsen som det å komme til et annet land der alt er fint.

Nynorsk mirakel
Nå mener Tore Renberg nynorsken ikke lenger så skremmende. Undervisningen har myknet til, eller som han sier:
– Den gangen var det et strengere og strammere språklig regime. I dag har vi flere valgmuligheter. Eksempelvis kan du skrive både «lys» eller «ljos». Alt er ok, så lenge du er konsekvent. – Å være konsekvent gjelder like mye i bokmål, slår Renberg fast. Akkurat der er det ingen forskjell.
Renberg innrømmer at prosenten av skrivefeil i manuset «Du er så lys» antagelig økte med hundre prosent. Løsningen hans krevde et større etterarbeid med tanke på språkvask og korrektur. Å skive nynorsk var på det viset ikke tidsbesparende. Men var det økonomisk på annet vis?

Nei, mener Renberg, kanskje solgte jeg litt færre bøker?
Forlagssjef i Samlaget, Håkon Kolmannskog vil i så fall sette en strek under Renbergs «kanskje». Cappelen Damm, som er Renbergs forlag, gir stor sett ut bøker på bokmål. På Det norske Samlaget er det kun nynorske titler. Kolmannskog mener at dette ikke en hemsko overhode.
– Blant norske forfattere som eksempelvis har fått Brageprisen, er nynorskforfattere overrepresentert!

Ingen som vet, ingen som vet
Hvorfor kan det ha seg at nynorsken har vunnet publikums hjerter? Nei det er det ingen som vet sikkert. Håkon Kolmannskog har vært forlagssjef i sju år og kan bare spekulere, men vil nå snakke om norsk litteratur generelt;
– I 1965 fikk vi innkjøpsordningen, opplyser han og tror at denne støtten kan ha hjulpet nynorske forfattere spesielt. – På grunn av denne ordningen har vi fått forfattere som har vist vei, sier Kolmannskog og peker spesielt på Fløgstad, Hovland og Fosse. Ut over de norske må han også trekke fram oversatt litteratur. Mye på grunn av forlagets egen forfatter og oversetter, Kristin Sørsdal, var det nettopp Samlaget som kapret Elena Ferrante.
Æren går til oversetteren
– Oversetteren skal ha mye av æren her, sier forlagssjefen som legger til at all litteratur fungerer på nynorsk. Det trenger ikke være seriøse ting eller spesielt poetiske tekster. Neida. I følge Håkon Kolmannskog kan nynorsk like gjerne være humor, tull og tøys.
– Nynorsken har flytta på seg, bekrefter Tore Renberg og ser at det som før, i finere kretser ble karakterisert som sirompa bondekultur, nå også kan bli kommersielle suksesser.
Hans lille nynorskbidrag er boka «Du er så lys». Altså ikke «ljos». Men forfatteren så likevel lyset, av alle ting i sidemålet nynorsk.