Ikke si det, vis det! Seks filmer om identitet

Identitet. Et viktig ord. Vanskelig ord. Hvem er jeg uten deg? Kan jeg velge hvem jeg vil være? Seks filmer stiller eksistensielle spørsmål i Bærum Kunsthall.

Om det er avlegs å tenke på dette? Tvert i mot! Så lenge samfunnet endrer seg, endrer vi oss, endrer vi samfunnet og spørsmålet vil derfor alltid være like aktuelt: Hvem er jeg? Og ikke minst, hvem er jeg koplet til et «vi»? 

Spøkelser: Charlos Pereiras bidrag heter «Ghost Stories». Hvem er spøkelset her, meg selv eller de andre? Hvem skremmer hvem?

Innen tradisjonell fortellerkunst snakkes det om «Show, Don’t Tell». På norsk; «Ikke si det, vis det!». Det er nettopp dette kurator Margarida Paiva har bedt seks filmskapere å gjøre. Gjennom filmen som medium skal de kna dette alltid like aktuelle temaets identitet. For hva er det å være menneske? Egentlig? 

Narsissisme og samhold 

Spørsmålet er langt fra nytt. Til alle tider har mennesket gransket seg selv. Undret seg, eksperimentert og utforsket ulike livsstiler, da med tilhørende kleskoder, frisyrer, for ikke å snakke om dietter. 

Filmene går tett på, men ser også vår egen tid med kritiske øyne.

I utforskingen av et selv, inngår også relasjonen til andre. Her finnes utallige varianter. Munker og eremitter har valgt å bo mutters alene. Andre mennesker søker fellesskapet, for eksempel i form av travle storbyer. 

Seks på rad: Kunstner og kurator Margarida Paiva har bedt seks filmskapere å kna begrepet «identitet». Resultatet vises på Bærum kunsthall 14. oktober.

Fra fellesskap til ensomhet

Også på mikroplan og i privatlivet kan vi velge å menge oss. Kanskje ligger det et økonomisk aspekt bak? Ungdommen søker til kollektiv og lever sammen i små eller større grupper, mer eller mindre frivillig. De deler alt fra tanker til teposer. Men når vi blir gamle og trenger andres hjelp, da har vi likevel endt opp alene. Kanskje også ensomme. I følge statistisk sentralbyrå bor nærmere 950 000 nordmenn for seg selv.  

Froskeperspektiv: I Yafei Qis bidrag «Wearning the Fog» utforsker kunstneren sin egen kinesiske familie.

Individ og kollektiv

– De norske filmskaperne har ikke mindre fokus på det kollektive mennesket enn filmskaperne fra andre land. Dette sier Margarida Paiva. Kuratoren bekrefter likevel at hver filmskaper stort sett har tatt utgangspunkt i sin egen kultur og tradisjoner. 

Når alle seks, Ottar Ormstad, Christine Istad, Carlos Pereia, Mariken Kramer, Yafei Qi og Sabina Jacobsen går løs på oppgaven blir uttrykkene vidt forskjellige. Noen er dokumentariske og forteller konkrete historier, andre er mer poetiske og eksperimentelle i sitt uttrykk. 

Å miste: I filmen Vårt Nu, går Sabina Jacobsson tett på og skildrer sin egen mors sorg over å miste sin mann.

Abstrakt og introvert

Til den første kategorien hører Sabina Jacbsson til. Hennes bidrag heter «I Vårt Nu» og er basert på morens reaksjoner da hun mistet sin mann, Sabinas far. Christine Istads film «The sky comes with you» er mer abstrakt og introvert. Her møter vi blinkende lys fra et butikkvindu akkompagnert av en mannsstemme som roper ut sin frustrasjon. Men hva er han sint på? Vårt materialistiske samfunn? Eller sin egen ensomhet? Eller er dette også to sider av samme sak? 

Filmer som går tett på

Filmene går tett på, men ser også vår egen tid med kritiske øyne. Hvem er jeg, hvis det ikke var for deg? Er jeg meg alene, eller trenger jeg et felleskap? Ha om jeg ble født et annet sted, hadde en annen alder og et annet kjønn? 

Innen tradisjonell fortellerkunst snakkes det om «Show, Don’t Tell». På norsk; «Ikke si det, vis det!».

Disse tre elementene, nasjonalitet, kjønn og alder blir av forskningsdirektør Stefka G. Eriksen beskrevet som relativt faste aspekter i tilværelsen. Det er gitte faktorer vi ikke kan gjøre noe med. Men i vår tid har vi likevel funnet løsninger. Nasjonen og kulturen vi fødes inn i kan vi ikke endre, men kjønn og alder er blitt flytende begrep. Det heter seg at du ikke er eldre enn du føler deg, altså at alder er psykisk betinget. Det samme gjelder kjønn. Gutt eller jente. Hva føler du deg som? 

Gul protest: Filmskaper Ottar Ormstad benyttet referanser fra 1960-tallet i sin film YELLOWFLOWERPOWER. Her presenteres vi for en kultur mettet av opprør, slagord og musikk fra denne tiden.

Løfter frem eksistensielle spørsmål

Når Bærum Kunsthall løfter frem eksistensielle spørsmål som dette føyer de seg inn i rekken av en lang kultur innen kunstneriske uttrykk. Fortsatt undrer vi oss: Hvem er jeg?  I dag er det ikke bare et spørsmål om fakta, men også et valg: Hvem ønsker jeg å være? Mer enn noen gang gjelder kanskje fortellerkunstens tips nummer en: «Show, don´t tell». «Ikke si det, vis det!» 

Close