Er det gøy eller tragisk når norske designikoner utvandrer?

Stas eller en stor tragedie? For ja, for er det ikke gøy at norsk design gjør det stort i utlandet. Emaljedesignen Cathrineholm er svært populær hos japanere og amerikanere. Men bør den ikke helst bli hjemme?

 – Jo så absolutt! 

Det mente Tonje Fagerheim da hun åpnet butikken sin for over fem år siden. I dag har hun skiftet mening. Fagerheim er innehaver av Retrolykke Kaffebar i Oslo. Her selges som navnet tilsier, ikke bare kaffe, men også retrodesign.

– Mange turister kommer innom meg på jakt etter norskproduserte gjenstander fra 50-60 tallet, bekrefter Fagerheim. 

Retro: Tonje Fagerheim er innehaver av Retrolykke Kaffebar i Oslo. Hun er selv en samler og en hund etter god, norsk design.

Figgjo flint er populært

Størst av alt er porselen fra Figgjo flint, men også skåler og kjeler fra Cathrineholm. Fabrikken ble opprettet i Halden i Østfold og i 1954 knyttet de seg til designeren Grete Prytz Kittelsen. Når det snakkes om fabrikkens suksess, er det gjerne Prytz Kittelsen som får æren. 

Sensasjonskasserollen ble lansert i 1962 og levde opp til navnet sitt. Den solgte i 150.000 eksemplarer.

Dessverre ble Cathrineholm lagt ned i 1970. Navnet lever likevel videre. Også i utlandet. Flere samlere er villige til å reise langt i jakten på skatter med det riktige stempelet. 

Figgjo fajanse eller flint er det største innen Norwegian Design-, Norwegian Modern- eller Scandinavian design-samlerobjektene. Kjært barn har mange navn.

Emaljert lykke 

Tonje Fagerheim bekrefter at hun de første årene syntes det var trist å se turistene pakke de norske skattene ned i veskene sine for å ta dem med over grensen. Poff, så var de vekk. 

– Jeg syntes disse tingene hørte hjemme i Norge, sukker Tonje Fagerheim som i dag har endret holdning. For er det ikke også god reklame for landet at andre ønsker det vi har?

– Scandinavian vintage og design er populært, slår Fagerheim fast. Spesielt japanere og amerikanere har sansen, mener hun. Spesielt lykkelig blir de av produkter designet på midten av 1900-tallet. 

Grete Prytz-Kittelsen var utdannet gullsmed og formgiver. Hun var gift med arkitekten Arne Korsmo, og omgikk kjente formgivere som Jørn Utzon, Aalvar Aalto og Paolo Venini. Hun var sjefsdesigner ved Cathrineholm, jernverket som ble etablert i Halden i 1827.

Kjærlighetens pris

– Kvalitetsretro kan være med å løfte nye norske designere fram, sier Fagerheim og det er med tanke på dette hun nå har endret holdning og er villig til å dele på det gode designet.

– Eldre produkter baner vei og gir nye designere muligheten til å bli oppdaget i det store utlandet, sier hun. Også prisen på produktene er med på å løfte statusen på den norske. Når prisen er stiv, er Fagerheim sikker på at den som kjøper vet å ta vare på tingene og at tingene går et langt, godt liv i møte. 

I så måte er hun mer bekymret for produsenter som går i gang med å reprodusere nye produkter basert på norsk, genuin design. Det har skjedd med det ettertraktede lotusmønsteret, og det synes hun er svært trist.

Ikke akkurat på hylla: Kopper og kar fra Cathrineholm, produseres ikke mer i Norge, men er fortsatt en lukrativ vare. Så lenge det er originalene som selges til utlendinger, og ikke dårlige kopier, da er designet god reklame for Norge. Foto: Tonje Fagerheim.

Markant uttrykk for skandinavisk design

Lotusmønsteret er kanskje det mest markante utrykket for skandinavisk design. Prytz Kittelsen var Cathrineholms sjefsdesigner, men hadde mange tegnere under seg i staben. Arne Clausen var en av dem. Det kan ha vært han som først utviklet lotusmønsteret. 

I dag er det den danske designbedriften Lucie Kaas som har rettighetene til å anvende lotusmønsteret i sin produksjon.

Men i følge Widar Halén, avdelingsdirektør for design og håndverk ved Nasjonalmuseet, er mønsterets rette opphavsmann, eller kvinne, fortsatt ukjent. Til Aftenposten sier Halén at det ikke finnes noen sikre bevis på hvem som egentlig står bak.  

Grete Prytz-Kittelsen skapte mange spennende produkter i årene hun var designsjef ved Cathrineholm, og var opptatt av at enkel og vakker design var tilgjengelig for alle.

Går bort fra detaljer

I dag er det den danske designbedriften Lucie Kaas som har rettighetene til å anvende lotusmønsteret i sin produksjon. Rettighetene har de kjøpt av Clausens etterkommere. Lucie Kaas har valgt å gå bort i fra noen av detaljene angående produktenes form, men benytter Clausens mønster. Produksjonen er lagt til Thailand. For Fagerheim blir dette helt feil. 

– Disse produktene gjør meg bare litt trist, sier hun og peker på at skålene lages i en langt dårligere kvalitet enn originalene. Hun er i utgangspunktet ikke i mot at gamle klassikere reproduseres i ny prakt, men understreker at da bør nyproduksjonene være like gode og tro mot originalene.

Figgjo (tidligere Figgjo Fajanse) ble etablert i 1941 av Harald Lima og Sigurd Figved i daværende Høyland herred i nåværende Sandnes kommune. Produktene er nå populære samleobjekter.

Placebo på kjøkkenet

Er det fare for at Cathrineholm blir vannet ut? Tonje Fagerheim frykter det, men håper at skikkelige samlere ser forskjell og er like fornuftige som norske husmødre på 60-tallet. 

– Scandinavian vintage og design er populært, slår Tonje Fagerheim fast. Spesielt Japanere og Amerikanere har sansen, mener hun.

Da Lotusmønsteret først ble lansert av Cathrineholm, var Grete Prytz Kittelsen i virkeligheten ikke særlig optimistisk. Personlig likte hun ikke mønsteret og skal ha uttalt at dette bare var noe husmødrene ønsket seg. Spørsmålet er om hun ikke kunne spart seg dette ordet «bare». For husmødre var det mange av og markedet nesten umettelig. 

Fra sans og samling: Japanere og Amerikanere går fra sans og samling i møte med det norske Lotusmønsteret fra Cathrineholm. Foto: Tonje Fagerheim.

Skulle ikke være for råflott

Det enkle mønsteret med de friske fargene snakket til de fleste. Dessuten tangerte produktet med produsentens ønske om å kjøre en hverdagslig stil. Fasjonabelt skulle det ikke være! Ikke for råflott. I CathrinehoIms produkter skulle den norske folkesjelen bakes inn. 

Det var også en del av filosofien at alle skulle ha råd til å kjøpe en og annen skål eller kjele. 

Sensasjonskasserollen ble lansert i 1962 og levde opp til navnet sitt. Den  solgte i 150.000 eksemplarer. 

Grete Prytz Kittelsen er fotografert av Billedbladet NÅ i 1954. Foto: Nasjonalarkivet / Wikipedia

Ser gult

På Lucie Kaas eksperimenterer man videre og lager nye moderne utgaver av boller med lotusmønsteret trykket på. I de siste årene har de hatt stor suksess med gult mønster. Tonje Fagerheim mener på side at vi ikke trenger nye utgaver. Ingen overgår originalen! 

– Innen serien finnes det utallige varianter, farger og størrelser, opplyser hun. – Det tar liksom aldri slutt! For dem som samler vil det alltid være spennende lete etter noe nytt, eller snarere noe gammelt. 

Noe av den vakreste norske brukskunsten

Fagerheim som selv er en flittig samler, mener bestemt at produktene fra Cathrineholm er blant den vakreste brukskunsten som vi i Norge noen sinne har produsert. Hvis bare designet fortsatt beholder sitt gode navn og rykte og den ekte varen ikke forveksles med dårlige etterligninger, da kan vi trygt la kjøkkenutstyret utvandre til andre land, mener hun. 

– Lotusmønsteret kan med hell representere Norge i utlandet: Holdbart, praktisk og fargerikt!

Close