– Et øyeblikk, jeg skal bare få sendt denne mailen!
I en nydelig brunbeiset sveitervilla på Bekkestua ligger skjøteledninger i pene kveiler i sofaen og spotter er ryddig stablet i en stor plastkasse. Arrangementet «Et Årsverk» går på autopilot.
Barna skal ha det bra på festival
Filmskaper Jan Christian Mollestad fullt opptatt med å sørge for at barna og de unge skal ha det bra på kulturfestival. Og han er ikke alene. Bror Markus står for femti prosent av arbeidet og oppdaterer kjøreplan gjennom hele året.
De mest utrolige sammensetninger av kunstnere, professorer, artister og politikere samles på Stabekk kino en gang i året.
– Playstation til dem så de ikke skal kjede seg, og lego! Før kunne barna komme og tegne med Pushwagner, forteller han og byr på epressokaffe i mokkakopp.
Utstilling med Unni Askeland og fler
– Stabekk kino er jo ikke akkurat som Blå, hvor du kan pælme opp vegger eller slå inn en spiker. Så for å ha utstilling med Unni Askeland og flere, så leier vi sikkerhetsgjerder som man har på byggeplasser, kler dem med svart filt som ligger her ute i noen svære kasser.
– 15 kunstnere. Prominente talere og artister. Hvordan begynte dette?
– Markus må huske å booke Willoch i juni. Thor Bomann-Larsen, som har skrevet boken om Haakon og Maud og nettopp avsluttet det syvende og siste bindet i serien, ble booket for to år siden. Han har vært hos oss tidligere. De prominente gjestene kan vi forsvare med at vi filmer alt. Vi kan legge ut alle taler, for eksempel. Så selv om det er intimt, så skaper vi noe for fellesskapet i fremtiden.
«Et Årsverk» – en tilfeldig begynnelse
Som med så mye annet som blir til, var det tilfeldigheter som gjorde at brødrene Mollestad startet festival. En venn skrev på en roman. På en tur i skogen bestemte brødrene seg for å skaffe publikumet.
Så inntraff det tragiske. Unge Arne Næss jr. falt ned fra et fjell i Sør-Afrika. Han var i ferd med å lage samtalebok om sin onkel filosofen Arne Næss og skuespilleren Wenche Foss.
I neste øyeblikk lurte Erling Kagge på om ikke vennen kunne avslutte den. Alle glemte romanen. Boken om Foss og Næss ble bestselger. Men i november samme år ringte de fra Stabekk kino og sa: Nå gleder vi oss til tre dager med «Et Årsverk»!
15 års-jubileum i 2019
Brødrene stablet likevel festivalen på beina. Axel Jensen er et fornemt lim i den. Pushwagner ble kontaktet for å stille ut bilder, og de to dokumentarfilmskaperne hadde nettopp vært i samtaler med Kåre Willoch. De inviterte, politikeren sjekket kalenderen og bekreftet. Etter et besøk hos Arafat ville han komme. Og slik fortsatte de å samle gjester til den første festivalen for 15 år siden. Anne Cath Vestly fikk også en telefon. Hun var den som klippet snoren.
– Motivasjonen ligger i å gjøre noe på de små stedene. Stabekk og Kabelvåg har mye til felles.
Wenche Foss, hvalfanger Steinar Bastesen. De mest utrolige sammensetninger av kunstnere, professorer, artister og politikere samles på Stabekk kino en gang i året. Festivalpasset koster den nette sum av 480 kroner og vippses bror Markus.
Om å gjøre noe på de små stedene
– Motivasjonen ligger i å gjøre noe på de små stedene. Hvis folk skal gjøre noe hyggelig så drar de som oftest til Oslo. Derfor Stabekk kino, fordi det er lokalt. Det var Bastesen helt enig i! Stabekk og Kabelvåg har mye til felles. Men her kan de møtes og ta et glass vin, bli kjent. Ett år krasjet festivalen med åpningen av OL, to år på rad ble den i tillegg arrangert i Paris, i Belleville, forteller Jan Christian Mollestad, som sammen med broren er klar med dokumentarfilmen «So long ago, Marianne».
– I år handler festivalen om 50-60-tallet og erfaringene fremover, sier Mollestad og skotter ned i kurven på gulvet. Der ligger flere hundre flyere pent rullet sammen. De skal ut i postkasser i nærområdet. Kontrasten gjentar seg. Om festivalen er digital så er den også analog, slik kunsten og vitenskapen også vil være det i Stabekk kino den 7. desember.