– Det er så mange flinke folk! Øyvind Torseter er illustratør og forfatter. Han har ikke et entydig svar på hvorfor norske illustratører gjør det så bra. Men han tror først og fremst det kommer av kunstnerisk frihet og få definerte rammer. Dette er trylleformelen som kan forklare at utnevnelser, hederlig omtale og gjeve priser stadig drysser på nordmenn innen denne yrkesgruppen.
Under Bologna Children Book Fair i 2019, var det 1558 titler nominert. 43 land var representert. Av disse fikk illustratør Jenny Jordahl og forfatter Marta Breen hederlig omtale. Da for boka «Kvinner i kamp». Så vant også illustratør Jenny Løvlie prisen «Waterstone Children’s Book Prize». Hun gikk til topps med bildeboka «Girls».
På pallen og i bokhylla
Skal vi telle antall priser og nominasjoner, vil nok illustratør Stian Hole vinne konkurransen. I 2007 fikk han prisen «Bologna Raazzi Award» for boka «Garmanns sommer».
Kunstnerisk frihet og få definerte rammer er trylleformelen som kan forklare at utnevnelser, hederlig omtale og gjeve priser
Hole har også mottatt den svært prestisjefulle utnevnelsen «Deutscher Jugent litteraturpreis». Høsten 2018 var det Øyvind Torseters tur til å stå på den samme pallen. Fortellingen om «Mulegutten» blir dermed en av de 260 norske bøkene som i løpet av et år er blitt gitt ut på tysk.
– En ting er selve prisen, sier Torseter, – en annen ting er opplevelsen av å bli sett, oppdaget. Når boka har fått oppmerksomhet et sted, er det lettere for andre land og forlag å henge seg på, sier han.
Bok på bortebane
For forlagene er det også stor verdi å knytte til seg illustratører med høye ambisjoner. Ragnfrid Trohaug fra Cappelen Damm sier det slik:
– Når illustratørene våre får priser, er det også for forlaget en anerkjennelse av et langsiktig arbeid.
Trohaug mener at det er forlagets ansvar å gi illustratørene både plass og rom for kreativ utvikling. I år er hun svært fornøyd:
– Hole, Torseter, Breen og Jordahl er utgitt i mange land og på anerkjente forlag. De er vel så store ute som hjemme, – og det sier jo litt.
Den internasjonale streken
Norske illustratører er med andre ord svært dyktige, men Ragnfrid Trohaug gir også æren til noen av de norske økonomiske støtteordningene innen bransjen.
– Det norske litterære systemet har alt å si for utviklingen av norsk illustrasjonskunst, presiserer hun og peker på produksjonsstøtteordningen.
Den første boka om Mulegutten ble en døråpner for Torseter. I dag gis «Hullet» ut i 15 land.
Med en slik økonomisk drahjelp er det mulig å arbeide lenger og mer iherdig med et prosjekt. En annen viktig faktor er i følge Trohaug, innkjøpsordningen. Denne gir en økonomisk grunngaranti til både illustratører og forfattere og åpner opp for en iherdig, langvarig og kreativ arbeidsinnsats.
Dette er tiltak som i følge forlagsbransjen er nyttige investeringer og som på sikt kan gi norske bøker positiv oppmerksomhet også innen den internasjonale bokbransjen.
Illustrere seg over grensene
Øyvind Torseter både skriver og illustrerer, men skal han sammenligne de to yrkene tror han det er lettere å nå fram som illustratør. Han slo først an med denne litt merkelige Mulegutten. Bok nummer én, «Hullet», hvor Mulegutten dukker opp, var nærmest bokstavløs. Men et fysisk hull ble stanset gjennom boksidene.
– Den boka tror jeg mange utenlandske forlag skjønte veldig raskt, sier forfatteren og legger til; – Det var jo ikke nødvendig med oversettelse!
Den første boka om Mulegutten ble en døråpner for Torseter. I dag gis «Hullet» ut i 15 land.
Når boka har fått oppmerksomhet et sted, er det lettere for andre land og forlag å henge seg på
– Flere av de utenlandske forlagene har også tatt inn andre bøker, oppgir han.
Det som i 2012 startet som et forsøk på å lage en figur til et helt nytt prosjekt, har vist seg å gi materiale til en hel serie. Mulegutten har vokst seg fram og blitt en særegen karakter. Viktig er det likevel for Øyvind Torseter at gutten er tilpasningsdyktig:
– Mulegutten har etter hvert fått en egen personlighet, men er fremdeles av et tøyelig materiale som kan omformes etter behov.
Blanke ark og stor frihet
Nettopp det fleksible og definisjonsløse, mener Torseter er fordelaktig. Det være seg Mulegutten spesielt, men også sjangeren og illustrasjoner generelt. Forfatteren mener bestemt at dette og viljen til å eksperimentere med bildeboka kan være trylleformelen som gir nordmenn illustrasjonssuksessen også i utlandet.
– Begynner du å definere, eller lete etter en mal på hvilke illustrasjoner som egner seg til en spesiell tekst, da mister du friheten, sier Torseter og mener at dette ikke bare gjelder sjanger, men også kan gjelde målgruppen. Hvor mange ganger har han ikke blitt spurt om hvem denne boka passer for?
En allealdre-bok
– Det er et evig spørsmål, innrømmer illustratøren. Spørsmålet er ikke desto mindre viktig, men å gi et endelig svar er problematisk.
– Med det samme du har funnet en form og en definisjon, glipper det unna, sier han og legger til at det er helt ok. – Det er en bra ting!
På dette viset står vi igjen med bildebøker som ikke bare er til for barn, men kan kalle en allealdrebok.
– Det er en begrepsforvirring her, bekrefter illustratøren, og snakker om forvirring med positivt fortegn. Mangel på rammer gir full frihet, gir kreativitet, gir muligheter, gir nyskapning, gir suksess.