– Vi skal bare sette oss. Vi kom rett inn av døren her.
Det skarres på r-ene. Vera Kleppe og Åshild Kyte låser seg inn i atelierene sine i Bergen. Dump! De setter fra seg koffertene.
Denne gangen har de ikke reist lett. Selv fløy de fra Bergen. Varene kom fra Larvik, men er tilvirket i Kristianstad i Sør- Sverige. Med seg til London Design Fair hadde de tonnevis av stein.
Tilbake til kjøkkenbenken
– Vi synes det er inspirerende å samarbeide med dyktige designere for å utvikle unike og vakre objekter i norsk naturstein. Dette sier Janne Magnussen. Hun er kommunikasjonsrådgiver i Lundhs og har base i industribyen Larvik. I flere år har Lundhs fulgt med på arbeidene til Vera&Kyte.
– Det de står for og har skapt gjennom sitt arbeid er veldig bra, mener Magnussen som fikk et ja da bedriften spurte om et samarbeid. Oppgaven lød: – Lag designprodukt med utgangspunkt i restmaterialer fra kjøkkenbenk-produksjonen.
Epilogue
Ett år etter er kolleksjonen altså med til London Design Fair og navnet er «Epilogue». Merkelappen hinter dermed om at dette er steinproduksjonens siste ledd. Kanskje kan varene kalles biprodukt, men i så fall med positivt fortegn.
Oppgaven lød: – Lag designprodukt med utgangspunkt i restmaterialer fra kjøkkenbenk-produksjonen.
Det å benytte avfall i produksjon av designobjekter, er viktig for Vera & Kyte, men kommer ikke foran funksjonalitet. Å bruke rester er en tilleggsverdi og en bonus.
Åshild Kyte drikker kaffe og oppsummerer mottakelsen:
– Det som var kjekt på messen var at publikum så ut til å umiddelbart like det de så. Når de i andre runde fikk vite at designet var laget av restmateriale, ble dette av de fleste oppfattet som en merverdi.
Ikke kaste stein!
Vera & Kyte har arbeidet med stein tidlig, men i møte med larvikitten så de at steinens variasjoner kunne benyttes til deres fordel. Dette spesielt med tanke på det brede fargespekteret de fant.
– I andre materialer vi omgir oss med er ofte fargene foranderlige, forklarer Kyte. I steinen er fargen og mønsteret konstante. – Det er superelegant og tidløst. Hun forklarer at steinens tyngde, varighet, og også det faktum at steinen kan være 300 millioner år gammel, også gir forpliktelser. Her er det om å gjøre å ikke bare lage noe som er in nå, men som Kyte sier det:
– Et produkt som har en historie, men også peker framover og skal vare livet ut. Med dette premisset i bunn har Vera & Kyte ikke tatt mål av seg å lage noe trendy, men snarere svært klassisk.
Ridder av det runde bord
Men klassisk betyr ikke alltid rette linjer og harde flater.
– Sirkelformen myker opp kolleksjonen, forklarer Kyte som igjen kan fortelle at til stein med blålige toner, den som i steinindustrien kalles «Blue», koples med et tilhørende beiset, blått fat. Stein med en varmere tone og som beveger seg mot brunt, er koplet til elementer i tre.
Royale rester
Kyte kaller dette tilbehøret for «hverdagsobjekter» og nærmest ufarliggjør den noe monumentale stilen. For visst var det slik at larvikitt, de første årene den ble utvunnet, tilhørte de adelige. Allerede på 1811-tallet kom det befaling fra Grev Reventlow om at riddersalen i slottet i København måtte dekoreres med denne typen stein, men da fortrinnsvis polert og skinnende.
– I andre materialer vi omgir oss med er ofte fargene foranderlige. I steinen er fargen og mønsteret konstante.
Fremdeles, mot slutten av 1800-tallet, tilhørte larvikitten overklassen. Forretningsmenn ville gjerne ha fasadene sine dekket i larvikitt og utlendingene kunne ikke være dårligere. Noen har kanskje passert Harrods i London og sett hvordan steinen gir en monarkisk opplevelse og glamorøst sus.
Alle mann til larvikitten
I dag er larvikitten ikke bare landets nasjonalstein, men også blitt allemannseie. Lundhs produserer ca. 50 000 m3 larvikitt årlig, 99,7 % av dette forsvinner utenlands. Men noe stein kommer likevel tilbake, da etter at steinblokkene er kuttet til tynne plater. Dette skjer på større fabrikker i for eksempel Italia og Spania. Når varen igjen ankommer Norge, er de klare for tilskjæring til benkeplater, fliser og fasadestein.
Men stein er ikke bare stein. Et emne skal også holde samme kvalitet, ha de samme fargenyansene og oppleves helhetlig. Med en slik utvelgelse oppnår man dessverre en god del overskuddsmateriale.
Nye messer står for tur. Nye utfordringer. Nye former. Nytt materiale.
– Dette måtte legges på depot, og det krever både mye arbeid og mye plass, innrømmer Janne Magnussen ved Lundhs. Stadig leter de etter nye samarbeidspartnere slik at overskuddsmassene kan få nye bruksområder. For innen 2025 skal bedriften nå et mål.
Ett hundre prosent av steinen skal komme til nytte.
Vera&Kyte er pakket ut, men skal snart pakke kofferten nytt. Nye messer står for tur. Nye utfordringer. Nye former. Nytt materiale. Ballasten de hadde med seg til London Design Fair var svært tung. Men larvikitten er lett å selge.