Snap. Sosial? Nå kalles du inn på teppet!

Når du ser et annet menneske, er blikket ditt fylt med smil eller hat? Når du møter et menneske, gjør du det da fysisk og tilstede? Blir din beste venn eller venninne bare en du sender en snap?

 

– Hallo?
– Ja, Hallo!
– Ringer du?
– Nei, eller jo, jeg ringer. Jeg øver meg skjønner du.
– Hæ, øver?
– Ja, på å bli et sosialt menneske. 

Samtalen er sakset fra en dialog mellom to venninner. De kjenner hverandre godt, men ses sjeldent. De ringer sjeldent, men kommuniserer mye. Nei, ingenting av dette er motsetninger. Det er slik det er. 

Men om det er riktig og om det er bra? Om det er sunt og om det i det hele tatt er menneskelig, det er ikke alle sikre på. Heller ikke arkitektene. 

Vil du ha en kopp te? I noen tilfeller var teppet fullt av folk, noen ganger var det bare noen få som fant sin plass der. Og det ble veldig sosialt og gøy når flere aksepterte å bli invitert på te.

Kunsten peker på endringer

Kunstnere har til all tid hatt som mandat å peke på endringer i samfunnet, prøve å se utviklingen fra et annet perspektiv, få oss til å stoppe opp – eller også vekke oss fra hverdagsrutinene. Hallo, liksom! Se deg omkring! Under Oslo arkitekturtriennale kan ikke budskapet være mer tydelig. 

Kunstneren Carole Duillards vil med performansen «The Viewers» undersøke verdien av menneskenes blikk. Hva skjer med meg hvis øynene våre møtes? Hva skjer hvis du ser en annen vei?

Hvis blikk kan drepe: Øyne som ser kan være gode og varmende. Men blikk kan også være skarpe. I prosjektet ”The Viewers” undersøker den franske-algeriske kunstneren Carole Douillard opplevelsen av å bli sett på av en samlet flokk mennesker. Tør du stirre tilbake?

Blikk og makt

Ser du bort, kan det kanskje komme av sjenanse. Det kan også ligge en bevisst avvisning bak. Avvises du av flere, da er effekten større. Når mennesker står samlet og utgjør en tilsynelatende homogen gruppe, kan de symbolisere felleskap, styrke, men også makt. 

Den franske-algeriske Douillard demonstrerer denne posisjonen når hun samler en flokk mennesker og lar dem følge forbipasserende med blikket. Klarer du å se tilbake? Klarer du å møte det kollektive blikket? Er det vennlig, smilende eller skeptisk, kanskje fylt av hat?

Ikke tid: Eller jo? I møte med den levende installasjonen kom:teppe, viste det seg at de reisende hadde tid til å stanse likevel. Nysgjerrigheten vant over stresset. Noen tok neste tog.

Verdien å bli sett

Verdien å bli sett, er blitt kampsaken til den norske psykologen Trond Haukedal. Han har både skrevet bøker og holdt foredrag om emnet. 

– Å bli sett er at noen viser oss positiv oppmerksomhet, sier han på nettsidene til Blåkors. – Det er som om de, uten ord, formidler at de er med på laget vårt og vil heie på oss uansett hva som skjer. 

– Vi har med oss et fysisk teppe, forklarer Janne Nikoleit. Når vi legger et teppe på asfalten midt i byen og setter oss der, da lager vi en temporær privat sone.

Privat midt på asfalten

Psykologen tar her utgangspunkt i de gode, varme blikkene. Men mange kjenner også uttrykket «hvis blikk kan drepe» og i Carole Douillards levende installasjon av mennesker får du kjenne på kroppen hvordan det er å være på utsiden. For blikk kan inkludere, men like gjerne ekskludere. 

I prosjektet kom:teppe tar de tyske kunstnerne Jana Beckmann og Janne Nikoleit for seg et lignende sosialt eksperiment og en del av prosjektet Home Planet. Dette knippe med arrangement er igjen knyttet til Oslo arkitekturtriennale. 

Inn på teppet: Kunstnerne Beckmann og Nikoleit har gjestet Oslo arkitekturtriennale. Med seg hadde de et teppe. Prosjektet gikk ut på undersøke feltet mellom det sosiale og arkitektoniske. Hva skjer når vi setter oss ned på et teppe midt i byen? Foto: Annicken Dedekam Råge.

Ser byen med andre øyne

Det faktum at kunstnerne er fra et annet land, gjør at de ser byen med andre øyne. Mye mulig oppdager de også andre ting enn byens egne innbyggere. De kan også føle seg fremmede, har ingen venner og kan oppleve byen som et kaldt sted å være. Kanskje er de heller ikke alene om den følelsen? 

– Vi har med oss et fysisk teppe, forklarer Janne Nikoleit. – Teppet er en ting vi er vant til og har i hjemmene våre. Det er også varmt og behagelig. Når vi legger et teppe på asfalten midt i byen og setter oss der, da lager vi en temporær privat sone. 

– Å bli sett er at noen viser oss positiv oppmerksomhet, sier den norske psykologen Trond Haukedal. Han har skrevet bøker om emnet.

Nesten ikke tilstede

Kom:teppe blir dermed en levende og høyst personlig, nesten privat, installasjon. Som tittelen viser, kan kunstnerne ikke bare sitte på teppet selv, men også invitere forbipasserende inn: Kom! 

Beckmann og Nikoleit har muligheten til å spørre: Hvordan føler du deg her? Har du det bra? Liker du deg her? I dette rommet? På denne plassen? Er det bra å være en del av dette torget? Vil du ha te?

Kunstnere har til all tid hatt som mandat å peke på endringer i samfunnet, prove å se utviklingen fra et annet perspektiv, få oss til å stoppe opp eller også vekke oss fra hverdagsrutinene.

Disse svarene kan være avgjørende for arkitekter og byplanleggere! 

– Hallo? Sier den ene venninnen til hun som har ringt for å øve seg på å være sosial.
– Hallo, er du der fortsatt?
– Joda, men vi kan legge på nå. Jeg har øvd nok.
– Javel? Du synes ikke at det er litt trist?
– Hvordan trist?
– Litt trist å måtte øve på vennskap? Øve på sosial kompetanse. Skal vi ikke heller møtes?

Close