Selv om rivningsvedtaket er avgjort, og selv om kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland avfeier det hele med et «det er avgjort», fortsetter arbeidet blant Y-blokkas tilhengere.
– Vi selger Y-pins i Stavanger!
Initiativtakerne til Støtteaksjon for å bevare Y-blokka, Hanne Sophie Claussen og Kjersti Hembre har holdt på med redningsarbeidet siden 2014 og leter nå i Bergen etter folk som vil gjøre det samme. Og drodler på alle ord de kan bytte ut vokalen i, som: bYen, Y-brukelig, Y-pperlig, Y-stanselig. Eller best: Y-stoppelig.
Økning av folk som vil engasjere seg
I det siste har de opplevd en enorm økning i henvendelser av folk som vil bidra til redningsarbeidet. I Facebook-gruppen deres er det over ni tusen tilhengere. Og der er det ikke bare folk fra Oslo.
Nå har også musiker Elvira Nicholaisen skrudd opp engasjementet. – Nå har vi ingenting å tape, sier hun. Hun kan ikke bare sitte stille og se på at myndigheter skal gjennomføre rivningen. Og hun har mange med seg.
nY-blokka – et samtidsmuseum
– Vi ser for oss nY-blokka: et slags apolitisk regjeringsbygg, et samtidsmuseum som ikke er et museum, en landsby under tak; et kulturlandskap! En tenketank og en brobygger. Y har en kontinental vibb, sier hun.
Nicholaisen ser for seg bygget som et sted hvor journalister og politikere spiser spaghetti med bankranere og poeter, bønder og fiskere fra Sunnmøre, Jæren og Lofoten.
– Har alltid hatt «crush» på Y
– Jeg har alltid hatt «crush» på Y, helt siden jeg flyttet til Oslo som 18-åring, men så har jeg også en diagnose: «Object Sexuality». Jeg faller for bygninger. Men jeg er ikke den eneste som har falt for Y. Å vandre gjennom dette byrommet der Y-blokka står, fra søylene og trappene på Deichman, via Trefoldighetskirken over terrassen med utsikt til Akersgata, er poesi. Jeg får fart og jeg får fred, sier hun.
Bevaringsarbeiderne er enige: Y-blokka, selv om den har geografisk tilhørighet i hovedstaden, tilhører hele folket. Også minnesmerket for ungdommene som mistet livet på Utøya 22. juli, har sin naturlige plass her.
Vil bli kvitt det stygge bygget
– Politikerne nevner nå klart og tydelig at samlokalisering og effektivitet er grunnen for å rive Y og forteller oss at vi kommer til å bli så fornøyde med parken de skal anlegge her. Fremdeles brukes også sikkerhetsargumentet som for å kamuflere rivningsiveren, men det de egentlig ønsker, tror jeg, er å bli kvitt «det stygge bygget» sier Claussen.
Som en fange som har fått sin dødsdom, står Y-blokka der med Picasso og Nesjar-muralen, kikker mot Akersgata, på folk som haster forbi. Timene snegler seg sakte mot rivning mens saken ligger hos Fylkesmannen for endelig å bli avgjort. For Elvira Nicholaisen er det ikke til å holde ut. Noe må gjøres, og nå gjør de det.
Gjør alt i siste time
Initiativtakerne til redningsaksjonen «Støtteaksjon for å bevare Y-blokka» opplever i disse dager at det er mange som engasjerer seg de siste timene før eventuelle maskiner inntar plassen for å jevne Viksjø-arkitekturen med jorden. Det sies at kunsten vil reddes, men redningsgruppen er kritisk til hvordan eller i hvilken grad den skal bevares for ettertiden om bygget blir borte.
Det ligger mye verdi i å verne om kulturhistorie, mener mange i redningsgruppen «Støtteaksjon for å bevare Y-blokka»
Hver torsdag møtes folk for å sitte foran bygget i en stille protest. Nå opplever de at flere dukker opp også her. Henie Onstad Kunstsenter, som en av få kulturinstitusjoner i Norge, tok bladet fra munnen og engasjerte seg forrige måned. Ei lita jente har tegnet. Om hun vil at hele skolen skal bli med og tegne? Ja, såklart! Nå går folk i støttegruppa veien om skolene for å skape engasjement når all tid er ute – og vil undersøke mulighetene for benådning.
Mangler et forsvarlig grunnlag for å rive Y-blokka
«Y» er et bygg som fagmiljøene, by- og riksantikvar har sloss for å bevare. Ja, selv byplankontoret i Oslo, Ellen de Vibe, ønsker seg en heistur med Mæland for å fortelle henne nettopp det. Senest i august skriver hun i Aftenposten at både regjering og storting «mangler et forsvarlig grunnlag for å beslutte riving av Y-blokka». «Kulturminneverdier er ikke konsekvensutredet, og planforslag for mulig bevaring mangler.», skriver hun videre.
– Statsbygg mener at dette byrommet «tilhører ett av Oslos dårligste byrom». Y-blokka sperrer og ødelegger siktlinjer og ganglinjer, mener de. Vet de ikke hva de snakker om?
– Jeg er arkitekt og har jobbet endel med byplanlegging, sier Kjersti Hembre. Hun mener at Viksjø nettopp løste byrommet på en elegant måte.
Viksjø tok geniale grep
– Han tok et genialt grep ved å gi et rom for kirke et rom for biblioteket, ett for høyblokka, slik at de er i samspill. Personlig har jeg vært fascinert av dette rommet fra barnsben av, åpningene – ned mot brannstasjonen – et fantastisk byrom.
Hun peker på at samlokalisering – det at regjeringen skal være på ett sted og ikke spredd rundt i byen som de er i dag – krever et enormt arealbehov og er det som tar knekken på «Y». Hvorvidt det er best sikkerhetspolitikk å samle alle departementene på ett sted er heller ikke besvart, mener hun.
Tagger sine meninger i sosiale medier
Idet denne artikkelen går på lufta tikker det inn en melding fra Oslobiennalen om at Katja Høst sitt prosjekt «Y-blokka» installeres på hovedbiblioteket Deichman, Nasjonalmuseet, Henie Onstad Kunstsenter, Munchmuseet og Visit Oslo, med flere. Prosjektet er et gratis kort som folk oppfordres til å dele og tagge, slik redningsaksjonen fremmer hashtaggen #laystå.