– Det er et flott sted å stille ut, sier smykkekunstner Monica Bakka. – Hagen og omgivelsene bærer fortsatt preg av det arbeidet Frida Hansen nedla der.
Av nettverket på sju kunsthåndverkere fra Rogaland, har seks vist frem sine arbeider under utstillingen som sto frem til aller siste dag i september på Frida Hansens Hus på Hillevåg.

Produktive kunsthåndverker
Bakka har vært med for tredje gang. I år inviterte nettverket også to gjesteutstillere. Straks er de produktive kunsthåndverkerne aktuelle igjen, med utstilling på Solamessen. Det skjer i begynnelsen av november.
I Ullrommet farger de garnet selv, slik Frida Hansen også gjorde det på Hillevåg i Stavanger.
Made in Rogaland består av Liss-Mona Wammer-Pettersen – Klara Pil, kurvfletter, Nina Tvedt Sliper – Filtmaker og Monica Bakka – smykker. Dessuten, Marys Vev, Trine Sundt – Stavanger Glassblåseri, Keramikeren og Ingeborg Lura, Ullrommet. Tilsammen representerer de kunsthåndverk som kurv, tekstil, smykker, glass og keramikk.

Farger garnet selv, slik Frida gjorde
I Ullrommet farger de garnet selv, slik Frida Hansen også gjorde det på Hillevåg, og som hun skulle komme til å bli viden kjent for, men også kom i klammeri med Den norske Husflidsforening i Oslo, hvor hun senere jobbet – om plantefarger og mønsterbeskyttelse. I motsetning til Frida Hansens solitære karriere, står kvinnene i Made in Rogaland sammen og drar hverandre:
– Det er gøy, når man ellers driver sånn for seg selv å være med på en felles utstilling, sier Bakka, som legger til at utstillingen Made in Rogaland arrangerte i tekstilkunstner Hansens bolig hvor hun vokste opp, var kuratert ut i fra de forskjellige utstillernes egenskaper, som jo er vidt forskjellig.

Fine, sammensatte utstillinger
– Vi får veldig fine, sammensatte utstillinger ved at vi for eksempel velger at filtmaker Nina Tvedt Sliper, som har ganske kraftige farger, står ved siden av keramiker Tove Kristin Seierstads mere duse arbeider. Så ser du glassblåser Trine Sundts arbeider som har skarpere farger, så kommer mine ting innmellom med mer nøytral utstillingsdekor, og så Ullrommet og Ingerborg Lura sine arbeider. Vi stiller oss sammen så vi komplementerer hverandre, sier Bakka.

Til Hillevåg flyttet Frida og Wilhelm i 1875. Da døde faren Peter Petersen og Wilhelm også tok over hans forretninger. Ironisk nok var det Wilhelm Severin Hansens konkurs, etter det økonomiske krakket i 1883, som satte Frida i gang som tekstilkunstner.

Ble en hovedskikkelse innen norsk tekstilkunst
Han reiste utenlands og hun ble etter å ha mistet to barn for å ta seg av sitt siste. For å klare seg økonomisk startet hun broderiforretning i Stavanger. Lite visste man da, at Frida Hansen ville komme til å stå sentralt i fornyelsen av norsk tekstilkunst. I 1890-årene ble hun en hovedskikkelse i norsk art nouveau. Kontrastene er store på Hillevåg.
Monica Bakka er smykkekunstner og lar seg inspirere av at store detaljer blir små flater. Og slik Fridas virksomhet forflyttet seg fra Stavanger til Oslo, har også Bakkas smykker funnet veien til steder som Gullsmed Heyerdahl og Sugar Shop.

– Det siste jeg har lagt merke til nå er et tegn – en detalj tatt ut av en større dekorasjon. Andre ganger kan det være en sjablong eller en smijernsport jeg ser. Bakka forklarer at hun har utallige bilder av gatedekorasjoner. Men hun blir også inspirert av å jobbe fysisk, å teste ut metallet. Det er sjelden hun tegner noe først.

Flere kunsthåndverkere tiltrekkes nettverket
Når Made in Rogaland stiller ut, kommer det gjerne andre håndverkere innom. De ønsker å se hva kunsthåndverkerne der driver med, og kan tidvis lure på om det er åpning for å bli med på utstillinger.
Frida Hansen ble ikke profet i eget land til tross for at hun ble en av Norges viktigste forkjempere for tekstilkunsten.
– Vi har holdt på såpass lenge sammen nå, at vi begynner å bli litt kjent i området. De av oss som kan, har dette som et levebrød. Noen subsidierer med en biinntekt. Men alle har solid utdanning innenfor det de gjør. Blant annet har Klara Pil svennebrev i kurvfletting – en prøve man måtte hente kompetanse fra Danmark for å gjennomføre fordi så få tar den i Norge. Stavanger Glassblåseri er en av fire glassblåservirksomheter i Norge som tar inn lærlinger, så her lever kulturarven videre.

Kanskje hadde Frida Hansen gitt en «like»
Slik det ofte er vanlig i Norge, ble ikke Frida Hansen profet i eget land. Det, til tross for at hun endte opp som en av Norges viktigste forkjempere for tekstilkunsten. Frida lot seg inspirere av europeiske strømninger. Hun fulgte ingen typisk norsk kunstnerisk trend i tiden da stilisering av motiver oppsto. Det påstås at anmelderne hadde problemer med å forstå valgene hennes – de ikke lignet noe annet de kjente. Men i utlandet var de begeistret, og de fleste av hennes arbeider havnet der.

I våre dager har vi sosiale medier. Det gjør Made in Rogaland kjent langt utover stedet de bor og arbeider. Og tilbakemeldingene lar ikke vente på seg. Tommel opp og kommentarer som «Mye flott håndverk» og «Alltid høy kvalitet og flotte design-ideer!». Antakelig hadde det også falt en «like» fra Frida Hansen fra Hillevåg.