1814 og nyfrelste Norge. Ville du snakket dansk?

Se det for deg. Selvtilliten bruser. Men også tvilen. Holder det å være norsk? Burde vi holde oss inne med det danske… skriftspråket? I 2019 går nynorskprisen for årets Nynorskommune 2019 til Nye Ålesund. Lenge etter vårt farvel med danske 1814.

Men er ikke nynorsk bare æsj? I følge den nye ordføreren i kommunen, Eva Vinje Aurdal, kan nynorsken brukes som et lim. Karlsons lim. Kvikk fix. Nye Ålesund som kommune eksisterer nemlig ikke. Ikke foreløpig. Men i 2020 da skal fem kommuner slås sammen og bli en. Siden fire av de fem opprinnelig har nynorsk som sitt hovedmål er det naturlig at flertallet vinner. 

100 000 nynorske kroner til Nye Ålesund

I så fall blir den nye kommunen nynorsk. Dette er også en av årsakene til at Nye Ålesund får prisen og 100.000 kroner stikkes ned i den nynorske sparebøssa. I følge Sunnmørsposten og ordfører Aurdal, skal pengene brukes til å utvide den allerede etablerte strategien: å være en kommune som er god, raus og demokratisk. 

Er ikke nynorsk bare æsj? I følge den nye ordføreren i kommunen, Eva Vinje Aurdal, kan nynorsken brukes som et lim. Karlsons lim. Kvikk fix.

Språk som lim 

– Det er ikke demokratisk dette! Bente Øverlie Olsen er en av mange sinte stemmer som i Sunnmørspostens kommentarfelt har valgt å ytre seg. Øverlie mener at dette handler om tvang. Hun vil ikke tvinges til nynorsk og mener at ingen i Ålesund vil ha nynorsk! 

1. Vi ville vise at vi ikke er danske. 2. At vi er et land med mange dialekter og kunne tilpasse språket vårt etter dem.

Videre skriver hun at ordfører Aurland ikke, og da med et «ikke» skrevet med store bokstaver, lytter til innbyggerne. I samme kommentarfelt ytrer Arne Almaas at prisen må være et resultat av rein «lobbyvirksomhet». 

Vil ha folkeavstemning

Flere innsendere vektlegger fordelen ved at Ålesund kommune i dag er såkalt  språknøytral. Det vil si at innbygger kan velge målform uten at noen kommer her og kommer her. 

– Vi må ha folkeavstemning, slår Almaas fast, eller som det heter på nynorsk, «folkerøystnig». 

– Det er ikke demokratisk dette! Bente Øverlie Olsen er en av mange sinte stemmer som i Sunnmørspostens kommentarfelt har valgt å ytre seg. Øverlie mener at dette handler om tvang.

Er nynorsk bare æsj? 

Det kan med andre ord se ut til at prisen vekker en del aggresjon. Handler sinne kanskje heller om noe annet? Selve sammenslåingen? Eller har også aggresjonen godgjort seg helt siden man i 8. klasse fikk tredd denne konstruerte målforma over hodet som en alt for stor hatt, eller også en alt for rød nisselue?

For alle elever i den norske skolen skal lære seg nynorsk. Det er ikke mer tvang enn matte og engelsk, men mange opplever nynorskundervisningen som unødvendig.  Hvorfor skal vi ha to språk i et så lite land som Norge? 

Siden fire av de fem opprinnelig har nynorsk som sitt hovedmål er det naturlig at flertallet vinner.

På jakt etter svar kan det være nyttig å støtte seg til historien. For ja, nynorsk er et språk som nærmest er funnet på. Gründeren het Ivar Åsen og ideen var å lage en tydelig identitetsmarkør, et kulturelt merkevare som nordmenn var alene om. Åsen ville lage et språk som skilte seg fra dansk, slik Norge som land også, i og med egen grunnlov og konge, kunne skille seg fra Danmark og bli en selvstendig nasjon. 

Men vi snakket jo allerede norsk, vil sikkert noen spørre. Og svaret er ja. Men i hele perioden 1380 – 1814 var Norge i union med Danmark og hovedstaden var København.

Mellom bakker og berg

Men vi snakket jo allerede norsk, vil sikkert noen spørre. Og svaret er ja. Men i hele perioden 1380 – 1814 var Norge i union med Danmark og hovedstaden var København. All tekst ble naturlig nok skrevet på dansk. Dermed måtte alle skoleelever både lese og skrive dansk. 

Nye Ålesund er kåret til Norges nynorskkommune, men ikke før i 2020 avgjøres det hele.

Noen mente at det var rett og rimelig og dessuten strategisk smart å holde seg inne med danskene og føre deres språk videre. Andre mente at det stikk motsatte. Atter andre valgte den gylne middelvei. 

Ivar Åsens ord-innsamling

Ivar Åsen valgte den smale sti. Han reiste rundt i Norge, eller rettere sagt Noreg, for å samle ord. Lengre nord enn Tromsø kom han aldri. Han styrte også unna de største byene, men besøkte halvparten av alle norske kommuner. 

I løpet av 24 år hadde han over 3000 reisedøgn. Resultatet Norsk ordbog som kom ut i 1873, da med ordforlaringer på dansk. Nynorsken ble det nye norske språket basert på et felles multiplum av landets dialekter. Men OBS OBS! Nynorsk er likevel kun et skriftspråk. Ingen snakker kav nynorsk! 

Er nynorsk bare æsj? Ivar Åsen valgte den smale sti. Han reiste rundt i Norge, eller rettere sagt Noreg, for å samle ord og utga Norsk ordbog i 1873, med ordforlaringer på dansk.

Demokratiske grunner til nynorsk

Det er likevel her demokratitanken pipler inn. Når det ble satset på nynorsk, ble dette gjort av minst to årsaker. En nasjonal, og en regional. 

1. Vi ville vise at vi ikke er Danske. 

2. Vi ville vise at vi har et land med mange dialekter og var villige til å tilpasse språket vårt etter dem. 

Derfor er også offentlige etater pålagt å publisere minst 25 prosent av tekstene sine på nynorsk. Dette gjelder også radio og TV. 12 oktober i år står det likevel å lese i Aftenposten at andelen nynorske dokumenter har sunket fra 16 til tre prosent på fire år. 

25 prosent av språket i offentlige etater skal være nynorsk. 12 oktober i år står det likevel i Aftenposten at andelen nynorsk har sunket fra 16 til tre prosent på fire år.

Nynorsk i motbakke

Nynorsken arbeider i motbakke, konkluderer journalist Per Kristian Bjørkeng. 

Altså blir det mindre nynorsk, men sutringen tar ikke slutt av den grunn. På norske skoler sukkes det kollektivt i klassen når læreren sier at de i dag skal lære seg nynorske verb. Professor psykologi i NTNU Hermundur Sigmundsson, mener derfor at nynorsk bør være valgfag. 

Ivar Åsens tanke var sikkert var god. Han ville ta et krafttak for å bygge landet, samle kreftene, lage et språk som alle kunne kjenne seg igjen i.

Motivasjon er et stikkord her. Forskning viser at motivasjon er punkt nummer én når vi skal lære oss nye ting. Men når noe er tvang går vi gjerne i brems. Til forskning.no sier Sigmundsson at de som allerede sliter med bokmål, bør få slippe nynorsk. 

– Folkeavstemming! Roper noen. – Folkerøystning! roper andre. For hvilken elev velger pultost framfor Norvegia? Helt frivillig?

Pultost framfor Norvegia? 

Men hvilken elev velger pultost framfor Norvegia? Helt frivillig? Nye Ålesund gjør kanskje det. Ja, de er kåret til Norges nynorskkommune, men ikke før i 2020 avgjøres det hele. 

– Folkeavstemming! Roper noen. – Folkerøystning! roper andre. 

Vil helst være norske, ikke danske

Det ulmer i befolkningen. Ivar Åsens tanke var sikkert var god. Han ville ta et krafttak for å bygge landet, samle kreftene, lage et språk som alle kunne kjenne seg igjen i. For er det ikke også slik at vi helst il være norske, og ikke danske? 

Er det ikke også slik at dialektene sier noe om hvem vi er og hvem vi vil være? Ikke minst sier de noe om hvor vi kommer fra og hvor vi hører hjemme. Er det kanskje også flere likhetstrekk mellom måten vi snakker på og skriftspråket nynorsk? 

Riksmålsforbundet kunne i 2017 rapportere at 12 posent av norske elever på barneskolen hadde nynorsk som hovedmål. Men jo lenger opp i skolesystemet man kommer, jo mindre blir andelen nynorsk.

Straff på matpakka

Riksmålsforbundet kunne i 2017 rapportere at 12 posent av norske elever på barneskolen hadde nynorsk som hovedmål. Men jo lenger opp i skolesystemet man kommer, jo mindre blir andelen nynorsk. 

I videregående kan elevene velge hovedmål. Nynorskandelen blir nå halvert. I høyskoler og universitet er andelen bare en prosent. 

Nynorsk kan øke. Litt. 

Nynorsken skjelver og er svak! Men når, eller snarere hvis, Nye Ålesund med sine 65.000 innbyggere, blir nynorsk-kommune, kan bruken av nynorsk øke. I alle fall litt. 

Men med tanke på innbyggerne som tidligere skrev bokmål, er da avgjørelsen raus og demokratisk? Hva hadde nynorsken om språk selv sagt hvis det ble spurt i denne saken? 

For kan et språk som opprinnelig hangler plutselig få superkrefter og bli kommunens kvikke fix? Synes nynorsken det er stas å bli benyttet som lim? 

Close