Med økofilosofien skal byen farges

Et paradoks? Mulig det. Men arkitektene ønsker det ekte og naturlig. Skal sort, hvitt og grått byttes ut med farger, må vi stikke fingeren i jorda. Bokstavelig talt.

Vi har sett det komme, men fort går det ikke. Fargene famler seg fram i arkitekturen og i bybildet. Ja selv i Norge. Innendørs har de allerede lagt seg til rette i entreer og soverom. Alt er ikke lenger hvitt.

Men når det kommer til fasader og bygg er, overgangen mer fryktinngydende. Hva om vi feiler? Hva om huset skiller seg ut? Og hva med omsetningen, er det ikke lettere å selge et hvitt hus, enn et hus med karakter, malt blått med et hint av indigo?

Markedsfarger

Arkitekt og billedkunstner Mette Lórang er professor i farger, og har tenkt på det lenge: – På hvilket tidspunkt tok hensynet til marked, omsetning og salgsverdi, over for den personlige smaken? Lórang underviser på Institutt for design ved Universitetet i Bergen, samt ved Kunsthøyskolen i Oslo, avdeling design. 17. september er hun også en av foredragsholderne under seminaret ”Farger i arkitekturen” på Arkitektenes hus.

Det overordnede spørsmålet lyder: Hvordan få mer farger inn i arkitekturen? Men som så mange andre ganger, avler ikke spørsmål bare svar, men ofte flere spørsmål for:

Hvorfor er vi som hus- og hytteeiere så redde for å vise fram vår egen stil?

Mette Lóragne er sivilarkitekt og underviser ved kunst og designhøyskolen i Bergen. Høyskolen i Oslo og Arkitekthøyskolen i Oslo. I dag blir alle industrifarger alltid ispedd pigmenter av sort, forteller hun og mener at fargene dermed gjøres livløse. Eller som hun sier: – Fargene lobotomeres. Foto: KHIO

– Det er ikke bare huseiere som er redde, mener Lórang, – Det samme gjelder utviklere og eiendomsentreprenører. Lórang og kan her vise til flere eksempler der hun som innleid konsulent, har foreslått farger, men likevel blir hysjet på.

Fasadene i en by kan jo ikke være for fargesterke kan skjønne! Utviklerne ønsker trygge farger som ikke provoserer noen, farger som går til alt. – Resultatet er at vi nå har fått en rekke hus med grå fasader. Det går i stål og glass og en farge Lórang gjerne kaller ”Slagskipsgrå”.

Greit nok

Også Sarah Leszinski, interiørarkitekt ved KOI fargestudio, har forsøkt å knekke vår tilsynelatende hang til det grå, og tror gråskalatrenden er et symptom på vårt årtusenskiftet? Leszinski skylder på sosiale medier og mener såkalte trendsettere og påvirkere spiller en mye større rolle i dette spillet enn noen kan ane. – Vi kopierer estetikken, sier hun. – Det handler om å ha den reneste instagram-feeden og det er mye enklere å få til gode rene bilder når man kutter ut farger.

Forbrukeren kopierer altså kjendisene: Kjendisene kopierer på sin side arkitektene.

Fra historien er Le Corbusier i utlandet, og norske Arne Korsmo, klare avvikere her. De sverger til en personlige og gjennomtenkt fargepalett. Mer gjengs blant i arkitektbransjen er nøytrale kulører, kanskje nettopp for å fremheve formen og ikke la den forstyrres av noe så folkelig og vulgært som farger?

Badebakken fikk et sterkere uttrykk etter renovasjonen. Her er tatt hensyn til fargene i selve Oslo by. Sameiet Badeparken ønsket seg i tillegg en palett som skulle være fargerik, men moderne og med variasjoner av mer duse farger. Renovasjonsprosjektet er foretatt i samarbeid med Lund og Slaatto og fargesatt av Dagny Thurmann-Moe fra KOI Fargestudio i samarbeid med Felix Arkitekter. Foto: Felix arkitekter

Fargereiser

Men når ble det et likhetstegn mellom nøytralt og elegant? spør Mette Lórang.

Hun mener hele problematikken er svært sammensatt og håper seminaret i NAL vil kunne avklare en del spørsmål.

Tilhengere av det bleke, fargeløse samfunnet, har unnskyldt stilen og sier at vi i hverdagen ellers blir eksponert for så alt for mange inntrykk. Når vi kommer hjem, eller går rundt i vår egen by, da vil vi helst ha det rent og friksjonsløst.

Mette Lórang kan under tvil kjøpe teorien, men spekulerer videre: – Hvorfor reiser vi da utenlands og oppsøker fargesterke byer?

Er det slik at vi også ønsker det slik hjemme, men mangler kompetanse? Savner vi også gode hjelpere her? Er det derfor vi til slutt lander på noe trygt og sikkert, men også noe så kjedelig som grått?

– Det grå gir ingen impulser, sier Lórang, den fungerer kanskje estetisk, men berører deg ikke fysiologisk.

Rødt selger, det samme gjør grå og hvite hus. Er det markedspris og tanken på omsetning som kommer i første rekke, og ikke vår personlige smak og sans for farger? Foto: Marte Østmoe

Håp i økologien

Men nå mener likevel professoren at det er håp. Paradoksalt nok kan kanskje det grønne skiftet og bevegelsen mot naturpigmenter, vekke interessen for farger? Dette skal kunstneren og muraleksperten Bent-Erik Myrvold snakke om på seminaret. Her blir det fokus på materialet og deltakerne får sjansen til å pigmenter selv. Alt i tråd med arkitekt Sverre Fyhns overbevisninger.   Han vil tilbake til fargestoffer hentet i naturen, fra jorden, fra plantene.

Lórang, kan ikke spå fremtiden, men tror svaret ligger nettopp her. I kunnskapen om materialene, kunsten å blande pigmenter og skape et personlig uttrykk.

Håpet er også at dette vil innføre nye impulser i arkitekturen og ikke bare grått.

– Å velge grått har blitt en uheldig default, avslutter Sarah Leszinski, – Historisk sett har det jo aldri vært så grått som det har vært de siste to tiårene. Kompetanse innen stedsspesifik fargesetting og det å velge gode materialer med naturlige farger har ikke hatt høy prioritet blant utbyggere og arkitekter, men nå kan dette snu.

Close