Fem personer sitter og leser i et hjørne av biblioteket. Tre er pensjonister med hver sin avis. Papiravis? Og bøker! Papir-døden ble vel spådd på 90-tallet? Nei, sier forskning.no. Papiret vinner over skjermen, både hva gjelder leseforståelse, memorering av innhold, konsentrasjon – ja hele leseopplevelsen. Det taktile spiller en viktig rolle, følelsen av papir, lukten av trykksverte og tyngden av boka i fanget.
Lyden av Norge
E-boka og lydboka vinner også fram. Med teknikken på plass kan vi laste ned en bok når vi ønsker det. Hver måned legges det nye bøker på lydbok-appene Storytel og Fabel. Via disse kanalene går fortellingen rett til øret.
Opplesning behøver ikke bare skje på sengekanten. Lesesenteret i Stavanger argumenterer sterkt for det å bli lest for, eksempelvis i et klasserom – fra en scene eller på et bibliotek – danner en referanseramme, og har dessuten språkstimulerende effekt.
Papiravis? Og bøker! Papir-døden ble vel spådd på 90-tallet? Nei, sier forskning.no.
Leser søker bok har derfor knyttet til seg en rekke leseombud. Over tusen frivillige elsker å lese høyt for andre. Publikum møter dermed også formidleren.
I de digitale utgavene sitter vi tilbake med en skjerm. Men skjerm er jo også praktisk. Portalen Studenttorget varsler at unge mennesker foretrekker den. De bruker jo ellers mye tid på telefon og iPad – og lesebrett og e-bok er verktøy de er vant til å hanskes med.
Mediediett
Tekster på nett har selvsagt fordeler, du kan endre skriftstørrelse, utheve og søke i dokumentet. Tekster tilpasset nett er kortere, mer presise.
Statssekretær i Kunnskapsdepartementet Rikke Høistad Sjøberg, poengterer at vi jo lever i en digital tid, men innrømmer at vi også trenger papiret. Både til å lese og skrive på.
Hun sier til NRK at «dybdelæring» er et viktig stikkord i lærerplanene anno 2020. En av tiltakene er derfor at alle norske barn skal ha en Ipad eller PC på skolen. Dagbladet har regnet ut at det dreier seg om milliarder. Jovisst er det stas. Nettbrettene rykker inn i klasserommet, skriver Aftenposten, men stiller også et spørsmål ved at bok er byttet med brett.
Statssekretær i Kunnskapsdepartementet Rikke Høistad Sjøberg, poengterer at vi lever i en digital tid, men innrømmer at vi også trenger papir.
– Ingen vet helt hva det gjør med læringen, skriver de. Men hva er egentlig læring? professor Anne Mangen ved lesesenteret ved Universitetet i Stavanger, ønsker en mer presis begrepsbruk når vi diskuterer det.
– Hva slags læring, spør hun. – For hvem? Til hvilket formål?
Må henge med!
En undersøkelse fra USA viser at elever som stiller svakt på skolen, nettopp benytter mye tid med skjerm. Kommer de fra svakere økonomi, er gjennomsnittsbruken av skjerm 40% høyere, åtte timer, framfor fem. Mer skjermtid betyr mer læring. En såkalt metaanalyse foretatt i 33 land viser nettopp det. I Norge var testgruppen 72 elever i 10. klasse.
Samfunnslivet og arbeidslivet endrer seg med ny teknologi, ny kunnskap og nye utfordringer.
Leseforståelsen var lavere for gruppen som hadde lest teksten på skjerm. I tillegg viste det seg at skjermlesingen var vanskeligere for de elevene som allerede stilte svakt.
Mangen, som har studert leseforståelse spesielt, sier det slik: – Vi har såpass mye empirisk forskning på leseforståelse av sammenhengende-tekster (…) at vi kan si at leseforståelsen av informasjonstekster er dårligere når vi leser på skjerm enn når vi leser på papir. Dette gjelder spesielt når tekstene er lengre enn en side og vi må bla eller skrolle.
Flat eller dyp læring
En annen forsking viser også at dybdeforståelsen blir svakere når kunnskapen inntas via skjerm. Og samtidig som den nye læreplanen anno 2020 nettopp har dybdelæring som overskrift, spanderer regjeringen Ipad på alle førsteklassinger.
Læreplanen fornyes fordi «samfunnslivet og arbeidslivet endrer seg med ny teknologi, ny kunnskap og nye utfordringer. Vi trenger barn og unge som reflekterer, er kritiske, utforskende og kreative». De skal også få mer tid til dybdelæring, understreker Utdanningsdirektoratet med tjukk penn.
Lik og del
Bruk av nett er i det minste effektivt, man kan tenke. Alt finnes jo der. Det er bare å slå opp. Du trenger ikke gå på biblioteket når du står fast.
– Vår mentale innstilling, men også tekstur og opplevelse, påvirker måten vi oppfatter en tekst på, forklarer professor Anne Mangen.
Anne Mangen ved lesenteret ved Universitetet i Stavanger peker spesielt på nettets mange forstyrrelser. Når du som leser endelig fordyper deg i tekst, kommer det et varsel om en e-post i høyre hjørne. Noen har bursdag. Maskinens programvare må oppdateres. Det plinger her og suser der. Var det ikke også en billett du skulle kjøpe? Husk salg på Zalando!
På sporet av den tapte bok
– Vår mentale innstilling, men også tekstur og opplevelse, påvirker måten vi oppfatter en tekst på, forklarer professoren. Som forsker har hun undersøkt forskjellen mellom det å lese på skjerm og papir og også studert hva som skjer med kroppene våre når vi leser, hvordan øynene jobber, fingrene føler og hendene blar på papir eller sveiper mellom sider.
Alle er konsentrerte, ja det er som om de tilhører en annen tid. Fossiler, sier du?
Hun vet hun kan komme til skade for å virke gammeldags, men slår likevel fast at et møte med boka i papirform gir er mer helhetlig opplevelse. Mens e-bøker er like i tyngde og form, har en fysisk bok ulike forsider, permer, og tykkelser, ulike fonter, ulikt papir, ulik lukt.
Lukten av trykksverte. Fornemmelsen av personen som leste den sist. De fem personene på biblioteket har på demokratisk vis byttet avis med hverandre. En kvinne leser et tidsskrift bakfra, en ung mann med bart har en bok i fanget og en annen i hendene. Alle er konsentrerte, ja det er som om de tilhører en annen tid. Fossiler, sier du? Nei, i klokskapens navn kan disse papirglade leserne like gjerne representere fremtiden.