– I 1899 var det et boligkrakk i Oslo, og med finanskrise stoppet boligbyggingen opp.
Viktor Rakov Gjengaar starter turen med lett innsikt i byens historie, relatert til gatekunst. – Så der det var planlagt nye bygårder, kom det ingen. Det er særlig de nordvendte endeveggene som ikke har vinduer eller balkonger. Men det er hele vegger – på mange av dem er det malt motiver.
Oslos nordvendte vegger
For Oslos mange nordvendte vegger er ifølge gatekunst-eksperten en spesiell samling i europeisk sammenheng. I dag er flere av dem dekket av gigantstore kunstverk som er blitt til gjennom flere prosjekter der kommune, bydel og andels- eller sameiere har jobbet side om side.
I forbindelse med områdeløftet som kom med kommunale og statlige midler, ble visjonen om et utegalleri solgt inn
Samlingspunktet for turen er utenfor inngangen til et prisbelønnet bibliotek. Tøyenløftet, – en politisk hestehandel, som guiden beskriver det, inkluderte flyttingen av Munchmuseet, og er et arbeid som startet i 2013. Løftet har bidratt til å endre bomiljøet på Tøyen og bydel Gamle Oslo over tid.
Fra å oppleves som utrygt og tidvis med kriminelle miljøer, er de i ferd med å bli bydeler med «viktige nærmiljøkvaliteter», slik kommunens hjemmesider beskriver det. Nå støtter Oslo kommune turen for seniorer gjennom Den kulturelle spaserstokken.
Bydeler i utvikling
Hoppet fra 1899 til dagens situasjon er enormt. Belastet til tross, det er ikke fritt for at beboerne også har gjespet høyt av arkitektstudenters spørreundersøkelser om livskvalitet, ideer, prosjekter og teori, til utredninger om byutvikling. Men store endringer har likevel skjedd. Gjengaar forklarer:
– I forbindelse med områdeløftet som kom med kommunale og statlige midler, ble visjonen om et utegalleri solgt inn.
Mye takket være hans engasjement i prosjektet Urban Samtidskunst, som fra 2015 bisto kommunen med å fylle endevegger i bydelene med gatekunst.
– Det ble mindre fokus på kuratering fra vår side og mer fokus på medvirkning. De som bodde i bygårdene skulle selv være med i prosessen og bestemme og forme hva som skulle opp på veggene, forteller den tidligere aktivisten som har fått en moderat samfunnsrolle.
Fra ramp til bydelspolitiker
I dag er Viktor Rakov Gjengaar lokalpolitiker for Miljøpartiet De Grønne nettopp i bydel Gamle Oslo og nestleder av Bydelsutvalget og varamedlem av Oppvekst-, kultur- og nærmiljøkomiteen. Han har dermed gått gradene når det gjelder å markere seg i byen, og nå også som gatekunst-guide i prosjektet Oslo Street Art Tours.
Terje Sæther er en av dagens delegater som er med for å utforske gatekunst – eller kanskje bare sanke godbiter til linsen. Med kameraet på brystet planlegger han å fange motiver denne søndagen. Selv beskriver han seg som bakgårdsramp, oppvokst på Grünerløkka. Det er en beskrivelse dagens gatekunst-guide også passer inn i. Han vokste opp på Sagene da det ikke var en populær bydel i hovedstaden.
– Vi fant på mye tull da vi var små, ler han til kommentarer fra de fremmøtte. Mange vet hvem han er.
Behovet for å forme omgivelsene
– Jeg har alltid hatt et behov for å forme omgivelsene mine. Det var veldig dårlig tilrettelagt for det. Men vi lot oss ikke passivisere, og vi er fortsatt glade i å forme byen. Det er gøy å få med andre enn bare politikere og arkitekter til å forme byrommet, sier han og sikter til de faktiske beboerne, før vi retter kursen mot den første muralen – som betyr stort veggmaleri – på Tøyen.
Kunstnere med internasjonal anskuelse
Francesco Dias fra Argentina aka Pastel eller Rustam Salemgarayev aka Qbic fra Russland. Du finner norsk-sudaneren Fadlabi – med utdannelse fra Universitetet i Khartoum og Kunsthøgskolen i Oslo – blant kunstnerne. Han har gjort prosjekter med Munchmuseet i bevegelse – Kunsthall Oslo, og skapt maleriet beboerne på Tøyen kaller «en romfarer fra Sudan». Slik ble det selv om kunstnerens intensjon var en annen.
– Jeg synes dette har vært en fantastisk fin søndag, sier turdeltaker Barbro Eikrem ved veis ende. – Jeg har blitt veldig imponert over kunsten.
Tegneserieskaperen Steffen Kverneland og Monica Tulle har utformet Munch i sitt eget motiv av Skrik, Urban Samtidskunst har laget «Jason» på sterk blå bakgrunn, er bare noen av de utvalgte maleriene på ruten. De eldre lar seg begeistre av modig fargevalg og har mange spørsmål om kunsten og kunstnerne.
Bor man i en gammel bygård i Oslo, kan man gjerne dekorere den, får vi vite. Byantikvaren i Oslo tillater det fordi byen har en gammel og lang tradisjon for å utforme håndmalte reklamer på husveggene.
– De har lagt sjelen sin i det
– Jeg synes dette har vært en fantastisk fin søndag, sier turdeltaker Barbro Eikrem ved veis ende. – Jeg har blitt veldig imponert over kunsten. Det er flotte bilder og jeg synes de danner et flott bybilde. På mange triste gårder er det blitt liv – og det synes jeg er virkelig bra.
– Hva tenker du om utvalget kunstnere – de kommer fra mange steder i verden?
– Det synes jeg også er bra. De har lagt sjelen sin i det. Og de har brukt tid. Det er imponerende å vite hvordan de har kommet seg opp for å lage disse kunstverkene. Jeg forbinder ikke noe av dette med graffiti eller tagging. Jeg synes faktisk at graffiti og tagging kan være bra. Men dette er helt klart kunst på sin måte, sier hun.