Arkitekturen som trapper ned og bygger ut

Linje Arkitektur AS nær-nullenergiboliger med innovativ bruk av tre og biomassebaserte løsninger i konstruksjoner og inn- og utvendige overflater for Asker kommune.

Hvordan kan vi jobbe mot mindre vekst, men likevel satse på arkitektur? Er det en motsetning, en total umulighet eller også en interessant utfordring?

Fagsjefen i Norske arkitekters landsforbund, Camilla Moneta, får i oppgave å stille seg øverst i et høyhus i år 2040. Nå skal hun kikke seg bakover til 2019 og se på arkitekturen i landet vårt. Hun trenger ikke lupe. Ikke kikkert. 

Utvikling uten vekst: Fagsjefen i Norske arkitekters landsforbund, Camilla Moneta, ser ikke bare svart på det, men snarere grønt. 27. september er arkitekturdagen og NAL inviterer til fagdag med overskriften Degrowth. Her debatteres spørsmålet ytterligere: Hvordan kan arkitekter planlegge utvikling uten vekst?

Gjerrig bruk av kompetanse

Etter over 20 år i bransjen har hun et trent øye og ser hvor det i vår tid kan skorte: Lite bærekraftige materialer, for mange like boligkomplekser, alt for store hytter, for lite sambruk av arealer og alt for lite satsning på nyskapende og energismart arkitektur. 

Alt dette kan være tegn på gjerrig bruk av arkitektenes kompetanse. 

LMR arkitektur as har utviklet Kringsjå studentby som utvides med nye familieboliger. Her videreføres gode erfaringer med massivtrebyggeri og ambisiøse energisløsninger. På taket skal det testes tre forskjellige solcelleløsninger.

Minimere, reparere, redusere

Jo, for Moneta kan være enig i at arkitektfaget er under press. Noen anser nemlig at arkitektur kan velges bort i en byggeprosess. 

I følge Moneta bør det være omvendt. Når vi skal ned i forbruk krever dette kløktige løsninger. Løsninger som forener krav om å minimere energibehov, reduserer bruk av råvarer, og likevel skaper omgivelser der mennesker trives og kan utfolde seg. Løsninger som holder lenge og som svarer på våre behov. Både i dag og fremtiden. Til dette trengs det eksperter. 

Når vi skal ned i forbruk krever dette kløktige løsninger. Løsninger som forener krav om å minimere energibehov.

Arkitektenes kreative løsninger

– Arkitektens evne til å tenke helhetlig og å finne kreative løsninger på komplekse problemer, det er hva målet med nedvekst er, sier Moneta og legger til; 

– Nye bygg vil med arkitektenes hjelp ta mer hensyn til miljø, bruke mindre energi, mindre areal og flere gjenbrukte konstruksjoner og materialer. 

For ytterligere å fremme forståelsen av dette bruker Moneta et ekstravagant eksempel: Tate Modern, kunstmuseet i London. Her benyttet man bygningsmasse som stod der fra før og resultatet er blitt ekstremt spennende. Ikke bare er det kunst inne. Selve huset er kunst. 

Arkitektene Helen og Hard har utviklet nær-nullenergiboliger i massivtre med gode felleskapsløsninger og innovative planløsninger for OBOS Nye Hjem.

Om 100 år står de der fortsatt 

Norske arkitekter er nå spesielt opptatt av at bygg skal ha lengre levetid og kunne stå i over 100 år. Dette igjen fordrer bruk av gode materialer og høy grad av fleksibilitet. Holdbare materialer betyr ikke nødvendigvis nyproduksjon, det kan også være gjenbruk. 

Moneta vil her gjerne slå et slag for resirkulert teglsteinen og trevirke. Teglsteinen kan benyttes på nytt og på nytt. Gammelt treverk bærer med seg en historie, har en egen patina og eldes på en fin måte. 

Ulsholtsveien 31 var vinneren av arkitekturprisen 2017, utviklet av Haugen/Zohar Arkitekter. På Furuset i Oslo har stiftelsen Betanien bygget 36 klimanøytrale førstehjemsboliger. Det gir ungdomen i området muligheten til å bli boende.

Compact living er ikke bare ord

Bruk av materialer er viktig, men også bruk av areal. Høyhus er for noen løsningen på problemet. Et høyt bygg betyr mer friareal. Høyhusene ligger konsentrert i byene, nær infrastruktur og krever mindre fotavtrykk i naturen.  

Å leve i så små hus som mulig kan utfordre oss. Slik vil vi kunne se muligheter og tenke annerledes.

Andre arkitekter er opptatt av de helt små husene. Begrep som mikrohus, small houses, easy living og compact living er ikke bare ord, men en hel og enklere livsstil. 

Bo lett og bo lite: Å bo smått er en trend og livstil som krever lite ressurser og gir mindre avfall. Bedriften Nature Compact Living har valgt å satse på fullverdige hyttekonsept bygget av en klassisk container. Foto: Marte Østmoe.

Makro, mikro, mangfoldighet

Camilla Moneta ser verdien av begge ideene. Men hun tror ikke at alle kommer til å bo i verken skyskrapere eller mikrohus i fremtiden. Hun mener likevel at å leve i så små hus som mulig kan være med på å utfordre oss. Slik vil vi kunne se muligheter og tenke annerledes. Moneta mener at det ikke på død og liv må være smått, men vil jobbe for at hus og rom i større grad kan invitere til sambruk. 

– Det er nettopp arkitektenes natur å måtte finne på noe nytt og stå opp mot konservative krefter. Camilla Moneta, fagsjef i NAL.

– Vi bør bygge på en slik måte at vi har mulighet for å dele mer enn vi gjør i dag, mener fagsjefen og sikter da til satsningen på fellesarealer og deling av eksempelvis hverdagsmaskiner som vaskemaskiner og kopimaskiner. Alt dette kan vi fint være sammen om, mener fagsjefen som også poengterer menneskenes behov for en private sone. Kollektiv lykke er en ting, men privatliv er også en nødvendighet hvis det moderne mennesket skal føle livskvalitet. 

Snøhetta as har designet Powerhouse Kjørbo. Det er verdens første rehabiliterte kontorbygg som produserer mer energi enn det bruker. For Entra Eiendom AS.

Nedvekst utfordrer linjærøkonomien

Med disse målene i mente, ressursbesparing og gjenbruk, mener Camilla Moneta at jo, tanken og nødvendigheten av nedvekst er forenelig med nye prosjekt, bygg og fasader. 

– Det er nettopp arkitektenes natur å måtte finne på noe nytt og stå opp mot konservative krefter, slår hun fast 

–Vi må utfordre linjærøkonomien der det er lønnsomt å kaste, forsøple og forurense, og legge vår lit til sirkulærøkonomi i stedet. 

Å leve i en boks: Containere har internasjonale standarder, er lette å flytte på og krever lite areal. Er dette framtiden, eller vil vi heller tenke i høyden og på det viset spare plass og effektivisere infrastruktur? Foto: Marte Østmoe.

All endring er smertefull

For mange er det likevel fristende at slike endringsprosesser og tiltak stort sett gjelder andre land og ikke Norge. Vi har jo ressurser nok, vi har villmark nok. Og vi er flinke til å resirkulere og 200.000 av oss kjører rundt i el-biler. I følge Miljøstatus er det likevel ikke fullt så gildt. 

Tallet er tolv

Kun tolv prosent av landet vårt går under  kategorien «villmarkspreget» areal. Hvert år produserer vi nærmere tolv millioner tonn avfall, av dette er – i følge statistisk sentralbyrå – byggebransjen ansvarlig for 1,90 millioner tonn. 

– Vi er en del av et globalt felleskap, slår Camilla Moneta fast. 

– Vi er storforbrukere og må ned i forbruk og det gjelder spesielt oss.

Close