– Jeg har jo stått på. Dette sier 64 år gamle keramiker Brit Dyrnes på telefon mellom flytteesker, to adresser, to atelierer, en utstilling som snart skal monteres ned, en annen som snart skal opp. I sommer mottok hun Norske Kunsthåndverkeres (NK) ærespris for sitt engasjement.
Flytter og endrer
Samtidig som hun påstår at livet liksom går langsommere nå, passer hun på å utfordre seg selv: Flytter og endrer, ja som hun sier: – Lar ting skje.
Det neste som skal skje er en «artist talk» på Kunsthall Trondheim 18. august klokka 15.00. Samtalen føres med dagens nåværende direktør Carl Martin Faurby.
– Han har fulgt Kunsthall Trondheim siden den startet, informerer Dyrnes og gleder seg til å fortelle om sitt kunstnerliv, om kunsten og det kunstneriske arbeidet.
Keramikk og debatt
Dyrnes omtaler kunstnerlivet som tre faser. Tre felt. Tre flater. Nummer en er den fagpolitiske innsatsen. Nummer to er bestillingsverk og offentlige utsmykkinger. Nummer tre er arbeidene hun utfører som fri kunstner og keramiker.
Æresprisen hun nettopp mottok er basert på engasjementet og innsatsen hun i alle år har gjort for kunstnernes vilkår.
Alle felt har for Dyrnes lik verdi, men gis ulikt vekt til ulik tid. Alt handler om prioritering. Men i følge Dyrnes går hun dit det til en hver tid er energi.
Hun ler:
– Alt arbeidet jeg gjør genererer energi, det meste gir positive ringvirkninger. Det handler om tillit, nettverk og invitasjoner. Det handler om gode samtaler, høy kompetanse og det å tørre, eller også få sjansen til å være en stemme i samfunnsdebatten.
Dynamiske Dyrnes
Æresprisen hun nettopp mottok er basert på engasjementet og innsatsen hun i alle år har gjort for kunstnernes vilkår og begrunnelsen for prisen fyller hele 2 ½ A4 sider.
Jo, kunstneren innrømmer at innsatsen kan ha gått på bekostning av orden i hjemmet, men strammer inn på kunstnermyten : – Nei da, betyr ikke at det er rotete over alt.
For Dyrnes er det mer viktig med brettekanter i lovverket og kunstnernes rettigheter, enn brettekanter i klesskapene.
Under prisutdelingen roset styreleder av NK, Hanne Øverland, Brit Dyrnes arbeid på dette viset:
– Som leder har hun gjort en uvurderlig innsats for medlemmene i Trøndelag og Møre og Romsdal og vært en samlende og motiverende faktor. Hun har arbeidet for feltet lokalt, nasjonalt og i samarbeid med de nordiske landene.
Engasjement med Trondheim Open
I tillegg til dette ramses opp Dyrnes engasjement i forbindelse med Trondheim Open og oppstarten av North Cultitude 6263 hvor hun fremdeles er aktiv og jobber for et økt kultursamarbeid på 62 og 63 breddegrad.
Brit Dyrnes’ lederstil beskrives som engasjerende, initiativrik og solid. I følge NK skaper hun dessuten nye muligheter og gode ringvirkninger langt ut over kunsthåndverksfeltet.
Ord fra ovn
Fram til nå har Dyrnes med andre ord sett på sitt kunstneriske virke ikke som en individuell satsning, men snarere investert i et kunstnerisk felleskap, sett større på det. Favnet større og arbeidet helhetlig. Hun innrømmer at det er umulig å telle arbeidstimer og at alt i bunn og grunn er jobb. Igjen retter hun seg selv; –Ja, da jobb i positiv forstand.
Selv søndagsturer vies til arbeidet. Sanseapparatet er åpent, øynene leter etter inntrykk. Tankene flyter, stokkes og systematiseres.
– Det er et spennende liv, fastslår Dyrnes og er liksom lattermild og presis og streng samtidig. Kunstnerens vitalitet materialiserer seg i ordene. Som om også de er brent keramikk, så bastante, så knudrete, så tunge.
Det er som livet ellers, sier hun. – Du kan ha en presis formening og prinsippsaker innen oppdragelse og levesett, men du kan fremdeles ikke helt styre det som skjer.
Sin egen AFP
Under Kunsthalls Trondheims satsning «mind moves with matter, body blends into space», har Dyrnes, siden mai måned vært representert med verkene i serien «Tilstand». Kanskje ville hun aldr klart å levere noe slikt uten hjelp av de 64 årene hun har lekt, arbeidet, formet og knadd.
Det mer viktig med brettekanter i lovverket og kunstnernes rettigheter, enn i klesskapene.
Som om hun var inne i sin andre tenåringsperiode, beskriver hun arbeidene som mer frekkere enn før, mer fysiske.
– Jeg sprenger grenser, sier Dyrnes og røper at arbeidene er resultat etter et kraftig behov for å avreagere.
Flyttet hjemmefra
Som om ikke dette var nok har Dyrnes valgt å flytte hjemmefra. Etter over 40 år som kunstner i Trondheim forlater hun nå byen og flytter til Møre og Romsdal. Her blir hun en av Stangviks 100 fastboende og etablerer seg som kunstner ved Kvenna Kunstverksted i de gamle lokalene til Stangvik Sparebank.
– Jeg tilrettelegger for en ny periode i mitt liv, sprudler Dyrnes og bedyrer at hun selvsagt fortatt vil jobbe, men kanskje nå snu litt på prioriteringene og sette sine egne prosjekt først, deretter utsmykninger og til sist det administrative og politiske. Hvis hun likevel blir spurt om å sitte i styre og verv, er det mulig hun likevel sier ja. Eller også nei.
– Selvfølgelig kan jeg det, avslutter mottakeren av æresprisen anno 2019. – Det ene utelater jo ikke det andre, men jeg trenger ikke ha dårlig samvittighet for noe, jeg har jo stått på!