Må det amerikanere til for å demokratisere kunst? Makkerne Charlie Roberts og Chris Rexroad er to unge kunstnere som har vært venner siden barndommen og samarbeidet i kunstprosjekter siden videregående. Nå driver de en verdensomspennende gruppeutstilling kalt «Got if for Cheap».
Got it for Cheap eller GIFC
De to barndomsvennene driver galleriet o-o LA i Los Angeles og er hjernene bak prosjektet og gruppeutstillingen «Got if for Cheap», eller GIFC, på folkemunne. Det ble arrangert første gang i 2016, og i tillegg til Los Angeles og flere byer i USA, blir kunstnere i land som Belgia, Frankrike, Norge, Danmark og Sverige plukket ut til å delta.
Over 900 kunstnere står på en liste som leverer over 4000 originale kunstverk i alle land der GIFC arrangeres.
– Tanken er at det skal være høy kvalitet på kunsten, og så setter de ned prisen slik at hvem som helst kan kjøpe, forklarer kunstner Marte Bjørndal. Hun og Sofie Vesterøy har begge jobbet hardt før deadline og levert sine kunstverk i tide til Galleri Golsa i Oslo. De representerer GIFC i Norge og har allerede vært med i tre år.
– I fjor hadde vi mer enn tusen kunstnere som deltok og listen har vokst siden, sier galleriet.
Over 4000 originale verker
– Over 900 kunstnere står på en liste som leverer over 4000 originale kunstverk i alle land der GIFC arrangeres, og flere av disse er nye og andre har holdt på lenger. Flere slår gjennom, forteller Bjørndal.
– Det er et genialt og demokratisk prosjekt, supplerer Vesterøy, og forklarer at konseptet har spredd seg til flere land og byer i Europa. – Da blir det sånn at folk har råd til å kjøpe kunst, og her kan de finne noen perler av kunstverk. Standard formater er A4 – de koster 300. Velvet Ropes er også en gruppeutstilling som arrangeres parallelt. Her selges kunst i A3-format som er priset til 1000 kroner, sier hun.
– Hvordan responderer dere som kunstnere på prosjektet?
De to kunstnerne er først og fremst svært glade for å ha blitt invitert.
– Kjempegøy! Galleri Golsa er et topp galleri – ledende i Norge. Det ene er jo at man er glad for å bli valgt ut. Det er ca. 200 kunstnere som er valgt ut i Norge, og det er i overkant av 900 totalt internasjonalt som deltar med kunstverk. Galleriet har også leid en hall i Trondheim hvor de skal kommende helg, så da blir det en ny runde der, forteller Bjørndal.
Norske og internasjonale kunstnere
«GIFCs målsetning er å gjøre kunstkjøp tilgjengelig for alle mennesker og å gi kunstnere en plattform hvor de kan selge verkene sine og bli eksponert til et publikum verden over».
I fjor solgte Galleri Golsa 1200 tegninger av norske og internasjonale kunstnere, for systemet tillater også kunstnere som har fått klarsignal til å delta å kan sende kunstverk til andre land. I et facebook-innlegg fra samme år annonseres pølsesalg i bakgården, og muligheten for å betale med Vipps. På fjorårets Facebook-event har galleriet registrert 2500 interesserte personer, mot 953 året før.
GIFC-konseptet har spredd seg til flere land og byer i Europa. Da blir det sånn at folk har råd til å kjøpe kunst.
– Jeg synes det er så flott at det er et internasjonalt prosjekt samtidig som det er lavterskel. Det minner meg om å gå i en musikkbutikk hvor man kjøper LP-plater. Du blar gjennom ulike kunstverk. Og de er kuratert av galleriet, sier Vesterøy.
Billedkunst i mange kategorier
Høy kvalitet er et kjerneord for den internasjonale gruppeutstillingen «Got if for Cheap».
– Hva slags kunst vil vi se der?
– Jeg har levert tegninger i A4. Jeg begynte å tegne masse da jeg reiste til Rio med kjæresten min, og tegning er noe man kan gjøre underveis. Og jeg synes det har vært så utviklende for maleri og større arbeider. Tegning er helt vesentlig, mener Bjørndal.
– Det kan også være maleri, skyter Vesterøy inn. – Man leverer det man vil bare det er fiksert og ikke montert objekter på. Jeg tror folk har prøvd seg med mye rart, ler hun. Men presiserer at det må være håndterlig for galleriene, den enorme mengden kunstverk som kommer inn. Selv har hun levert en blanding av tegning og maleri.
Marte Bjørndal har levert en serie i A4 som hun har kalt «London drawings / The Project Description». Det er en sort-hvitt-serie i kull, blekk, penn, blyant som hun begynte på i Rio, som har vært jobbet med i London. En abstrakt tegneserie uten dialog der elementer av tegneserie-formatet er tatt ut i A4. I A3-formatene er det kollasjer. Noe hun har gjort tidligere på det hun beskriver på så små flater. De er også en forsmak på en utstilling kunstneren har i vente.
Ærefrykt for oppdraget
Vesterøy gikk tilbake til en serie hun jobbet med for ti år siden, til en karakter som er basert på et Facebook-profilbilde. Serien kaller hun «Priceless», og omhandler det hun opplever som en identitets-krisepreget tid.
Begge kunstnerne kjenner på ærefrykt for oppdraget, og prosessen er den samme som i en hvilken som helst annen utstilling. Spørsmål som «hvem er jeg», «hvem er jeg som kunstner», dukker opp. Eller god tid og deretter tidspress før deadline. Alt kjennetegner prosessen mange kunstnere går gjennom før de skal vise verkene sine. Men nå er altså alle arbeider levert, og klare til å bli eksponert for verden.