Er rosemalingen død? Se, den flyr!

I det nordmenn ønsker å riste av seg folklore og rosemaling for å være moderne og internasjonale, setter det seg svaner ved Mona Stenseth Erlandsens bord. Fordi hun er så opptatt av fugler? På hennes atelier blir fjær til maleri. Og rosemaling gjenoppstår som fremtidens folkekunst.

– Fugler, sier Mona Stenseth Erlandsen og får selve ordet til å fly,  – de er så symbolske og kan representere menneskenes følelser og handlinger. Tenk bare på hvordan kråkene krangler. De holder kråketing, forklarer Erlandsen og lar blikket automatisk seile ut av vinduet på Villa Frednes der hun og mannen har etablert et atelierer og hjem under logoen Emmeselle.

Blå fugl: Under et sju dagers kursopphold på Raulandakademiet i sommer arbeidet Erlandsen med blått. Inne blant ornamentene snek påfugler seg inn. De lange halsene stemte med penselstrøkene. Fjærene likeså.

Du tuller. Rosemaling?

– Utenfor i den store eika, der, ble det holdt et slikt kråketing. Et viktig møte. Agendaen var å gjenfinne maktbalansen. Ikke sant, sier Erlandsen, det hele kan settes i sammenheng med samfunnet, eller kanskje også din høyst personlige fortelling.

Fuglene har også funnet rede i Mona Stenseth Erlandsens kunst. Rettere sagt i rosemaling. Publikum tror hun tuller. Du mener ikke alvor nå, spør de, når hun ærlig svarer på spørsmål om hva hun fordyper seg i nå. 

– Hvem er det i dag som liksom går hen og bestiller seg en kubbestol?
Mona Stenseth Erlandsen

Men hun må forte seg. Rene rosemalingskurs finnes nesten ikke lenger. Ekspertene er gamle. Selv kulturarvens eget akademi, Raulandsakademiet som i dag er en del av Universitetet i Sør-Øst Norge, utdanner ikke lenger rosemalere og klarer knapt å fylle kursene sine.

Transparent: Vivian Grieg Teisner tar tilbake det transparente i rosemalingens uttrykk. I hennes masteroppgave i tradisjonskunst valgte hun å male rett på pleksiglass.

Lurer inn litt folklore

Det vil si, akademiet har gått over til å kalle kurset noe annet. På 80-tallet var de fullbooket. På 90-tallet var antall påmeldte mer skrint. I dag er rosemaling som term nesten litt avskrekkende og noe nordmenn ønsker å ta avstand fra. Det drar dem ned. Mona Stenseth Erlandsen setter det på spissen: 

– Hvem er det i dag som liksom går hen og bestiller seg en kubbestol? 

Dette er også en av årsakene til at Raulandsakademiet ikke direkte svikter rosemalingen, men snarere velger å bake de tradisjonelle kunstarten inn i kurs kalt «Rosemaling og dekorative teknikker».  Kursansvarlig Ann Mari Jore, ler. 

– Ja, vi lurer det litt inn. 

Veggpanel: Rosemaling er ofte dekor på tredjedimensjonale ting. Hva skjer når det flates ut og dertil males på begge sider av en gjennomsiktig flate. Vivian Grieg Teisner har utforsket rosemaling på transparente paneler.

Den tunge fargen

Selve malingskvaliteten kan være en av årsakene til at rosemaling ikke lenger er faste innslag verken i hus eller hytte. Dette er i alle fall Jores teori. 

Jo bedre kvalitet malingen etter hvert har fått, jo sterkere og fastere er den. I følge Ann Mari Jore mister vi med dette den transparente opplevelsen mellom farge og underlag, mellom mønster og treverk. 

Palett: Mona Stenseth Erlandsen er viss på at stilen i Telemark er mer leken, lett og åpen. Likevel er det regler å følge. Når disse er på plass er det lov å lage sine egne versjoner.

– Med metta farger blir det tungt og litt dødt, mener hun og kan vise til kollega Vivian Grieg Teisners masteroppgave i tradisjonskunst fra 2008. I oppgaven har Teisner gått til det transparente ytterpunktet og malt rett på pleksiglass.

Selve malingskvaliteten kan være en av årsakene til at rosemaling ikke lenger er faste innslag verken i hus eller hytte.

Dekoren er foretatt på begge flater slik at maling speiler maling. Med dette arbeidet flyr rosemalingen inn i en ny tid og det er ikke tilfeldig at nettopp Vivian Grieg Teisner er blitt Mona Stenseth Erlandsens læremester. 

Villa Fredens: En delegasjon fra Vesterheim museum i USA, skal neste sommer besøke Villa Fredens og Emmeselle i Porsgrunn. Kunstner Mona Stenseth Erlandsen, har de døpt om til «The Future of Folk Art».

Telemark, kulturens vugge

– Jeg har stor ærefrykt for faget, bedyrer Erlandsen som for nærmere tre år siden flyttet fra Oslo, til Porsgrunn i Telemark og syntes hun måtte sette seg litt inn i den kulturarven som fantes her. 

– Telemark er jo kulturens vugge, mener Erlandsen som fremdeles opplever at rosemaling er tabu. De nordmennene som derimot applauderer, er nordmenn som ikke lenger bor Norge. Spesielt norskamerikanerne er ivrige. Der rotnorske nordmenn sier æsj og stripper hus og hytter for rosemalte trau og tiner, klapper norskamerikanerne sammen hendene og utbryter: 

– Wonderful!  

Solgt: Rosemaling på fat og tiner er ikke lenger sexy og kastes ut av hus og hytter. Men rosemaling på lerret det vil folket ha.

Fremtidens folkekunst

Mona Stenseth Erlandsens snakker av erfaring. Neste sommer får hun besøk av en 

delegasjon fra Vesterheim Museum i USA. I 2020 planlegges nemlig en studiereise med arbeidstittelen «Norwegian Folk art. Looking back, looking forward». Samtidig planlegger Mona separatutstilling med malerier inspirert av rosemalingen. Tanken er å vise kunst som representerer fremtidens folkekunst. 

Erlandsens malerier med eventyrlige fugler og særnorske penselstrøk, har kuratorene rett og slett døpt «The Future of Folk Art». 

Solgt: Rosemaling på fat og tiner er ikke lenger sexy og kastes ut av hus og hytter. Men rosemaling på lerret det vil folket ha.

Maler rosemaling på nytt

Kunstneren blir en smule forlegen. Skulle hun, en ung dame fra Nord-Norge liksom representere kulturarven fra Telemark?  

Hun retter seg opp. Korrigerer egne fordommer. Ja, hvorfor skulle hun ikke? 

– Det er et fantastisk vakkert formspråk, vi kan ikke fortsette å repetere og kopiere, vi kan ikke male noe med en gammel patina bare for at det skal se gammelt ut. Det er bare tull! 

På framskap, hjørneskap og hengeskap, kan prislappen være over 400.000 kr. En rosemalt seng kan koste opp mot 100.000.

Innovasjon til tross, skal visse regler likevel holdes for at man i det hele tatt skal kunne kalle kunsten rosemaling. 

Erlandsen peker spesielt på C og S formene. Bildet skal dessuten også ha en kjerne som motivet sentrifugeres ut i fra. Mestrer du ikke dette, er det rett og slett ikke rosemaling du holder på med. For rosemaling er selvsagt ikke bare rosemaling. 

Verdifull rosemaling: – Kast ikke tier, ølboller og drikkekar, sier hun og oppfordrer eiere av rosemalte klenodier om å oppsøke et auksjonshus slik at ekspertene kan sette en verdi på varen, sier antikvitetshandler Gro Grorud ved Loftet Antikviteter i Oslo. Foto: Annicken Dedekam Råge.

Prises opp i været

Gro Grorud ved Loftet Antikviteter i Oslo har drevet i antikvitetbransjen i over 40 år. Av det som er godt og fint arbeid, mener hun prisen har stått ganske stille de siste årene. Den har i alle fall ikke falt. 

– Kast ikke tier, ølboller og drikkekar, sier hun og oppfordrer eiere av rosemalte klenodier om å oppsøke et auksjonshus slik at ekspertene kan sette en verdi på varen. 

I dag skal det, i følge Grorud, være liten interesse for svære, store kister, men når det kommer til framskap, hjørneskap og hengeskap, kan prislappen være over 400.000 kr. En rosemalt seng kan koste opp mot 100.000. 

Gamle uttrykk vil fornyes: – Interessen for rosemaling har ikke visna helt, mener Ann Marie Jore. Kursansvarlig ved Raulandsakademiet har stor tro på at ornamentene vil leve videre, men kanskje dukke opp som andre utrykk. Foto: Annicken Dedekam Råge.

Ornamenter som nye uttrykk

– Nei da, interessen for rosemaling har ikke visna helt, mener Ann Marie Jore. Kursansvarlig ved Raulandsakademiet har stor tro på at ornamentene vil leve videre, men kanskje dukke opp som andre utrykk. 

Og kanskje var det derfor disse svanene nærmest poserte foran Mona Stenseth Erlandsens den dagen? Var der derfor de viste henne hvordan man napper fjær? Visste de at motivet fortjente et lerret? Kanskje? Kanskje ikke? Med Erlandsens kråker, svaner og påfugler, får uansett rosemalingsteknikken nytt liv. Eller også vinger. 

Close