Anselm Kiefer, en filosofisk og psykologisk kunstner

Hadde det ikke vært for Anselm Kiefer, hadde du kanskje ikke blitt kjent med Lilit. En demon, sier noen. Bibelhistoriens likestilte kvinne, mener han. Dette er bare en liten flik av en massiv argumentasjon kunstneren har å by på i sitt syn på verdensbildet. 


Det er ingen provoserende påstand å si at Eva aldri har utfordret Adam. Men det er ikke godt å forstå hvorfor Gud gjorde Adams liv så fritt for selvutvikling – for det er nærliggende å tro at Evas adlydende adferd er svært sentral i skapelsen av henne.

Med dette utgangspunktet, er det ikke litt hardt å dømme kvinnen før henne – Lilit – og kalle henne en demon? Dette tar Kiefer opp i sitt kunstnerskap og i sær i serien «Lilith’s daughters». 

Nazihilsen: Anselm Kiefer ble født på krigens siste dag i 1945. Det skulle vise seg å bli en traume. Her serien «für Jean Genet».

Ingen egen seksualitet?

Å etterlyse et balansert bilde av kjønnene, gjør vi daglig i samfunnet. Men med så stort fokus på kvinnen, hvor befinner mannen seg? Vil han og skal han forbli bildet på et stakkarslig offer for kvinners fristelse, uten snev av bevissthet om sin egen seksualitet? Visst oppfordrer Anselm Kiefer til å utforske store og interessante spørsmål. 

«Er det mulig å skape kunst i Tyskland etter 2. verdenskrig?»

Slik en kunstutstilling kan virvle opp et hav av tanker og belyse temaer som er lynende aktuelle den dag i dag, setter Anselm Kiefer-utstillingen fokus på sider av etablert moral og tar deg videre med inn på kammerset – eller rettere sagt inn i atelieret – der Kiefer forsker på sin egen historie som tysker, født den siste krigsdagen i 1945. Uttrykkene formidlet i bøker og tresnitt.

Kiefer mente minimalisme også Bauhaus inneholdt et nazistisk autoritært element og var en begrensning for nyskapelsen. Her fra serien «Donald Judd hides Brünhilde».

Flermedial nyekspresjonist

«Er det mulig å skape kunst i Tyskland etter 2. verdenskrig?» Europa er fortsatt lammet etter den tyske nasjonens handlinger. Er det mulig å legge dette bak seg? 

Han ble altså født inn i nyekspresjonismens tid, ikke langt unna navn som Georg Baselitz og Marcus Lüpertz. Baselitz maler, Lüpertz flermedial. Utgangspunktet for en ung tysk kunstner som skulle være relevant var ikke enkelt. Det forelå ikke noen klart svar på spørsmålet. Men diktere, forfattere og kunstnere var opptatt av det samme. 

I 1989 kjøpte kunstsamler Hans Rasmus Astrup «Biblioteket» av Anselm Kiefer. Kunstverket av 196 blybøker i to bokhyller i stål, glass og kobbertråd skulle stå i museet som skulle åpne i 93. Foto: Vegard Kleven.

Utfører nazihilsen

Kiefers første periode har å gjøre med denne tiden og disse spørsmålene. Det er da han lager serien «Für Jean Genet» i 1969. Han tar bilder av seg selv, i nattskjorte, naken, i løse kjortler – men også i tyske naziuniformer på forskjellige steder i Tyskland – og utfører nazihilsen. 

– Først var folk forvirret og i de første årene var det stor tvil om hva Kiefer hadde lyst til å formidle med disse bildene, kledd i tysk uniform i den tyske naturen. Det kom fram at dette var svaret på et dypt trauma. Hans generasjon går gjennom en helt forferdelig periode. De er ikke selv en del av katastrofen, forteller Astrup Fearnley Museets direktør, Gunnar B. Kvaran.

Traumatisert av 2. verdenskrig tar Kiefer tar bilder av seg selv i kjortler, nattskjorte, naken, i uniform og gjør nazihilsen i serien «Für Jean Genet» i 1969.

Kiefer går grundig til verks i kunsten, undersøker Tyskland, går det i sømmene, landet han selv er født i og vokser opp i. Han går inn i krigshistorien, men selv sier han at det ikke går an å konfrontere den. Han må ty til noe større. 

Mangfold av teknikker, lag på lag: «Territories and peoples of our time (A geographical political handbook)»

Et mangfold av tematikker

Det er komplisert: mangfoldet av tematikker og fortellinger som han trekker inn. Helt fra 80-tallet da han besøkte Midtøsten og Israel går han inn i forskningen på store og forskjellige sivilisasjoner og trosretninger som han definerer; de mange forbindelsene som finnes mellom Kiefers arbeid og poesi, myter, sumeriske og bibelske fortellinger, historie, filosofi, kabbala og alkymi.

Kiefer kledd i tysk uniform i den tyske naturen. Det kom fram at dette var svaret på et dypt trauma.

Dypt. Det er følelsesladet. Såre følelser. Maskuline. Kanskje er det den mørke blå og svarte fargepaletten i tresnittene, bruken av natur, mennesket, som bekrefter kunstbøkenes materialitet og estetikk, som dannet grunnlaget for Kiefers første kunstverk. Daglige journalnotater er refleksjoner rundt eget arbeid. Han fordypet seg i litteratur som står sin egen tenkning nær.

Er Lilit, Adams forhenværende og likestilte kvinne en demon, som mange vil ha det til? Kiefer viser kvinnen som erotisk vesen: «Eroticism in the Far East or: Transition from cool to warm».

Ikke akkurat lettbent kunst 

Anselm Kiefers kunst er ikke kunst for den lettbente. Men misforstå ikke. Dette er kunst for alle, slik kunsten er ment å være det. Man får ut av det det man har forutsetning for. Men man får mer ut av den om man har kjennskap til litterære verk, mytologi og verdenshistorie. Selv ønsket han også å bli forfatter. 

«20 years of solitude» viser notater i bøker med sider som inneholder noe skrift, noe forsøk på skisser og blanke ark …

I 1989 kjøpte Hans Rasmus Astrup «Biblioteket» av Anselm Kiefer. Kunstverket av 196 blybøker i to bokhyller i stål, glass og kobbertråd skulle stå i museet som skulle åpne i 93. Astrup ønsket et stort ikonisk verk og planla å kjøpe ett som skulle markere og markedsføre museet.

Alle bøkene i «Biblioteket» refererer til forskjellige naturvitenskapelige forskere som Robert Fludd, som var en fremtredende engelsk paracelsianistisk lege med vitenskapelige og okkulte interesser, også kjent som astrolog. 

Kunstnerisk traume: «The ladder to heaven» er i Astrup Fearnleys eie og bildet viser tydelig hvordan Anselm Kiefer undersøker krigen og en tilbakelagt historie hvorpå han må søke noe større for å forstå den.

Filosofiske og psykologiske bekymringer

Kiefer lager sine helt forskjellige kunstneriske bøker. Utstillingen viser fragmentert hvordan han har adoptert visse temaer og uttrykker endel filosofiske og psykologiske bekymringer i forhold til sin opprinnelse. 

Det er først på 80-tallet at de tyske nyekspresjonistiske kunstnerne blir sett og hørt.

Forbindelsen med Donald Judd, en minimalistisk amerikansk kunstner, representerer en retning Kiefer er i mot. Også Bauhaus, som han mente inneholdt et nazistisk autoritært element og begrensning for nyskapelsen, slik han så den for seg, etter annen verdenskrig.

Anselm Kiefer, «Isis – Osiris» fra 1988 – en serie sort-hvitt-fotografier.

Blir sett på 80-tallet

Det er først på 80-tallet at de tyske nyekspresjonistiske kunstnerne blir sett og hørt. Også på grunn av yngre kunstnere som Martin Kippenberger, at de får internasjonal aksept. 

– Forklaringen kan være at etter 20 år med konseptbasert kunst på 60 og 70-tallet, var det på tide for markedet – ikke minst – å få noen objekter som kunne videreføres.

Derfor er «Bibliotek» litt mer kommersiell enn kunstnerisk. Ikke desto mindre er Anselm Kiefer den kunstneren som får en stor posisjon. Men han er en blanding mellom den konseptuelle kunstneren og den fortellende kunstneren, sier Kvaran. 

Anselm Kiefer, «The sorrow of the Nibelungs», 1974

Trekker tråder

Anselm Kiefer trekker tråder mellom myter, bibelske fortellinger, historie og filosofi. Slik hjelper han deg for eksempel å se gjennom tåkeleggingen og bortforklaringen av mannens makt over kvinnen i verden.

For i møte med Kiefer kan det plutselig stå klart for deg at Lilit er den eneste fullverdige kvinne og menneske, lik mannen i alt. Også i sine seksuelle lyster. Og hva er galt med det?

Utstillingen på Astrup Fearnley Museum står til 15. september.

Close