Butikker, gallerier eller restauranter så å si popper opp fra intet, lever noen dager, en uke. To. Så er den vekk. Popup er flyktighetens prototype og begås gjerne i nedlagte lokaler.
Dette er også tilfelle i Havna, tettstedet i Vestfold, som i virkeligheten heter Nevlunghavn og som lever under slagordet: Sommerstedet som har helårsåpent. Her, på et nes på selve neset, ligger det en tom rekefabrikk. Fabrikken, bygget i 1933, ligner mest en liten smørbukk-karamell og luktet fisk, reker og tang helt fram til 1970-tallet. På det meste var huset arbeidsplassen for 20 kvinner. De pillet reker og la dem i boks. På 80-tallet tok kunsten rekenes sted, men i motsetning til rekene, ble kunsten pakket ut og ikke ned.
Intensitet på kartet
Fra 1983 til 1993 ble dørene åpent for publikum. Vigdis Yran Dahle, nå leder av Marius og Norway, overbeviste innbyggere, turister og ikke minst båtfolket at den gamle rekefabrikken egnet seg både som galleri og industrimuseum.
Etter 10 år reiste imidlertid Dahle til Portugal for å lære fado. I Havna var det igjen ganske stille. Rekefabrikken sa ingenting. En ny kunstner flyttet inn. Denne gangen malerinnen Turid Spildo. Havna fikk galleri og café.
Fiskesuppe på menyen
Siden har den gamle rekefabrikken vært restaurant med fiskesuppe på menyen, den er renovert med tanke på moderne drift, men har likevel mest spilt rollen som tomt lokale med stort potensial. Helt til Bjørn A. Moi, broren til restaurantenes Moi, fikk en tanke som bare poppet opp.
– Jeg er ikke veldig pro kunstutstillinger som strekker ut i langdrag, sier Moi og kjenner popup-trenden mest fra gourmetbransjen. Også innen kunst og kultur tror han på kortere seanser. – Det må gjerne være litt konsentrert ja, sier Moi. – Gjerne ekstremt og intenst.
Tidsaspektet som gir sparket bak
Intenst er også et ord Isabel Blanco benytter når hun nå planlegger utstillingen som ikke skal vare mer enn tre timer. Dette er første gang hun selv står for en slik opplevelse, men har vært publikum hos både Ari Behn, Tor Rafael Raal, Per Heimly og Mikael Persbrandt
– Det fungerte fint, sier Blanco, – Det var spennende og bombastisk.
For å tekkes publikum – men også for å innfri kjøperens ønske om å ta med seg varen med det samme – betale og bære verket med seg hjem, satser Bianco denne gangen på trykk.
– En blanding av originaler og trykk kunne kanskje vært et ideal, filosoferer hun, men vet at hun bare har fire små vegger å boltre seg på. Lokalet er lite. Det er lavt under taket og en hel vegg går med til vinduer.
Grip øyeblikket
Siden utstillingen kun varer i tre usle timer, at det kun er disse 15 trykkene Blanco byr på, mener hun at kunden bør benytte sjansen. Kjenne at nå er det nå. Kunstneren er fra Bergen og uttalelsen får en egen svung med skarrende r-er; –Tidsaspektet gir kanskje kjøperne et spark i ræven!
Popup. Ryktet går
Øyeblikkets eksklusivitet er et tema både innen økonomi og kunst. I 2016 gikk tre studenter ved linjen kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling på Høyskolen i Kristiania, inn i dette feltet og sammen leverte de en bachelor nettopp i tema popup.
Popup er et markedsføringsverktøy, konkluderer de og viser til eksempler der metoden er benyttet for å prøve ut publikum, markedet og kjøpekraften. Deres funn viser at virksomheter som faktisk hadde størst utbytte av modellen, nettopp solgte originale og nye varer av en litt lavere pris. Ved salg av tradisjonelle varer som eksempelvis sko og møbler av ordinær pris, eller også høyere klasse, hadde popup, liten eller ingen effekt.
Et forretningstriks
Ofte er det oppstartsbedrifter som begynner som popup, konkuderer studentene.
– De bruker popup beslutningsverktøy, skriver forskerne, Caroline Haga, Maja Flåen Hansen og Christine Aarsten Kjær, og legger til at konseptet kun eksisterer som utviklingsfase, og ikke forekommer like hyppig i Norge som eksempelvis i Storbritannia.
Likevel konkluderer forskerne med at spesielt nye aktører på markedet kan ha nytte av konseptet, nettopp for å sjekke om både beliggenhet og vareutvalg tangerer etterspørselen. Hvis popup-seansen blir en snakkis, kan stedet av den grunn klare seg bra. Et annet forum som er avgjørende, er ikke overraskende sosiale media.
– Vi har ikke benyttet annet enn Facebook for å reklamere for popup på Rekefabrikken, responderer Bjørn A. Moi. Han mener det er slik det må være. Ryktebørsen på nett er det beste mediet som finnes. Det koster ingen ting.
Vi gjør det annerledes
Facebook gjør underverker, men de tre studentene ved Høyskolen i Kristiania synes likevel å kunne påstå at det Norske markedet er tregere. At vi her ikke impliserer fenomenet som en del av en større markedsføringsstrategi. Som en sluttsats, og på basis av to dybdeintervjuer, Café Nord på Tøyen og Café Lieblig på Grünerløkka, oppfordrer derfor studentene flere til å benytte seg av popup som et identitetsmarkør og forretningstriks. Et grep som fungerer like god for varm kaffe som for fersk kunst.
For joda, Moi på sin side har studert kunstneren Isabel Blancos utvikling gjennom flere år.
– Hun er uredd, maler virkeligheten slik den ser ut inne i hodet sitt og kunsten hennes vil kunne ta av! Thon-hotellet Parken i Kristiansand har samme iver. I fjor engasjerte de kunstneren til å dekorere hotellets vegger.
Risk og reker
Isabel Blanco opplever at hun ikke løper noen risk ved å satse på Rekefabrikken.
– Joda, innrømmer hun, – Det jeg drømmer om er en større separatutstilling.
Kunstnerkollega Camilla Prytz hadde i samme lokaler åpent i kun to timer og solgte 40 ulike verk.
I følge Vestviken24 kan popup vare noen uker eller også måneder. Men Havna er et lite sted og tøffer seg opp til ekstremvarianten. Folk får kjenne sin besøkelsestid. Moi er vert. Blanco stiller med alt annet enn blanke ark. Den blir kort, men likevel lang denne fargeorgasmen. Etter tre timer er det slutt.