Det er den valgte musen Angeline som er interessant i Julie Skarlands (f. 1960) siste utstilling. Hvor kommer hun fra, hvem er hun?
En av Norges fremste motedesignere
Du kjenner kanskje først og fremst Skarland som en av Norges fremste kles- og motedesignere. Hun har tilbrakt mesteparten av karrieren i utlandet. 30 år kan hun se tilbake på, utenfor Norges grense. I 1991 startet hun opp Princess Factory i Paris. Hun åpnet sin første butikk i rue Condorcet i Paris i 1998. Alt dette før hun flyttet til India, New Dehli, og ble der til hun kom hjem til Norge i 2016.
Med CV-en full av internasjonal mote
Julie Skarland bærer en spekket CV full av visninger eller presentasjoner under motemesser i Paris, London, New York, Milano og Osaka i Japan. Likevel påstår hun at hun aldri var en del av motebransjen. Tok kunsten henne før hun kom så langt? Den kunstneriske tilnærmingen til moten har alltid satt henne i fristilt posisjon. Både til moten og til kunsten.
Tidlig tatt av kunsten
Allerede i 1991 hadde hun sin første store separatutstilling Alice in Wonderland i Trondheim på Trøndelang Kunstsenter (nå Trøndelag senter for samtidskunst). Senere er det blitt flere. 2002 – 1991, 11 år i Paris på Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i 2002.
Deretter har ferden gått til Galleri Riis, Bomuldsfabrikken Kunsthall, tilbake på Nordenfjeldske i 2010. Så, i 2014, hadde hun en stor retrospektiv utstilling utstilling på Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design; Paris – New Dehli – Oslo, kuratert av Anne Kjeldberg. Videre til Kunstbanken Hedmark Kunstsenter i 2017, In My Garden. Forbindelsen til hjemlandet har alltid vært der. Hun er innkjøpt i Frankrike og Norge.
Men musen, da. Musen. Hun kom til da klesdesigneren opplevde at det var vanskelig å jobbe med klesproduksjon i India.
En annerledes infrastruktur der gjorde sitt til at Skarland begynte med off couture; å brodere, hekle, veve. Og hun lot seg fascinere av såkalte Velvet Ants, eller rød fløyelsmaur, som er inspirasjonen for Angelines tilblivelse.
Mantra: totalt fristilt
Men i virkeligheten er det Angeline som sørger for at Julie Skarland i dette øyeblikk kan fortsette å være en fristilt kunstner, motedesigner – ja, det er i grunnen ikke så viktig for kunstneren selv hva det er. Så lenge hun får gjøre som hun selv vil.
– Jeg føler meg mindre i bås enn noen gang før, jeg går enda mer egne veier. Kanskje har det noe med at jeg har flyttet, at jeg har brukt tiden til å observere, at jeg nå lander i meg selv, sier hun og kjenner at det faller på plass.
– Men så er jeg også i utvikling hele tiden, sier hun.
Angelines menneskelige egenskaper
Angelines menneskelige egenskaper er begrenset, til tross. Hun er og forblir en klonet hybrid av kvinne og fløyelsmaur. I Rådhusgata står hun stilt opp som på en hvilken som helst catwalk. Derfra ser hun ut på livet i gata, materialisert gjennom 20 miniatyr-dukker. Her skal de se turister og andre kunstinteresserte i øynene og la seg betrakte gjennom sommermåneden juli.
To cocktailkjoler er skapt av resirkulerte gamle kjoler, skjørt, noe vevet, heklet og noe applikert.
Mens Julie Skarland jobber med å tilpasse seg Norge etter nesten et halvt liv utenlands, dveler vi ved musen Angelies mange ansikter – eller mangel på dem – på podiet i Rådhusgata. Det siste kan være like godt, selv når hun er tildelt rollen som både fotomodell og skuespillerinne. Eller kanskje særlig da. Men det gjør henne ikke uttrykksløs. Tvert imot.
Kunst i nøttebrun silke
Kunst oppstår når nøttebrun resirkulert silke møter stoff vevet av stoffremser. To cocktailkjoler er skapt av resirkulerte gamle kjoler, skjørt, noe vevet og noe applikert. Eller heklet, slik Skarlands liv også er som et hekletøy av inspirasjon fra mange verdener.
Østenfor vannet er seks veggtepper – også de vevet av opprevede stoffremser. Trangen til kompromissløs frihet kan av kunstneren oppleves som materie det kan være vanskelig å forsere. En Julie Skarland i tenkeboksen funderer over at det å være kompromissløs ikke er så vanskelig i Paris. Eller i India, der ingen visste hvem hun var.
– Der var jeg også avkoblet som utlending, reflekterer hun og har merket seg at politisk korrekthet preger et Norge. At folk legger bånd på seg for å passe inn, er noe hun har notert seg.
Krysningspunktet mellom kunsten og moten
– Om det er vanskelig? Tja, jeg hører ikke til noen steder lenger. Men jeg trenger det heller ikke. Det er greit. Jeg må gjøre det jeg må gjøre, koste hva det koste vil, sier kunstneren og forteller at hun jobber med prosjekter som vokser frem organisk – ofte uten mål og mening.
– Jeg stiller meg jo spørsmål som «hva gjør du, hva skal det bli»?
En rødhåret muse med navn Angeline
Har den rødhårede musen hjulpet Skarland i å finne krysningspunktet mellom kunsten og moten, mon tro? Hun er uansett deltakeren i utstillingens video og de mange videoer som Skarland har skapt. I tillegg er hun en å sparre med når utfordringene melder seg på – og sist men ikke minst formidleren av det hele.
– Angeline representerer noe fra alle kulturer. Hun manifisterer hvor jeg kommer fra, sier Julie Skarland.