Anorakken mangler en knapp ved hetta. Vi kaster den. For nordmenn er ikke lenger som Askeladden som sparer på det han finner, sparer på det han har. Nei da. NRK Telemark rapporterer at nordmenn bruker 15 milliarder kroner på utstyr i året.
De kaller DNT-merkede stier for catwalk. Ikke bare skal ta oss godt ut i høyden, og noen ganger holder det ikke med Jotunheimen, Finnmarksvidda eller Hardangervidda. Noen ganger må vi vise oss fram på andre kontinenter. Fly frakter oss verden rundt slik at vi kan sanke inn spektakulære friluftslivopplevelser.
Ut med ananas, ut med anorakk
Det er Vestlandsforskning som står for de luftige, men langt fra positive prognosene: Å bedrive friluftsliv er faktisk det tredje verste du kan foreta deg, mener de.
Isbreene, surfeområdene og fjelltoppene lokker. Men jakten på opplevelser får oss ikke bare til å krysse geografiske grenser, vi sprenger også grenser for hva som er forsvarlig med tanke på miljø, utslipp og klimaavtale.
Det må være den hengekøya
Vi ønsker å sette våre fotavtrykk på Kilimanjaro, men på veien dit setter vi stygge fotavtrykk på jorda vår. Ikke bare gjelder dette selve reisen. Ekspedisjonene krever jo også at vi har utstyret i orden. Det må være en sånn og sånn sovepose. Det må være den og den hengekøya.
I Morgenbladets utgave 14. juni, presenterer journalistene Maria Berg Reinetsen og Sindre Indregård begrepet lavutstlippsamfunnet og foretar en praktisk test over hvilke produkter som kan være med oss videre og hvilke som må vike. Ananasen må ut, skriver de. Det samme gjelder blodig biff. Men hva med turfolka?
Lappetekknikk
Hvis turfolket må ut, må produsentene også ut. I følge Tekstilaksjonen havner 52.00 tonn tekstil som restavfall hvert år. Redesigndronningen Jenny Skavland bekrefter at vi kjøper dobbelt som vi faktisk trenger.
Mye avhenger av prisen mener hun. Gjengs tankegang lyder slik: Vi har jo råd, så hvorfor ikke kjøpe?
– Klesprisene er like lave som i 1980, påpeker Skavlan. Det er ikke en unnskyldning for at vi stadig kjøper nytt, men en forklaring.
Tror på høyere priser
Også Are Severin Ingulfsvann førsteamanuensis ved handelshøyskolen NORD tror på effekten av høyere priser.
– Det er mulig terskelen for å kaste ei jakke til 4000 på grunn av en ødelagt glidelås er noe høyere enn for ei jakke til 500 kroner, mener økonomen. Prislappen kan altså føre til at vi også setter høyere pris på varen, behandler den bedre slik at den varer lengre, men også er villige til å ta fram nål og tråd hvis fôret får en flenge.
– Det er mulig terskelen for å kaste ei jakke til 4000 på grunn av en ødelagt glidelås er noe høyere enn for ei jakke til 500 kroner.
Are Severin Ingulfsvann
Ingulfsvann som har kompetanseområde økologisk økonomi og etikk og synes virkelig å kunne se en ny glød innen reparasjon. Skulle du ha glemt kunsten, kan du få hjelp i butikken eller eksempelvis lese boka Ellen Marie Teaker, kona til Farmenkjendisen «Oppfinneren». Hun har skrevet en praktisk reparasjonsbok. Likevel, hva hjelper vel det? Tekstilene er jo allerede produsert og tekstilbransjen er fortsatt synderen bak ¼ av alle sprøytemidlene som anvendes i verden.
Sprøyt, gjenbruk og selvbedrag
For jovisst kan Norrønajakka sys om til et handlenett, men legitimerer ikke også dette kjøp av ny jakke, dertil i årets farge?
– Det kommer jo an på atferd utover dette, mener Are Severin Ingulfsvann.
– Hvis reparasjon, redesign og omsyIing erstatter og reduserer kjøp av nytt totalt sett, da er det nyttig. Men hvis varene vi lager blir et tillegg, eller at man bruker muligheten for å levere inn til resirkulering, remanufacturing og refurbishing for dermed å rettferdiggjøre nye kjøp, da skapes tvert i mot et høyere forbruk totalt sett. Ingulfsvann finner ingen etikk i et slikt mønster:
– Det er ikke bra!
Så jakka passer
Hva da, hvis den nye jakka er produsert nettopp med tanke på både varighet og økologi?
Yngvill Ofstad pressetalsmann fra Bergans mener at det nettopp er dette som er målet. Innen bransjen satses det nå på resirkulerbar polyester, dun og ull, biobaserte tekstiler, økologisk bomull, mekanisk framstilt cellulose.
Videre ramser Ofstad opp tiltak som innfargingsprossesser som sparer vann, det forskes på hvordan vi skal redusere både energi og kjemikalier. Det jobbes også for dyrevelferd og trygge arbeidsforhold hos leverandørene. Som om ikke dette var nok har delingsøkonomien også fått en fot innenfor i bransjen. Utstyr kan leies og utstyr kan lånes.
Abonnementsordninger
Faktisk finnes det også abonnentsordninger. Yngvill Ofstad innrømmer et viss treghet i systemet her. Vi er så vant til å eie. Så vant til å kjøpe eget.
– Å leie friluftsklær er fortsatt en ganske fremmed tanke for mange, sier hun.
Økonomen Are Severin Ingulfsvann ønsker ikke å se helt mørkt på det.
– Hvis man bruker noe gammelt og setter inn nye eller gamle deler for å forlenge levetiden og eller øke attraktiviteten, da er tiltak som eksempelvis Tekstilaksjonen bra for klimaet, mener han. Så gjenstår det bare å se om årets catwalk over Besseggen er en visning i splitter ny polyester, eller også lånt, leid eller reparert tøy.
Are Severin Ingulfsvann bretter ut et turkart i forbruk:
– Kjøp lite, kjøp kvalitet, bruk det lenge, reparer det og bruk det videre. God tur!