– Det er en dyp menneskelig drift, dette med klær. - PLNTY | kulturmagasinet

– Det er en dyp menneskelig drift, dette med klær.

 – Deadstock, sier Harald Lunde Helgesen i  Haik W. – Degrowth sier han videre og legger ut om appropriasjon. Men Harald kan også snakke om uteliggere, Nasjonalgalleriet eller bare om klær. 

Mest snakker han med hendene. Venstre og høyre. Han benytter dem flittig. Fingrene er som knivene i en saks. Hendene illustrerer tak. De illustrerer forbruk. Illustrerer det smale markedet og også et forbruk som han ønsker å krympe.

Alt dette i kontrast til det motebransjen applauderer, for Haik W ser ikke ut til å proklamere salg, salg, salg og halv pris av rød pris. Hos Haik W skal ikke alt bort og erstattes av nytt raskest mulig. 

Tusen og en tanke: Haik W kaster ingenting. Kaster ikke bort tiden. Kaster ikke bort rester. Noen stoff på lageret koster over 1000 kr. pr. meter. Når det er noen centimeter igjen kan kanskje også dette denne biten brukes. En dag.

Tenke før du handler

Som kunde må du gjerne tenke før du handler. Du må gjerne komme tilbake en annen gang. Eller kanskje vil du heller delta på kurs og sy dine egne bukser framfor å plukke ut en som er fiks ferdig? 

– Det er gøy å møte folk, konkluderer Helgesen og sier noe som jo er innlysende, men ikke innlysende likevel. For i tekstilbransjen er det tross alt lettere å drive nettbutikk. Da er det bare å ta i mot ordre. Pakke. Sende. 

– Kundemøter, sier multikunstneren og får det til å høres ut som lørdag, sommerferie, softis og sjokolade. 

Appropriasjon; dette er Harald Lunde Helgesen i Haik Ws verste skjellsord. Det er kopiering av en stil man ellers ikke har et forhold til. Ikke kjenner til roten. En stil som ikke er din, men plukket fra en annen sfære. Fy!

Så mye hadde jeg, så mye ga jeg bort

Men altså også kurs. 

– Vi inviterer, forklarer Helgesen og former armene som en imøtekommende tulipan som han fører opp mot hjerte og lar seg åpne i front av brystkassen. Igjen fristes han til å ty til engelske gloser. 

Som kunde må du gjerne tenke før du handler. Du må gjerne komme tilbake en annen gang.

– Make your own, sier han og joda, han kan jo ikke skjule at han i tre år studerte i Bournemouth i Sør-England, for deretter å flytte nordover i landet, nå for å jobbe med kolleksjoner og kostyme. Det er åtte år siden han kom hjem til Norge. 

På kryss: Designeren Harald Lunde Helgesen og Haik W har en visjon om å jobbe tverrfaglig på kryss av alle sjangre.

Syklubb i Storgata

Butikken i Storgata 36, Oslo, Salgshallen A, Studio C, ligger der det nå er systue, eller også syklubb. Deltakerne får utlevert ferdigklippede biter som dertil er kantet med overlock. Kundens største utfordring er å sette sammen de mønster- og fargekombinasjonene som han aller hun synes mest om. Deretter går man suksessivt til verks. 

Harald Lunde Helgesen smiler litt sjenert. Tar hendene til ansiktet, lar den ene litt tynne T-skjorteskuldra møte øret, får dette med kurs til å virke litt søtt. Uskyldig. Som en morsom liten hobby. 

Tiden og forpliktelsen: Tøyet som henger på gavlene i Storgata 36, Oslo, Salgshallen A, Studio C, er Haik W kolleksjon nr. 20. Et sett er kjøpt inn av Nasjonalmuseet. En rutete dress med hatt. Harald Lunde Helgesen nekter at det legger føringer, men forplikter gjør det. Her fra Oslo Runway og Bik Bok-prisen.

Realitetsorientering

I realiteten handler det om helt andre verdier. 

– Det er en type realitetsorientering, forklarer han, og er ikke er opptatt av at designet egentlig er hans eiendom, at noen skal stjele ideer.

Tvert i mot. Målet med et slikt kurs er dypest sett heller ikke å lære noen å sy akkurat den ene buksa, men snarere lære dem hvor komplisert det i virkeligheten er å få til en fin passform, finne farger som matcher, lommer som sitter rett, en linning som stemmer med midjemål. Alt dette. Når vi ser slik på det er kursene en type bevisstgjøring. Og bak ligger filosofen om å respektere tekstilenes vei fra bomullsplanten, vev, klær som fag og klær som vare. 

Lever ute, er helt in: Harald Lunde Helgesen har lagt merke til noe blant menneskene der ute på gata. De som mer henger enn står. De som doper seg. Kanskje har de ikke så mye penger, kanskje eier de ikke mye, men tid har de og mange av dem kjører en gjennomført stil. De har en helt egen agenda. Et image ingen kan ta fra dem. Her fra kolleksjonen vist på Oslo Runway og Bik Bok-prisen.

Degrowth, vi bygger ned

Når dette er på plass er det Haike Ws idé at kunden vil bære klærne med verdighet, behandle tøyet med respekt og også kunne nøye seg med en slankere garderobe. 

– Nedvekst, sier Helgesen, fingrene på hånden stuper blir en prognose i fritt fall. 

– Det er en systematisk nedbryting av kapitalismen, fortsetter han sindig og stikker i bransjen med tusen knappenåler. På en annen side er dette en av årsakene til at Haik W ikke bare er mote, men også kunst. Designeren lar hendene lande på bordet som to brygger: 

– Som kunst har vi en annen kommunikasjonsflate, å lage kunst åpner for samspill, krysninger av sjangre, klær blir scenekunst og dans blir klær. 

Kunst er en del av hverdagen: – Som kunstnere kan vi jobbe abstrakt, sier designeren som jo også elsket å være konkret.

Nå danser også Haralds Lunde Helgesens blikk. Midt i juli presenteres designet på arrangement Flakkande Røynd, av Jensaløda og Indiefjord, en festival i Indie-popens navn, lagt til Ørsta kommune.

For hvis Haik W bare skulle handlet om mote, ville det for Helgesen være som å havne i fengsel. Da måtte han jaget om interessen til forbrukeren ropt høyt. Priset opp. Priset ned. Solgt ut. Solgt inn. Som kunstnere kan de i stedet dyrke potensialet sitt, være kreative, velge ut og tenke. Bruke tid. 

Ikke definert hva det blir: – Som kunst har vi en annen kommunikasjonsflate, å lage kunst åpner for samspill, krysninger av sjangre, klær blir scenekunst og dans blir klær, sier Harald Lunde Helgesen i Haik W.

Tre uker til deadline

Tid ble det imidlertid lite av i fjor vår da de meldte seg på konkurransen utlyst av Oslo Runway. Harald Lunde Helgesen og Ida Falck Øien, sendte inn søknad, en portfolio, og en liste der de redegjorde for egen motivasjon da de søkte Bik Bok-prisen i 2018. Tre uker før visning fikk de vite at det var med. Og vant. 

Hvis Haik W bare skulle handlet om mote, ville det for Harald Lunde Helgesen være som å havne i fengsel.

– Det er jo ofte når man forter seg at ting går galt, sier Helgesen, men denne gangen var det altså omvendt. Skal vi likevel tro designeren, var tankene sylskarpe. De visste hva de hadde å gjøre. Så var det bare å handle. Klippe. Klippe. Sy. 

Allsidig klesdesigner: – Deadstock, sier Harald Lunde Helgesen i Haik W. – Degrowth sier han videre og legger ut om appropriasjon. Men Harald kan også snakke om uteliggere, Nasjonalgalleriet, eller bare om klær.

– Som kunstnere kan vi jobbe abstrakt, sier designeren som jo også elsket å være konkret. Harald Lunde Helgesen kommer tilbake til kundene. Menneskene. 

Hos Haik W kan de nesten få det som de vil. Produserte klær kan også sys inn. Eller også sys av kunden selv. For selv om Harald ønsker forbruk som sier ned, ned, ned, har han også respekt for at man ønsker seg noe nytt. Harald Lunde Helgesen legger hendene i fanget. Han kunne sikkert like gjerne foldet dem. 

– Det er en dyp menneskelig drift, dette med klær. 

Close