Den norske utestemmen er grønn - PLNTY | kulturmagasinet

Den norske utestemmen er grønn

Hva er den norske fargepaletten? Rødt hvitt og blått? Grått? Neppe. Vi snakker grønt og vi gjør det med utestemme. 

Det grønne symboliserer grøde og langsomhet. Håp, normalitet og sindighet. I trafikken gir det grønne signal om tur og kjør! For Nasjonalmuseet er grønn farge for hyllest. I år vil de løfte fram Europas første landskapsarkitekter og inviterer deg inn, men samtidig ut. 

De første som fikk yrkestittelen landskapsarkitekter var nemlig norske. De ble utdannet på Landbrukshøyskolen på Ås. Med Utstillingen «Utestemme» får publikum anledning til å åpne sansene, se lyset, oppleve skyggene, men også  bli minnet om at det grønne krever tid. Krever planlegging. Krever vann. Krever stell. Akkurat som jorda. Norges miljø-og biovitenskapelige universitet er med. Alle vil de ha det grønt.

De som bygger med grønt: Utestemme er en hyllest til arkitektene som jobber med landskap og grønne lunger.

Arkitektonisk grønt

Også arkitektene satser grønt. 

– Vi trenger det grønne hele året, presiserer arkitekt Cecilie E. Brandal ved Felix arkitekter, og peker på det faktum at fargen her i Norge, liksom tar ferie på vinterstid. Men selv når det grønne er fraværende i naturen, har vi behov for den og kompenserer gjerne med stueplanter og grønne vegger. Ikke bare er det en politisk korrekt farge, fargen gir også en beroligende effekt. – Kanskje nettopp fordi den gir assosiasjoner til skog, blomstereng og sommer, filosoferer Brandal. 

Farger på fasade: Det Nordiske lyset er blått og må møtes med varme farger. Dette mener arkitektene ved Felix og Koi Fargestudio. En bygård trenger jo ikke bare ha en og samme farge. Her: Fasaderenovering av Badebakken i Oslo, et samarbeid mellom Felix Arkitekter, Lund og Slaatto.

Fargespill

Gule og røde fasader finner vi flere av i nord. Brandal bruker det samme argumentet her. I nord har de behov for disse fargene mer enn i sør. Store deler av året er sola borte, ja så trenger menneskene mer gult. Det samme gjelder gylne, varme farger fra gult til rødt. 

– Tradisjonelt er fargevalg styrt av prisen på de ulike fargepigmentene, opplyser Brandal, men det gule, oransje og røde mener hun er mest populært fordi det minner oss om solskinn. Dette skaper igjen optimisme, energi og har vi ikke naturlig lyst rundt oss, ja så lager vi det vel på annet vis. 

Grønt håp: Arkitekt Cecilie E. Brandal ved Felix arkitekter mener vi trenger grønt. Norsk vinter er noe fargefattig, hvis vi da kompenserer med en grønn vegg er det håp.

Lyset er blått

Hvis Felix arkitekter skal trekke fram et spesielt typisk norsk fargesetting, peker de på Badebakken i Oslo. Sameiet ønsket seg her en palett som skulle være fargerik, men bestående av variasjoner. Et hus skulle ikke nødvendigvis bare ha en farge, men flere. 

– Duse farger trenger heller ikke være kjedelige, presiserer Brandal, som tvert i mot. Det er gjerne myke farger som fungere best på fasader. Ja, spesielt her i Norge. Nå blir arkitekten fargeteknisk: 

– Lyset her til lands har mer blått i seg forklarer hun. – Dette må vi tenke på og tilpasse oss når fasader skal renoveres og få ny glød. 

Koi Fargestudio, tidligere Dagny Fargestudio, har i samarbeid med Felix arkitekter også forsket på historiske farger og funnet fram til typiske Oslo-farger. På blokkene i Badebakken med lukket toppetasje har det øvre partiet gått fra grått til varm brun, da dette er en farge som lettere kommuniserer med bygningens detaljer i tre. 

Grønt. Politisk korrekt: – Ikke bare er det en politisk korrekt farge, fargen gir også en beroligende effekt. Kanskje nettopp fordi den gir assosiasjoner til skog, blomstereng og sommer, filosoferer Brandal.

Det grønne skifte

– Grått, sier meglerne. Hvitt sier de videre. Dette er refrenget på nye boligprosjekt. 

Men endelig ser vi en endring. 

– Nei, det sobre og nøytrale trenger ikke være grått hvitt eller svart, påpeker Brandal som synes å oppleve en større anerkjennelse av fargenes effekt, virkning og betydning. 

Fargene endrer måten vi opplever byen på. 

– Vi snakker om en fargerevolusjon, sier arkitekten, men igjen vender hun hjem til det grønne. Grønne tak og grønne vegger. Også innendørs kan det være grønt. Grønn farge kan være et estetisk element for å myke opp de harde flatene på en ellers trist bakgård. Grønt innlemmer naturen i det bygde. 

Utestemme inne: Nasjonalmuseet inviterer til grønn samling der de hedrer foregangspersoner innen norsk landskapsarkitektur. For grønt er ikke bare skjønt, men også viktig. Foto: Frode Larsen.

Grønn labyrint

Tilbake på Nasjonalmuseet inviteres du inn i en grønn labyrint. Fotoer og grafiske illustrasjoner avdekker viktigheten av landskapet rundt oss. Pionerene: Olav L. Moen, Karen Reistad, Torborg Z. Frølich, Rhøne & Strøm og Grindaker & Gabrielen er representert her.  Lavmælte er de kanskje, men like fullt de første som kunne smykke seg med tittelen «landskapsarkitekt». 

Grønn utestemme: Campus Ås, landskapsarkitekt Olav L. Moen, NMBU.

Grønt til topps

For vi er jo ikke kjent for å rope til hverandre i Norge. Bare når vi er ute på tur, hilser vi på fremmede. Selv da sier vi hei så lavt at den andre muligens ikke oppfatter gesten. Også fargene vi omgir oss med reflekterer en viss tilbakeholdenhet. Et snev av Jante. Men hvorfor gjemme seg? 

Nasjonalmuseet gjør det høylytt. Med utestemme. For i Norge utdannet vi de første landskapsarkitektene.  Og med det flagger vi ikke rødt hvitt og blått, fargen vi heiser til topps er grønn.

Close