Sloss fortsatt i regnbuens farger. Er det ikke nok stolthet?

Kunstutstillingen Pride Art har vært stilt ut en hel uke. I fjor ble den besøkt av rundt 20 000 mennesker. Slagordet «I fought therefore I am», står i kontrast til siste ukes medieuttrykk som lurer på om det ikke er nok stolhet nå, om ikke Pride bør roe seg litt? 

Men Frederick Lucius Nathanael har ikke fulgt så nøye med i mediene den siste uken. Han har vært mest opptatt av å passe på at alt går som det skal i det store Pride Art-teltet på Youngstorget i Oslo, stedet hvor mang en politisk agenda har vært satt, demonstrasjon gjennomført eller festtale holdt. I år deltok ca 50 000 mennesker i Prideparaden, 270 000 sto ved siden av og heiet.

I demokratiet er kunstens plass viktig, og ofte den første stemmen som henviser til utfordringer samfunnet bør snakke om, slik som tabuer og kan komme med krasse politiske innspill. Foto av Elena Molnar.

Er det ikke nok Pride nå?

Fra flere mediers hold har man merket seg at spørsmålet «er det ikke nok Pride nå?» har vært stilt. Har en slags kulturelite innfunnet seg med og akseptert at det er et stort og fargerikt mangfold i verden når de lurer på det? Kunstutstillingen på Youngstorget har til og med vært kalt «et loppemarked». En bevegelse er i bevegelse.

– Det er mange i miljøet som sier det blir for mye, hvorfor skal det ta så mye plass, hvorfor skal alt bare handle om oss? Men sannheten er en helt annen, sier lederen for Pride Art. 

PrideArt er til for å sette ytringer på agendaen, være et åpent sted for kunsten og vise den fra kunstnerens ståsted. Her et street art-inspirert verk av Sonja Wangerud.

Tildelt Kunstnerprisen fra Oslo kommune

Kraften fra kledelig slitne, men fattede Frederick Lucius Nathanael, er merkbar. Hans ståsted er ikke til å ta feil av. Her på Youngstorget har han brukt de aller fleste av døgnets timer siste uke, jobber med Pride Arts aktiviteter gjennom året og har fulgt kunstnergruppa Skeive Kunstnere / Pride Art i 13 år. Og i våres kom en velfortjent utmerkelse da Oslo kommune ga kunstnerprisen for 2018 etter innstilling fra kultur- og utdanningskomiteen i Oslo bystyre, nettopp til Pride Art. 

PrideArt viser et svært bredt utvalg kunst og baserer seg ikke på å diktere sjanger. Kunstverk av Bjørn André Langset Gjermundsnes.

«I fought, therefore I am»

Til tross for den politisk korrekte aksepten av lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, interseksuelle og queer-personer er tilstede, og at de som anser seg som de mest vellykket akseptert i miljøene nå kan oppleves å ikke ønske å assosiere seg med arrangmentet, sier Frederick Lucius Nathanael at det er nå det må kjempes. Det er nettopp nå, når bevegelsen er etablert og finner nye former, at det er viktig med stamina, slik tittelen på årets utstilling sier.

– Vi hadde en utstilling på Sørlandet i fjor sommer, og bakgrunnen var da at det nettopp var kommet ut en rapport som sa at 20 prosent av befolkningen der grøsser på tanken av homser. 20 prosent! Det er ti prosent på landsbasis. Og så er det mange hat-handlinger som skjer hele tiden. Homofile blir slått ned i Paris daglig. Mange mennesker lever fortsatt i skapet. 

Kostek Kostel designer lamper av resirkulert materiale.

Bygdepride – det må være trygt

– En artikkel i A-magasinet om bygdepride belyste at opplysning og toleranse kan føre til at LHBTQI-personer blir boende i bygda, hvor de helst vil være – de flytter ikke på grunn av frykt for sin legning. Hva tenker du om det?

– Jeg har flyttet tilbake til bygda i Østfold. Og det som var viktig for meg var at jeg skulle føle det trygt nok. Og det gjør jeg nå. Men jeg insisterer synlighet, slik Pride er, det er min mening at hvis man slutter å være det, så klapper det umiddelbart sammen. Det ser man i mange Europeiske land.

Frederick Lucius Nathanae er leder av Pride Art kunstnergruppa Skeive Kunstnere. Han har vært aktiv i 13 år. I våres kom en velfortjent utmerkelse da Oslo kommune ga kunstnerprisen for 2018 etter innstilling fra kultur- og utdanningskomiteen i Oslo bystyre, nettopp til Pride Art.

Kunstens viktige plass i demokratiet

I demokratiet er kunstens plass viktig, og ofte den første stemmen som henviser til utfordringer samfunnet bør snakke om, slik som tabuer og kan komme med krasse politiske innspill. Kunstutstillingen på Youngstorget er omdiskutert selv i Pride-miljøet. Men Frederick Lucius Nathanael er svært tydelig på hva slags utstilling dette er: 

– Utstilllingen portretterer 115 mennskers kamp for å få være den de er. Deres reise for å finne frihet, mot og identitet til å eksistere. 

– Det høres brutalt ut?

– Skam er brutalt. Det å ikke høre til. Det å være et utskudd, annerledes. Det er veldig brutalt. 40 prosent av bifile kvinner på Sørlandet har prøvd å ta livet sitt. De hører ikke til i homomiljøet engang. Og da er det mange som ikke har lyst til å leve. Men det er mye vakkert her også. Det er mye mening – og så er det mye levd liv, masse farger og en mangfoldig utstilling. 

Bygdepride. Det omvendte aspektet innen kjønn og tradisjon. Q.R.S har fotografert serien om Markus og Tonje.

Lav terskel og høyt under taket

Det er et poeng at terskelen for å delta i utstillingen skal være lav. Formålet er ikke å vise kunst, men ytringer. 

– Det er mange begrensninger som gjør at folk ikke ønsker å vise seg frem på et slikt sted, hvor det kommer 20 000 mennesker og ser. Vi har takhøyde, så jeg tror at det mangfoldet som er representert, er noe man ikke finner andre steder. 

– Vi hadde en utstilling på Sørlandet i fjor sommer, og bakgrunnen var da at det nettopp var kommet ut en rapport som sa at 20 prosent av befolkningen der grøsser på tanken av homser, forteller Nathanael.

Skeiv kunst i fokus

Sjangermessig finner man alt mulig på utstillingen. Men alt går under kategorien «skeiv kunst» fordi utstillingen ikke er kuratert slik man gjør i institusjoner. Likevel jobbes det mye med å sette kunsten sammen på en meningsfull måte. På Pride Art er det kunstneren selv som bestemmer hva som skal stilles ut. Og skeiv er den fordi den er påvirket av kunstnerens ståsted. Det gjøres minst mulig for å sensurere eller begrense uttrykket.

– Utstillingen utfordrer nok mange rammer, men den er så åpen nettopp fordi vi opplever hver dag at mennesker mener at vi er feil mennesker, sier Nathanael. 

I demokratiet er kunstens plass viktig, og ofte den første stemmen som henviser til utfordringer samfunnet bør snakke om, slik som tabuer og kan komme med krasse politiske innspill. PrideArt er et åpent forum for de aller fleste slags ytringer. Kunstverk av Werner Kling.

Riktig eller galt menneske, noen styrer unna

Han undrer seg over at samfunnet dømmer hva et riktig eller galt menneske er, eller riktig og gal kjærlighet. Nettopp derfor er ikke utstillingen en opphøyd autoritet som dømmer hva som er profesjonell eller uprofesjonell kunst. 

– Vi ønsker at flest mulig vanlige mennesker skal komme inn her og bli berørt, kjenne seg igjen og bli utfordret. 

Pride Art er straks over for denne gang. Og kanskje er det mye ståk og støy og dragdronninger i spektakulære kostymer som får mye oppmerksomhet denne uken. Så mens kronprinsparet besøkte Pride denne uken, kunne nettavisen melde at KrF-toppene styrte unna.

Close