Målrettet klesdesign. Demokratisk visning. - PLNTY | kulturmagasinet

Målrettet klesdesign. Demokratisk visning.

Esmod-studentene er klare. Spente. Hvordan blir mottakelsen? Forsommeren tilhører studentene. Nylig så vi visningen til avgangsstudentene i kles- og kostymedesign på KHIO. Denne uken var det diplomstudentene på Esmod sin tur. Vi så målrettet design presentert i en demokratisk ramme, også her under åpen himmel.

«Design» er et viktig ord som Norge vil tvinges til å ta sterkere stilling til i årene som kommer.

«Design er et internasjonalt begrep som både betegner skaperprosessen av en gjenstand eller et produkt med tanke på formgiving og funksjon, og selve resultatet av denne prosessen», definisjonen finner du på Wikipedia. En viktig forutsetning er å forstå arbeidet som nedlegges når studenter finner veien ut i kreative bransjer. Som klesdesign.

Esmodvisningen gikk under åpen himmel når diplomstudentene viste sine avgangskolleksjoner for 2019. Her antrekk designet Enoghayin Uwagboe.

Fremtidens klesdesignere

Det er ikke meningen at du skal gå med plaggene du ser på runway. Det som betyr noe, er at elevene, når de tegner, utvikler og syr en kleskolleksjon, viser hvordan de tenker og skaper. Hva gjør dem til interessante designere?

De tolv designerne Masoumeh Rasaei, Diana Aria, Ragnhild Lundby, Sandra Holdal Hansen, Martine Østby Solberg, Charlotte Knutsen, Pegah Afifi, Danielle Heide, Marianne Fjelltun, Enoghayin Uwagboe, Tuva Prøis, og Shayma Aria er gruppen som utgjør årets Esmod-avgangsstudenter. Visningen vitnet om distinkt idéutvikling og spennende verdi- og veivalg.

En stor del av Norges fremtid ligger i såkalte kreative yrker. Det er på tide at vi begynner å ta alvoret innover oss. Design er viktig.

Gullnålen gikk til Martine Østby Solberg, juryens pris for beste konsept til Ragnhild Lundby, for beste design: Sandra Holdal Hansen og beste modellisme Masoumeh Rezaei og publikumsprisen, stemt frem i sosiale medier, gikk til Tuva Prøis på 10 000 kroner. Klesdesignbransjen er hard konkurranse fra første dag.

Shayma Ariais kolleksjon har fått navnet Lillith og er inspirert av ulike religiøse strenge regler for kvinner. Koder fra historien er brukt.

I tillegg til nevnte utdanninger vises produktdesign-utdanningen på Oslo Met også i disse dager. Vi har allerede nevnt Kunsthøgskolen i Oslo eller Bergen, som også utdanner folk som skal jobbe innen produksjon av design – produkter som skal være bærere av norsk identitet i fremtiden, som klær, møbler og arkitektur, for å nevne noe.

Esmod diplomstudent Martine Solbergs antrekk viser fylde og lek med materialer og bevegelse.

Mote er best som demokratisk visning

Motevisning er spektakulært. Esmod-visningen ble i likhet med visningen på KHIO, holdt utendørs. I år samarbeidet Esmod med Aker brygge, og flere hundre personer var møtt frem for å ta kolleksjonene i nærmere øyesyn. En storskjerm sørget for at ingen ble holdt utenfor. En demokratisk visning på alle måter. Men det er viktig å huske at mote ikke bare er underholdning.

Diplomvisningen forteller om studentenes evne til å tenke anerledes og likevel snakke til en målgruppe. Håndverk blir også vurdert. Her antrekk fra Charlotte Knutsen som har latt seg inspirere av greske gudinner.

Hvilke designprodukter skal ta plass i butikkhyllene?

Vi må holde et skarpere øye med hva som skjer i landet vårt. Siden all form for produkt- eller klesproduksjon ble nedlagt på 60- og 70-tallet, har vi mistet kontakten med våre egne merkenavn. Kvaliteten verden opplever at vi skaper, men ikke er i stand til å levere. Eller kommunisere.

Vi har latt internasjonale, og særlig danske merker prege våre butikkheng de siste tiårene. Skal disse 12 nyutdannede gjenskape den norske identiteten?

Strikk er alltid aktuelt i Norge. Designet av Marianne Fjelltun.

Norge kan være konkurransedyktige

Vi sliter med å se at Norske virksomheter faktisk er i stand til å produsere sine egne merker. Forbrukerne uteblir. Så lenge kronen står lavere i kurs en Euroen, går det helt fint å være konkurransedyktig. Men hvor blir norske investorer blir av – hvor er Statens støttende stipender eller oppstartskroner til klesproduksjon?

Rå linjer, og materialer. Pegah Afifi viste en interessant stil med flotte detaljer, nesten et slags tegneseriepreg over uttrykket, sterk identitet.

Omlag 70 millioner gis over statsbudsjettet til utvikling av norsk design årlig. Det er rart at man ikke finner det attraktivt å begynne å bygge en solid norsk klesindustri.

Tuva Prøis har gått for blanke materialer og fikk oppmerksomhet og pris for et helhetlig konsept.

Om å ta makten i egne hender

Motebransjen er full av mystikk og bærer makt til å få oppmerksomhet, til å få gjennomslag. Bli sett opp til. Mest av alt er mote et innflytelsesrikt språk som kan brukes til å sette lys på nye verdier. Slik vi liker å gjøre det på norsk. Slik vi gjenspeiler vår identitet. Vi går våre egne veier. Det oppleves positivt.

Den norske særegenheten er en styrke når det kommer til å definere den norske identiteten. Mote er makt og innflytelse. Hvorfor ikke satse på det?

På Esmod-visningen denne kvelden snakkes det om å følge sine drømmer. Men en utdanning innen klesdesign noe av det tøffeste yrket man kan velge. Det kreves dedikasjon, en enorm innsatsvilje for å få en kolleksjon opp og stå.

Diana Aria hadde skapt interessante plagg der snitt inspirert av kvinnekroppen sto i fokus. Hun hadde også tenkt «ut av boksen».

Da Burberry brant klær for tre millarder

Er det drømmer vi følger – klesindustrien er verdens fjerde industri – med detaljhandel på førsteplass. Det er en bransje som påvirker like sterkt som den forurenser.

Da Burberry for kort tid siden brant opp klær for nærmere 320 millioner kroner i fjor, for å holde merkevaren oppe og slippe å selge dem på salg, gikk det sjokkbølger gjennom mediene. Skal du bli klesdesigner med respekt for deg selv må du ha skikkelige holdninger, riktige verdier.

Martine Solberg var førstemann ut i visningen på Aker brygge som gikk under åpen himmel. En demokratisk visning hvor forbipasserende fikk anledning til å se hva diplomstudentene på Esmod hadde gjort dette året.

De siste årene har det skjedd store holdningsendringer i hos forbrukeren, så mye at vi nå snakker om å få håndsydd plagg etter mål. Det gir bedre kvalitet, bedre bærekraft. Et bedre miljø, mindre søppel. Klær må vi fortsatt ha, så hvorfor ikke satse på god design og bærekraftig – gjerne lokal – produksjon?

Ragnhild Lundby mottok pris for …. De neste klesdesignerne er nå på vei ut i verden for å bidra med viktige endringer i en befengt industri.

Dersom årets tolv klesdesign-studenter uteksaminert fra Esmod, kan engasjeres i en klesindustri som ønsker endring, kan forbrukere slutte å bekymre seg over miljø og mennesker som misbrukes i en vanvittig bransje. Det ville være å innfri en drøm.

Close