Frontmann Mads Gjetmundsen og gitarist Iver Tandsether snakker med oss om det å synge på kav Toten-dialekt, og fremfører en akustisk versjon av debutlåta «I Min Boble». Trykk på play-knappen for å høre.
Gjorde regnværet til solskinn
– Jeg følte faktisk at jeg var i min egen boble, der jeg satt med gitaren og skrev låta. Livet mitt føltes kaotisk, og ting skjedde rundt meg uten at jeg helt klarte å få det med meg. Men så bestemte jeg meg for å snu den følelsen til en kjærlighetssang, hvor jeg inviterer noen til å bli med og leve i bobla mi, og dele virkeligheten sin med meg, sier Gjetmundsen.
Ordene fra munnen til den 22-årige sangeren kler ham godt. Han er munter, tilstedeværende og energisk. Akkurat den typen man ser for seg kan lage solskinn ut av regnværet. Med seg i studioet vårt har han gitarist Iver Tandsether. De to er en del av en fem manns besetning, men leverer likevel en solid fremføring av debutlåta «I min boble». Kun med gitar og vokal.
Lånte penger av bestemor for å spille inn EP
– Det er bedre å skylde penger til bestemor som lager boller til deg enn å skylde penger til en lånehai som knuser kneskålene dine om du ikke får betalt med en gang, ler Gjetmundsen.
– Det er bedre å skylde penger til bestemor som lager boller til deg enn å skylde penger til en lånehai som knuser kneskålene dine om du ikke får betalt med en gang.
Frontmannen sin beskrivelse av det å starte band fra bunnen fremstår svært ærlig og direkte. Igjen noe som kler sangeren fra Toten veldig godt.
– Det er ikke lett å si nøyaktig når en ferdig EP kommer, for det hele står rett og slett på når man har penger til å fullføre produksjonen helt. Men så å si alt er innspilt, og det er nesten bare miks som gjenstår, fortsetter Gjetmundsen.
Psykedelisk inspirert visepop
– Vi finner nå bare noen som reker rundt til å spille synth, siden vi ikke har dedikert synthist i bandet. På innspillingen vår er det delvis trommeslageren vår Ola og studioteknikeren som spiller, forteller Gjetmundsen.
Fra litt over halvveis ut i «I Min Boble», begynner voldsomt fyldige synth-akkorder å fylle lydbildet mer og mer, til du føler at den søte visepop-låta får en slags psykedelisk inspirert finale. Alt flyter utover, og det er nøyaktig slik bandet ønsket det. Gjetmundsen understreker at han er veldig fornøyd med teknikeren, som han mener var veldig på bølgelengde med bandet da de var i studio.