Skal vi tro kulturhussjefen ved Bølgen kulturhus i Larvik, Andreas Gilhuus, er det lekende lett. Nesten for enkelt. Teknikken har ligget til rette lenge. Gilhuus er nesten litt forlegen, men også stolt. Nå tar andre kulturhus kontakt med han. De vil vite hvordan dette gjøres, hva det koster, hva som må til. Til høsten, på en større arrangement der administrasjonen fra 120 kulturhus samles, er strømmetjeneste en viktig post på programmet. Men for Bølgen kulturhus startet det med dans. Startet som trøst.
Dans til trøst
Hvert år har den lokale danseskolen juleforestillinger i kulturhusets storsal. Studio Nille består av 600 elever i alderen fire til 90 år. I år ble det også satt opp en vårforestilling. Selve temaet var kanskje ikke så lysegrønt. Kanskje ikke det letteste. Trøst sto på agendaen og kunstnerisk leder Kaja Lauten bygget sammen en toakter med unge dansere som av ulike årsaker trengte trøst. Ville ha det. Ville ikke ha det. Trengte det, men løp fra det. Som bindeledd ble det benyttet opplesning av dikt, samt videosnutter og intervju med barn som uttalte seg om når de ville trøstes, hva som hjalp – alt fra alenetid til plaster på såret.
Andreas Gilhuus benyttet anledningen. I denne forestillingen som ble vist to kvelder i mars, deltok 300 barn. Hvert barn har anslagsvis to sett besteforeldre. Noen flere. Noen av disse igjen var med høy sannsynlighet på sykehjem og ikke i stand til å troppe opp å på kulturhuset i egen person. Hva med å strømme litt trøst?
Ikke bare inn, men ut
Den Norske Opera kan dette med strømming. Allerede i 2012 ble Nøtteknekkeren sendt til 12 kulturhus i Norge. Bølgen Kulturhus var et av disse. Helt fra husets åpningsdag for nøyaktig 10 år siden, har man, 10 lørdager i året, sendt operaforestillinger fra The Met i New York.
Strømmetjenesten har dog foregått via parabol og et litt mer ustabilt system.
– Er det snø og storm holder det ikke, innrømmer Gilhuus og kan fortelle om ganger de har vært oppe på taket for å måke snø, men har dessverre likevel ikke kunnet motta sendingen.
Teknikken har ligget til rette lenge. Gilhuus er nesten litt forlegen, men også stolt. Nå tar andre kulturhus kontakt med han. De vil vite hvordan dette gjøres.
At Bølgen ikke bare skulle motta strømmetjenester, men også la dem strømme ut, viste seg å være nesten litt for lett. Løsningen lå så og si oppe i dagen.
– Kommunen abonnerer på infokanalen GET, opplyser Gilhuus og viser til et lukket nettverk med muligheter for å vise lokale hendelser. Hittil har teknikken ikke vært utnyttet til annet enn direktesendinger fra 17. mai. Vel og bra, på dette viset har eldre og syke fått sjansen til å – fra sofaen, godstolen eller sykesenga – fått muligheten til å delta, kjenne igjen barnebarn, lytte til hornmusikken og trampe takten.
Sanntidens verdi
Om de eldre forstår at sendingen krever høy grad av teknologi spiller mindre rolle, heller ikke at deres sykehjem er ett av de åtte sykehjemmene i Larvik som akkurat nå kan se det samme på skjermen.
– Det er øyeblikksopplevelsen som teller, opplyser Øyunn Vågslid Lindheim. Hun er livsgledekonsulent i Larvik kommune og har vært til stede på sykehjemmene under sendingene og vet at både pasienter og ansatte har glede av å ta del av opplevelsen. Samtidigheten skal ikke underdrives mener hun.
– De kan få en følelse av at de er der. Opplevelsen bli særs sterk når artisten eller konferansieren sender en hilsen til publikum som sitter ved TV-en. Med dette blir også titterne koplet på, de er invitert, de er her og nå. Når eller hvis slektninger kommer på besøk til samme kveld eller dagen etter, har de sett det samme, kan prate om det og diskutere, opplyser Lindheim.
Sammen i kulturopplevelsen
Kulturopplevelsen blir et samtaletema, et tema som kan virke samlende, engasjerende og på dette viset utvide varigheten av selve forestillingen eller konserten. Lindheim vektlegger det kollektive aspektet, men legger til at opplevelse blir tilpasset hvert enkelt individ. En dag kan de se på sendingen på TV i eget rom, eller de kan lokkes ut i fellesrommet for å ta del i hendelsen der. Kanskje også bli servert vafler og kaffe.
– Det er høye forventninger foran et slikt tilbud, opplyser livsgledekonsulenten og forteller at tilbudet også er til glede for de ansatte. Mange av pasientene er ganske demente, innrømmer hun, – men det handler likevel om nye inntrykk, farger, bevegelse og musikk. Alt dette er elementer som kan løfte et gammelt sinn.
Full sal og full TV-stue
Av hensyn til sanntidens verdi, men også sykehjemmenes rutiner for legging, vil det alltid være noen arrangement som egner seg bedre enn andre.
– Helst må vi satse på tilbud som går før klokka 21.00. Dette sier Nils Fredrik Lysebo, kommunikasjonsrådgiver i Larvik kommune. Under oppstarten av Larviks strømmetjeneste har Lysebo vært kontaktsjef for helse og omsorgsetaten. Gilhuus legger til at artistenes eller kompaniets agent selvsagt må godkjenne ordningen. Han legger til at de færreste artister nok ville gå med på et slikt tilbud hvis det ville gå ut over billettsalget.
Publikum kommer uansett
Gilhuus ser ut til å regne på det og fastslår: – Jeg tror ærlig talt ikke det tar så mye av publikumskapasiteten. Kulturhussjefen tar konserten med Sivertsen og Eggum som eksempel. Disse artistene har en trofast lytterskare som vil komme på konsert uansett. De trekker fulle hus! Så hva gjør det da om de kan nå enda flere? Et publikum som likevel ikke kunne vært til stede? Nils Fredrik Lysebo leker med tanken, han er enig i at strømmetjenesten ikke må bli en sovepute og unnskyldning for at folk blir hjemme, men med dette tilbudet kan kulturen nå flere og kanskje dem som trenger den aller mest, mennesker med psykiske lidelser.
Her kan det lukkede systemet GET bli en utfordring, men andre muligheter bør kunne være til stede. Hva med betalingsløsninger?
En strøm av muligheter
– Vi må forske litt på dette videre, slår Andreas Gilhuus fast og annonserer at Bølgen kulturhus’ neste kulturstrømming er koret St. Olaf Chior fra Minnesota. Tilbudet vil appellere til nordmenn med slektninger i USA, musikkinteresserte med hjerte for amerikansk spirituals, samt klassikere som Bach, Mendelssohn og Grieg.
– Musikk har magisk kraft og en god virkning på pasientene, fastslår Øyunn Vågslid Lindheim og refererer til lege Audun Myskja.
– Via rytmer skaper musikk felleskap og vekker minner. Livsgledekonsulenten kan videre bekrefte at direktesendinger ikke på noen måte utkonkurrerer personer, besøk og andre kulturtilbud til sykehjemmene. Fortsatt kommer Beate med gitaren for å spille skillingsviser og mane fram allsang, fortsatt kommer Einar for å lese høyt, fortsatt vil de få besøk av den Kulturelle spaserstokken.
På Bølgen Kulturhus startet det med Dans til trøst. Slik fortsetter det. For kulturen er som kjærligheten, den blir ikke tom, men vokser jo mer den brukes. Som flimmer, som farger, som toner, som minner og trøst.