Tradisjonelt sett tenker vi kroppen som materie. Sjelen som abstrakt. I moderne tid er også menneske og natur to adskilte enheter. Men allerede på 1600-tallet gikk den engelske filosofen Margareth Cavendish mot dette skillet mellom kropp og sjel, materie og mentalitet.
Kropp er også bevegelse, mente hun, og slik som kroppen kan være sanselig og abstrakt, kan sinnet – som kroppens motpart – være materie.
I Trondheim i juni arrangeres en konferanse der Cavendish metafysiske og naturfilosofiske dogmer debatteres og diskuteres. Som en oppvarming åpner Kunsthall Trondheim i mai utstillingen «mind moves with matter, body blends in to space». Den står frem til 18. august.
Alle objekter har mentale egenskaper
Tittelen kan være vanskelig å oversette og utstillingens kurator Helena Holmberg, ber oss rett og slett la det være. Mer viktig er samlingens innhold og hvordan Cavendish setter sitt fingeravtrykk på det hele. Hennes tanker gikk i mot det tradisjonelle dualistiske verdensbildet og mer i retning panpsykisme, nemlig en antagelse om at alle ting har en form for mentalitet. Alle objekter har både fysiske og mentale egenskaper mente filosofen. Med dette utgangspunktet er kropp og rom ett og sjel og kropp det samme.
Leiren kan trykkes flat, presses, knas, den kan kjempe imot og man kan kjempe med den.
En kropp er også natur og kan derfor forvitre i takt med katastrofene vi ser i verden i dag. Som en reaksjon må flere mennesker flykte fra eget bosted. Oversvømmelse, kraftige vinder og alt for høy temperatur, kan være årsaken til dette. Andre kropper blir skadelidende grunnet sult, tørke eller påføres livsstilsykdommer. Paradoksalt nok er skadene i bunn og grunn skapt av mennesket selv.
Katastrofeleire
Brit Dyrnes bidrag «tilstand» kan leses som et eksempel på dette.
– Mine verk er laget i en tidsperiode på ca. to år, forteller kunstneren og kan vise til en hendelse der et menneskebarn kollapset og ble syk av alle verdens katastrofer.
Med dette mener Dyrnes å si at verden er ved å ta nye veier, at jorda er i endring og at dette også nødvendigvis påvirker oss mennesker.
Lenge har vi kanskje ansett oss som herskere, som ledere, som en skapning ut over naturen rundt oss. Det har vært snakk om natur. Og oss som menneskeart. Men i tråd med Cavendish, er også denne dualismen falsk. Mennesket er natur. Men å erkjenne noe sikt, kan i følge Dyrnes, oppleves som både skummelt og brutalt. Å erkjenne noe slikt vil kreve noe av oss.
– De valgene vi gjør kan true jorda, fortsetter Brit Dyrnes og spør: – Men er vi villige til å ta høyde for konsekvensene? Hun gir oss svaret. Nei! – Mye kollapser rundt oss og tilbake står vi uten krefter til verken å ta imot de katastrofale følgende, ei heller strekke oss til å forstå hva som egentlig skjer. Dyrnes synes snarere å se at menneskenes reaksjon, ikke er panikk, men resignasjon. En slags maktesløs.
– Tar vi alt innover oss, kan vi fort bli handlingslammet.
Den sårbare leiren
Maktesløshet kan føre til kollaps, mener kunstneren som på dette viset påpeker hvor sårbare vi mennesker er – hvor tappet vi blir av alle inntrykk, nyheter, katastrofer på katastrofer.
Leire er Brit Dyrnes uttrykk.
– Leire er et materiale som er både kraftfullt og sårbart, forklarer hun og bruker leire som en metafor for følelser. Leiren kan trykkes flat, presses, knas, den kan kjempe imot og man kan kjempe med den. Materialet kan settes sammen, dekonstrueres, man kan bygge med det, rive i det, skjære i, stryke over det og samtidig vise sinne. Spesielt når leiren skal brennes, vises leirens sjel, eller som Cavendish kanskje ville sagt det: leirens mentalitet. Leiren tåler mye, men har også grenser. Den blir hard av varme, men har også et bristepunkt.
Tilstandens tidsalder
Tilstand er Brit Dyrnes’ gjennomgående tema. Alle hennes verk har fått denne tittelen. Som kunstner ønsker hun å undersøke hva som påvirkes av materialet. Er det bare hun som formgiver, mulighetene i selve materien, atmosfæren, temperaturen eller glasuren? Alt dette?
Hele tiden konsentrerer Dyrnes seg om leirens råhet, men samtidig leirens skjørhet.
Lenge har vi kanskje ansett oss som herskere, som ledere, som en skapning ut over naturen rundt oss.
– Leire er et naturmateriale med alle sine begrensninger, muligheter og utfordringer, presiserer hun og mener det er hennes mandat å både kjempe med og i mot materialet, kjenne på egne krefter, leirens styrke og deres felles sårbarhet. En ting er likevel evnen til å bli kjent med materialene, en annen like verdifull oppgave er å som kunstner kjenne på et ansvar, mener Dyrnes.
Uansett hva du er har du et ansvar
– Om du er kunstner eller hva du enn er, har du et ansvar for verden vi lever i, sier hun og peker spesielt mot de kreative yrkene. – Med vårt språk og evnen til å formidle, har vi en oppgave å bevisstgjøre, sette ord på tanker, tydeliggjøre et budskap, lufte tanker, være kritiske til strukturer og politiske handlinger.
Så knar hun en klump leire. Det er sinne i bevegelsene. Og ro. Leiren er materie, men har også en indre kraft. En mentalitet. Et sinn. «Mind moves with matter, body blend in to space».